Kultur
Maria Bonnevie spiller fram desperasjonen i «En sporvogn til begjær»
Vi kastes mellom livsbegjær, desperasjon og skjørhet i «En sporvogn til begjær» på Christiania Teater, i en klassiker med fire sterke skuespillerprestasjoner i sentrum.
Maria Bonnevie og Trond Espen Seim bidrar til sterke skuespillerprestasjoner i «En sporvogn til begjær» på Christiania Teater.
Fredrik Arff
De amerikanske tragediene fra etterkrigstiden har de siste årene vært satt opp hyppig på Oslos institusjonsteatre. Bare i fjor kunne vi se både Edward Albees «Hvem er redd for Virginia Woolf?», Eugene O’Neills «Lang dags ferd mot natt» og Arthur Millers «Alle mine sønner» på ulike hovedstadsscener. Tennessee Williams’ «En sporvogn til begjær» fra 1947 har også vært å se på flere norske scener med ikke altfor lange mellomrom. I 2019 ble stykket satt opp på både på Oslo Nye Teater og Grusomhetens Teater, og i fjor kunne man se det på Rogaland Teater.
Når stykket nå settes opp på privatteatret Christiania Teater, er det med rutinerte Marit Moum Aune i registolen og Maria Bonnevie og Trond Espen Seim i ledende roller. Dette har blitt en klassisk og velspilt forestilling som ikke utfordrer eller provoserer, men som belyser stykkets menneskelige drama på rørende vis.
Maria Bonnevie som Blanche DuBois
