Marte Michelet jobber fortsatt med å svare kritikerne

Årets første utgave av tidsskriftet Prosa ble denne uka sendt i trykken uten noe bidrag fra Marte Michelet.

Den omstridte forfatteren har varslet at hun ville svare på anklagene om omfattende feil i «Hva visste hjemmefronten: Holocaust i Norge. Varslene, unnvikelsen, hemmeligholdet» (2018) gjennom en artikkel i Prosa, medlemsbladet for Norsk Faglitterær Forfatterforening.

I slutten av januar ga Michelet beskjed om at hun ikke ville rekke deadline for Prosa 1–21.

– Det kommer så fort jeg er klar. Men dette tar tid. De har hatt to år på seg, sier Marte Michelet til Dagsavisen, med henvisning til boka «Rapport frå ein gjennomgang av 'Hva visste hjemmefronten'», av Holocaust-forskerne Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen.

Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen. Foto: Dreyer forlag

Forfatterne mener at faktafeil og misvisende kildebruk undergraver hovedkonklusjonene i Michelets bok: At hjemmefronten i Norge fikk forhåndsvarsel om jødedeportasjonene 26. november 1942, men sviktet de norske jødene. Michelet har avvist kritikken, men varslet at hun vil gjøre en ny gjennomgang av bokens omtale av grenselosene tilknyttet Carl Fredriksens Transport.

«Kunne vært bedre»

«Jeg er i gang med å skrive en lang artikkel til fagtidsskriftet Prosa der jeg vil imøtegå de sentrale anklagene deres, grundig og detaljert (...) Der vil jeg også gå nøye gjennom alt som har med Alf Pettersen, Carl Fredriksens Transport og økonomien i flukten å gjøre, slik flere har etterlyst. Jeg er enig i at min bok kunne vært bedre på dette punktet» skrev Michelet i en kronikk publisert i flere norske aviser 27. november.

Les også: Fjernet flere avsnitt i ny utgave av Marte Michelets hjemmefront-bok

Om det kommende tilsvaret forteller Michelet:

– Jeg har jobbet fulltid med dette i flere måneder. Jeg forholder meg til originalkildene og går gjennom hver enkelt detalj i motboka. Det er ingen annen måte å gjøre det på.

– Det blir ett detaljert og langt tilsvar som publiseres på nett, og ett mer reflekterende essay for Prosa. Begge deler trengs, sier Michelet til Dagsavisen.

Søndag deltar Marte Michelet på Bergen internasjonale litteraturfestival. I programposten «Barnebarnas blikk på krigen» intervjues Marte Michelet og Simon Stranger av HL-senterets leder Guri Hjeltnes.

Arrangementet går digitalt. «Måtte det gå to generasjoner før Noreg var klar for nettopp desse historiene frå krigen?» heter det i presentasjonen av arrangementet.

Etterkommere varsler søksmål

Etter utgivelsen av «Rapport frå ein gjennomgang av ‘Hva visste hjemmefronten’» varslet en gruppe etterkommere av personer omtalt i boken at de krevde boken trukket tilbake, og ville gå til rettslige skritt mot Gyldendal forlag, med John Christian Elden som advokat.

Etterkommerne mener at Michelets bok henger ut motstandsfolk og grenseloser som profittdrevne menneskesmuglere, skrev NRK. I midten av januar hadde Elden og etterkommerne hadde et møte med forlaget Gyldendal, skrev Klassekampen.

«Møtet skjedde på vårt initiativ fordi vi ville ha i gang dialog. Vi er fornøyd med at vi klarte å få til dette, fra vårt ståsted var dette et godt og viktig møte» opplyser Gyldendals forlagssjef for sakprosa Reidar Solberg til Dagsavisen.

Les også: Forlag trekker ungdomsbok som siterer Marte Michelet

På spørsmål om det er påpekt feil i Michelets bok som vil bli endret i eventuelle nye utgaver, svarer Solberg:

«Vi jobber videre med gjennomgangen. Det er for tidlig å si om og i tilfelle hva slags endringer det blir. Om det blir nye opplag må vi også komme tilbake til, men da er det naturlig at vi har tatt med eventuelle endringer».

Advokat John Christian Elden vil fortsatt ikke utelukke rettslige skritt. Til Dagsavisen kommenterer Elden: «Vi har fått løfte om at alle feil vil bli rettet, og er i dialog med forlaget, som har fått innspill herfra over de ulike omfattende feil. Vi holder det åpent om det er nødvendig å gå til retten, men så lenge vi i prinsippet er enige, håper vi at retten ikke blir neste arena».

Marte Michelets første bok «Den største forbrytelsen» (2014) handlet om deportasjonen av de norske jødene.Av de 2.100 norske jødene før krigen ble 773 norske jøder deportert til tyske dødsleirer i 1942-43. Hovedaksjonen skjedde 26. november 1942, da 529 jøder ble innbrakt og sendt med skipet Donau, de fleste til Auschwitz. Bare 38 av de deporterte norske jødene overlevde. Filmen basert på «Den største forbrytelsen» hadde premiere 1. juledag 2020.