Marte Michelet slår tilbake: – Uforståelig at de gjør dette til en krig

– Har jeg tatt feil, skal jeg ordne opp i det. Alle sakprosaforfattere er avhengige av sin troverdighet. Jeg tar ikke lett på feil, understreker Marte Michelet.

For en knapp måned siden kom den 300-siders boka «Rapport frå ein kritisk gjennomgang av 'Hva visste hjemmefronten'» av Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen (se ved siden av).  Forfatterne mener at faktafeil og misvisende kildebruk undergraver  hovedkonklusjon i Michelets bok «Hva visste hjemmefronten: Holocaust i Norge. Varslene, unnvikelsen, hemmeligholdet» (2018): At hjemmefronten i Norge fikk forhåndsvarsel om jødedeportasjonene 26. november 1942, men sviktet de norske jødene.

Dagsavisen skrev i går om fagkonsulentene på Michelets bok, som mente at kritikken fra Berggren/Bruland/Tangestuen måtte tas alvorlig.

- Avsporende

«Rapport frå ein gjennomgang...» har ført til en opphetet diskusjon, og hittil har Michelet svart skriftlig på kritikken.

– De tilbakeviser ikke mine hovedfunn. Gjentatte ganger kommer de med fullstendig avsporende innvendinger som de presenterer som alvorlige feil. Det er ikke hold i anklagene de retter mot min bok, sier Michelet om Berggren/Bruland/Tangestuen, i intervju med Dagsavisen.

KOMMENTAR: Pusse Salomons snublestein

– For meg er det fortsatt helt uforståelig hvorfor de gjør dette til en krig. Vi burde ha det samme målet – å belyse de norske jødenes skjebne under andre verdenskrig best mulig, sier Michelet.

– På et overordnet nivå mener jeg at denne motboka er blitt til på et svært snevert premiss. Målet var å finne feil i min bok. Og mens de tre har lett etter feil, har de gransket mer enn jeg hadde kapasitet til alene, og gjort svært interessante funn, som jeg mener styrker mine konklusjoner.

– De har funnet nye kilder, blant annet tidligere upublisert materiale om den tyske varsleren von Moltkes forhåndskunnskaper, om profittmotiv for å hjelpe jødiske flyktninger, og negative holdninger til jødene blant motstandsfolk. Helheten i boka deres gir et vesentlig bidrag til historieforskningen om jødene og hjemmefronten, sier Michelet, og konstaterer:

– Vi kunne vært allierte i denne utforskningen. Det er synd at de i stedet for å forske med åpne øyne og stille åpne spørsmål har låst seg i en motbok, der målet er å finne feil hos meg.

«Forfalskning»

I debatten som har gått etter «Rapport frå ein kritisk gjennomgang ...» er Michelets arbeid blitt kalt bl.a. «sjusk», «brunbeising av fortida» og «systematisk forfalskning» i den offentlige debatten.

DEBATT: Michelets bok ble tatt på alvor - la det samme gjelde boken som reiser tvil om hennes funn

– Jeg synes det er påfallende hvordan slike omtaler får løpe løpsk, ikke minst på ytre høyre-nettsteder. Jeg kan ikke forholde meg til hvordan andre kritikere løper videre med det Berggren/Bruland/Tangestuen skriver. De kommer ikke med slike ekstremt usaklige anklager. Jeg forholder meg til den faglige kritikken Berggren/Bruland/Tangestuen har lagt fram. Den går det an å svare på, sier Michelet.

Forlaget Gyldendal har forsvart boka, blant annet i debatt på Dagsnytt 18 sist uke. Michelet understreker at hun gjerne møter til debatt, men at hun bor i Stockholm og dermed er forhindret fra å komme til Norge.

– Jeg er helt åpen for å møte i debatt. Men jeg er i Stockholm, og det er koronarestriksjoner på reise. Den mest konstruktive veien videre nå er en utfyllende skriftlig imøtegåelse, som jeg arbeider med. Den publiseres i Prosa, som har gitt meg rause rammer for omfanget.

Michelet varsler svar på konkret kritikk først gjennom en aviskronikk, så i en omfattende artikkel i Prosa, medlemsbladet for Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening.

– I Prosa skal jeg gå grundig gjennom hvorfor jeg mener kritikken fra Berggren/Bruland/Tangestuen bommer på nesten alt. Og jeg har skrevet en kronikk der jeg går løs på flere av eksemplene fra Berggren/Bruland/Tangestuen. Som Gunnar Sønsteby og stengingen av ruter for jødiske flyktninger, og antallet jødiske flyktninger sammenlignet med antallet studenter som flyktet, som var et tema på Dagsnytt 18.

LES OGSÅ: – Dette kan ikke stå igjen som oppsummeringen av Marte Michelets bok (+)

– Der imøtegår jeg det kritikerne har framstilt som alvorlige feil. Jeg synes kritikerne mine her har gjort et svakt arbeide. Fordi de gjør sitt beste for å finne feil hos meg, tar de feil selv.

Dagsavisen skrev i oktober at flere avsnitt i boka, tilsvarende en halv side tekst, er fjernet i pocketutgaven som kom i sommer. Dette ble gjort før motboka fra Berggren/Bruland/Tangestuen, understreker hun.

– Min bok er blitt usedvanlig grundig gjennomlyst, avsnitt for avsnitt, side for side. Jeg er ikke redd for å gjøre rettelser. Det ødelegger ikke troverdigheten til en fagbok om den blir endret i nye utgaver. Særlig når det er kommet fram ny informasjon. Under den intense debatten som har fulgt boka mi, har jeg fått hundrevis av henvendelser, ofte med vesentlig ny informasjon, understreker Michelet.

Kritikerne reagerer: - Ubehagelig måte å møte vår kritikk på

Forfatterne av «Rapport frå ein kritisk gjennomgang...» reagerer på uttalelsene fra Marte Michelet, og understreker at de gjerne møter henne til debatt.

– Vi har ikke gått til krig. Vi har dokumentert alvorlige feil i en sakprosabok, innenfor en veletablert kildekritisk tradisjon. Det må være rom for å gjøre dette uten å bli stemplet med polariserende merkelapper, sier Elise Berggren. Hun svarer på vegne av de tre forfatterne av «Rapport frå ein gjennomgang av 'Hva visste hjemmefronten'», som er forelagt uttalelsene fra Marte Michelet i intervjuet over.

Elise Berring Berggren. Foto: Dreyers Forlag

– Marte Michelet gir oss ros for å komme med faglig kritikk uten det hun kaller «usaklige anklager». Vi håper Marte Michelet kan gjøre oss samme tjeneste tilbake, sier Elise Berggren.

– Hun anklager oss for hypotesebekreftende metode, som er alvorlig for en historiker, og hun assosierer vår kritikk med ytre høyre. Det er en ubehagelig måte å møte vår kritikk på og fremmer ikke et godt debattklima, mener Berggren.

Hun er masterstudent i historie ved Universitetet i Oslo, og skriver masteroppgave om manglende tilbakeføring av jødiske eiendommer under krigen. Bjarte Bruland er statsstipendiat med doktorgrad i historie på Holocaust i Norge. Mats Tangestuen er historiker og faglig leder ved Jødisk Museum i Oslo. Marte Michelet uttaler til Dagsavisen at hun og de tre forfatterne «burde ha det samme målet».
– Vi forsker på norsk-jødisk historie, norsk antisemittisme og det norske Holocaust. Dette er det vi jobber med hver eneste dag. I og utenfor denne boka. Vårt mål er å fremme forskningen på dette feltet og å formidle kunnskapen om denne historien.

Les også: Nytt angrep på Marte Michelets hjemmefront-bok: - Svært mange feil

– Målet med vår bok var å gjøre en grundig gjennomgang av «Hva visste hjemmefronten», ikke å finne feil. At vi skal ha gjort noe annet enn å forske med åpne øyne, er en alvorlig anklage som Michelet må begrunne, sier Berggren, som i sin bacheloroppgave bl.a undersøkte historiker Ragnar Ulsteins intervjuer med motstandsmenn som hjalp jødiske flyktninger under krigen. Ulsteins intervjuer er blant hovedkildene i Marte Michelets bok.

Etter utgivelsen av «Hva visste hjemmefronten» arrangerte UiO og HL-senteret et åpent debattmøte med Marte Michelet og en rekke av hennes kritikere, hvor blant andre Mats Tangestuen og Bjarte Bruland deltok. De tre forfatterne er åpne for å møte Michelet til en ny runde debatt.

– Vi stiller gjerne til debatt, i enhver form. Å møtes ville vært konstruktivt. Vi er åpne for alt, sier Berggren.
– Vi har gjort det tydelig at det vi ønsker er debatt om våre funn. Ved flere tilfeller i denne debatten er vi blitt stemplet og tillagt motiver. Vi ønsker å diskutere det empiriske materialet. Det er slik et fagfelt drives framover, gjennom diskusjon og kritikk. Det må også være mulig i offentligheten, sier Berggren.

– Det er mulig å føre en diskusjon om noen av våre empiriske funn innenfor rammene av daglig avisdebatt. Vi har lagt fram eksempler på våre funn i flere aviskronikker, uten at Gyldendal eller Michelet har svart på fem på noen substansiell måte ennå.

– Vi har grundig dokumentert omfattende og alvorlige feil som viser at flere sentrale konklusjoner i Michelets bok i liten grad har dekning i kildematerialet. Det er positivt å høre at Michelet nå vil rette opp i feil, men mange av feilene er det ikke mulig å rette uten at flere av hennes konklusjoner må forlates, mener Berggren.

– Vi ser fram til Michelets artikkel i Prosa og håper den kan bidra til å bringe debatten inn på rett spor. Vi har tiltro til at det etterhvert kan bli en konstruktiv debatt om våre funn.

[ DEBATT: «Vi  kunne vært allierte» - Marte Michelet svarer ]