Bøker

Marianne mistet mannen sin – har skrevet bok for å hjelpe andre unge kreftrammede

Da mannen hennes ble kreftsyk, savnet Marianne Hertzberg flere tips for unge med kreft. Nå har hun skrevet boken hun selv savnet.

Marianne Hertzberg har skrevet og illustrert «Bok for unge kreftrammede», som tar for seg veien fra diagnose til friskmelding.

Hertzberg driver Illustrasjonshuset i Drammen og er utdannet grafisk designer og illustratør. Hun forteller at hun startet utdannelsen sin med å lage et hovedfag om billedbøker for barn om død, og at hun har vært innom litt forskjellige krevende temaer som illustratør. Da hun hørte om prosjektet «Bok for unge kreftrammede» gjennom organisasjonen Ung Kreft, ville hun bidra til å sette fokus på fakta og erfaringer rundt temaet.

– Mannen min døde av kreft for syv år siden, og da satt jeg med det materialet som fantes av bøker for unge kreftrammede. Dette inspirerte meg veldig til å lage noen tips. Da jeg hørte om denne boken, tenkte jeg at denne boken, den skal jeg lage, sier Hertzberg og fortsetter:

– Jeg har selv hatt et ønske om å få denne boken skrevet, og så har jeg også kanskje litt forståelse for hva kreftrammede går gjennom, selv om jeg aldri kan sette meg helt inn i det selv.

Les også: Fremskynder Manglerud bad (Dagsavisen+)

Basert på både fakta og erfaringer

Organisasjonen Ung Kreft står bak «Bok for unge kreftrammede» og Hertzberg fikk altså oppgaven med å lage den. Dette har hun gjort ved hjelp av erfaringer fra ti personer som selv ble rammet av kreft i ung alder.

– Jeg har jobbet både med tekst og illustrasjon, og jeg har samarbeidet med disse unge menneskene som har bidratt til boken med sine erfaringer rundt kreft. Vi har hatt et par helger hvor vi har vært samlet og snakket om hva som trengs i en slik bok, forteller Hertzberg.

###

Marianne Hertzberg jobber med en illustrasjon til boken. Foto: Linn Hertzberg.

Ifølge Hertzberg en dette en faktabok med innslag og sitater fra en referansegruppe på ti personer som selv ble rammet av kreft i ung alder. Blant temaene som tas opp er tips og råd til hvordan man kan forholde seg til kreften, fertilitetsbehandling før kreftbehandling og senskader etter endt behandling.

– Det vi har prøvd å få til er å lage en bok hvor det står alt man burde visst da man fikk kreftdiagnosen. For de aller fleste vil fortsatt mye være usikkert, men her har vi i hvert fall tatt bort de usikkerhetene som ikke trenger å være der, sier Hertzberg og legger til:

– Det er en tykk bok med fakta om kreft, og så kommer det sitater fra referansegruppa innimellom for å myke opp det hele - det er også en bok om de store spørsmålene og om følelser. Den er rettet mot aldersgruppen 15 til 35 år, men vi har valgt å fokusere mest på de yngste mellom 15 og 20 år.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Usikkerhet som tærer på

Hertzberg sammenligner bakgrunnen for boken med situasjonen vi er i nå med koronaviruset – og de mange som føler utrygghet og usikkerhet i forbindelse med dette. Vi vet ikke hva som skjer, og det finnes ingen fasit som sier hva vi skal gjøre – eller hva resultatet kommer til å bli.

###

Hensikten med boken er ifølge Hertzberg å gjøre det litt lettere for unge å forholde seg til kreftsykdom. Foto: Linn Hertzberg.

– Det er litt det samme når man sitter i en situasjon hvor man får kreftdiagnosen – det er usikkert, og det er den usikkerheten som kan gjøre at man sliter veldig mye. Så det å få en håndbok som forteller det vi i hvert fall vet ut ifra fakta og andres erfaringer kan gjøre det lettere å forholde seg til sykdommen, sier Hertzberg.

Les også: Lærer Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. Nå er saken hans avvist av Høyesterett

– Jeg visste veldig lite om kreft

Susanne Bergum (26) fra Kristiansand er en av de ti unge kreftrammede i referansegruppa som bidro til boken med sine erfaringer. Bergum forteller at hun ble diagnostisert med lymfekreft i 2014.

– På denne tiden var jeg nettopp ferdig med utdannelse og skulle inn i arbeidslivet. Jeg hadde ikke fått noen familie enda, og jeg visste veldig lite om kreft.

Marianne Hertzbergs illustrasjon av Susanne Bergum da hun var kreftsyk.

Marianne Hertzbergs illustrasjon av Susanne Bergum da hun var kreftsyk. Foto: Ung kreft.

Bergum forteller at hun var heldig og fikk en kreftkoordinator som hadde mye god kunnskap, og som fortalte hvor hun kunne henvende seg for å snakke om alt som var vanskelig.

– Ellers var det veldig lite tilbud om folk man kunne snakke med. Det er veldig mange kreftrelaterte temaer som er vanskelige å snakke om for eksempel sex og kreft, det å leve med kreft og det å skulle dø av kreft. Alle disse er temaer man liksom ikke kan prate med vennegjengen om.

Les også: Avlyser barnetoget 17. mai

Ville bidra for andre som trenger det

Susanne Bergum ble introdusert for Ung Kreft et par år etter at hun fikk diagnosen. Her fant hun en arena hvor hun møtte personer som var i samme båt – om ikke helt i samme båt, så i hvert fall med mange av de samme erfaringene.

– Da tenkte jeg at jeg ikke var alene. Det var Ung Kreft som tilbød meg å dele min historie i denne boka, og det takket jeg ja til. Det er fint med en bok hvor man kan lese om andre i samme situasjon – det er nok flere som meg som trenger det, sier Bergum og tilføyer:

– Dette er jo ikke er en håndbok som forteller hvordan kreft fungerer da det er forskjellig for alle. Men det er en bok som forteller om ting jeg selv gjerne skulle visst da jeg ble syk.

– Det finnes hjelp

Ett av temaene Bergum ville få frem i boken var dette med fertilitetsbehandling før man starter med kreftbehandling. Cellegift og stråling kan gi nedsatt fertilitet eller infertilitet, men når det gjelder kvinner kan man enten fryse ned et befruktet egg eller eget eggstokkvev for å bevare fruktbarheten.

– Dette var ikke noe jeg fikk beskjed om før jeg satt med cellegiften i årene. Dette er også litt tungt for meg i dag – det er ikke noen garanti for noe. Derfor var dette veldig viktig for meg å få frem i boka. Og det at det finnes hjelp – man må bare vite hvem og hvor man skal spørre.

Les også reportasje: Mannen som studerte for hardt for Nav (Dagsavisen+)

Også vanskelig å bli frisk

Bergum ble friskmeldt i desember 2019 og jobber nå som helsefagarbeider. Hun forteller at det er litt blandede følelser rundt dette med å være frisk – på den ene siden synes hun det er veldig deilig å være tilbake i hverdagen med jobb og rutiner, men på den annen side føler hun seg ikke som seg selv lenger.

###

Hertzbergs illustrasjon av referansegruppa som bidro til boken med sine erfaringer. Foto: Ung kreft.

– Det er litt blandede følelser ja, og dette pratet vi også om i referansegruppa. Man blir liksom overlatt til seg selv, også skal man kjempe seg tilbake til hverdagen. Det som har vært vanskelig for meg er å kjenne på det at jeg ikke kan komme dit jeg var før kreften – jeg er ikke den samme personen. Også er du er redd for at kreften skal komme tilbake. Og du føler seg utakknemlig for at du ikke er takknemlig for at du lever.

Depresjon og senskader

Marianne Hertzberg forteller at det er et eget kapittel i boka som handler om det å bli friskmeldt og følelser rundt dette.

– Altså når man slutter behandlingen, men fortsatt ikke er i form. Man har mobilisert over så lang tid, og så er man friskmeldt – men man føler seg jo fortsatt helt elendig. Da er det lett å gå inn i en liten depresjon.

Ifølge Hertzberg fokuseres det mest på barn og voksne når det kommer til senskader etter kreftbehandling. Gjennom boken får hun også trukket frem hvordan dette kan påvirke unge kreftrammede som overlever.

– Denne gruppen begynner å bli veldig stor, og de overlever jo også veldig lenge – da får disse senskadene et nytt ansikt. Hvordan ser dette ut etter 20 år eller 40 år? Dette har det ikke blitt forsket mye på. Så dette er også nevnt i boka – hvordan man aktivt skal jobbe i forkant for å begrense disse senskadene.

«Bok for unge kreftrammede» er utgitt av organisasjonen Ung Kreft, og kommer ikke for salg – men den er tilgjengelig for unge kreftpasienter og helsepersonell, i tillegg til at den kan kjøpes gjennom Ung Krefts nettsider.

Mer fra Dagsavisen