Havrettsminister Jens Evensen og hans statssekretær Arne Treholt i gladere dager på 70-tallet, vel hjemme etter fiskeriforhandlinger i Moskva. Evensen reagerte voldsomt da han i januar 1984 ble fortalt at Treholt var arrestert for spionasje.

Mannen som ble sviktet

For første gang får vi vite hvordan tidligere havrettsminister Jens Evensen opplevde sviket da hans nære medarbeider Arne Treholt ble avslørt i norgeshistoriens største spionsak.

 

«Det er sant – han er arrestert som spion», gjentok stemmen i telefonrøret denne skjebnesvangre dagen i januar 1984. Men den da 67 år gamle Jens Evensen greide likevel ikke å få NRK-korrespondent Einar Lundes ord til å gi mening. Hjernen hans sto liksom stille. Det hele ble for absurd. Skulle hans nærmeste medarbeider gjennom 15 år, Arne Treholt, mannen som nærmest var som en sønn for ham, være arrestert? Mistenkt for å være spion for Sovjetunionen? Samtidig som de to i lang tid hadde forhandlet på Norges vegne om havressurser og delelinjer – med nettopp sovjetrusserne?

Treholt tilsto

I Berit Ruud Retzers bok som lanseres i dag, «Mannen som gjorde Norge større», fortelles det at Evensen nå ble helt rasende.

«Dette er bare tull! Holder du meg for narr?» sa han i telefonen.

NRK-journalisten forsikret at det dessverre var sant. Han begynte å lese opp fra telegram, men Evensen avbrøt ham: «Dette er slett ikke sant. Dette er ufattelig. Det kan overhodet ikke være tilfellet». Men journalisten fortalte at Treholt hadde blitt arrestert på Fornebu, med graderte dokumenter i kofferten, på vei for å møte en KGB-agent i Wien. «Hvis dette er sant, da står min forstand helt stille», sa Evensen. «Om dette virkelig er sant, er det så forferdelig at jeg ikke vil snakke om det. For meg er dette bare tull!», sa Evensen som akkurat da befant seg i Dar-es-Salaam i Tanzania. Han begynte straks på den lange flyturen hjem til Norge, fortsatt overbevist om at det hele måtte være en gigantisk misforståelse. Hans første tanke var at han ville hjem «for å hjelpe Arne».

«Alle» visste

Senere kom et nytt sjokk, da Evensen fikk vite at Treholt faktisk hadde tilstått, og at flere sentrale skikkelser rundt ham selv og Treholt gjennom flere år hadde visst at Treholt var mistenkt for spionasje, hevdes det i Retzers bok. En ting var selvsagt personer i overvåkingspolitiet, men det var flere som visste. Som blant andre Evensens egne kolleger i den Ap-regjeringen han satt i på 70-tallet: Statsminister Odvar Nordli, utenriksminister Knut Frydenlund og justisminister Inger Louise Valle. Evensen fikk også vite at han selv hadde blitt overvåket. «Hun (Valle) måtte gå rundt og vite at en som satt i regjering, fortsatt var under observasjon 24 timer i døgnet. Men jeg ble aldri underrettet, nei», sier Evensen til Retzer i boka. «Det kommer jeg aldri over, jeg kommer til å være fornærmet i resten av mitt liv, og jeg er blodig krenket av disse drittsekkene».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vondt for Evensen

– Hadde de orientert Evensen, ville han nok avsluttet samarbeidet med Treholt umiddelbart. Da ville det kanskje heller ikke blitt noen «Treholt-sak», sier forfatter Berit Ruud Retzer til Dagsavisen.

Evensen sier det selv i boka: «Sannsynligvis var de redde for at jeg ville lage et voldsomt bråk, redde for å miste muligheten til å ta Treholt på fersk gjerning. I så måte var deres antakelser riktige».

Likevel var det vondt for Evensen å være den som ikke visste, i tillegg til at han grublet mye over Arne Treholts motiver for å gjøre det han gjorde. Noe av det første Evensen fortalte Retzer i 1993, var at han var plaget av et stadig tilbakevendende mareritt: Han var alene i en mørk kjeller, og sakte, sakte ble det lysere og lysere.

«Så mye mer»

– Men likevel, det er en grunn til at jeg har kalt boka mi «Mannen som gjorde Norge større», og ikke: «Mannen som hadde en spion ved sin side», sier Retzer til Dagsavisen.

– Evensen var så mye mer enn bare en mann som følte seg sveket av en nær medarbeider. I sin karriere var han blant annet av de aller første som på 60-tallet forsto hva oljen ville bety for et lite, fattig land som Norge. Han var også den fremsynte og visjonære havrettsministeren som på 70-tallet sørget for at Norge fikk sin 200 mils økonomiske sone, slik at vi fikk råderett over fisk, olje og gass. Og han var i mange år en respektert folkerettsdommer i Haag, sier Retzer.

Trakk seg tilbake

Bokutgivelsen har tatt sin tid, men for første gang kan vi lese hva Jens Evensen fortalte Retzer om hvordan han opplevde det store spionsjokket i 1984. Hun jobbet som frilansjournalist i Haag i Nederland da de tilfeldigvis ble kjent i 1993, og intervjuet og førte samtaler med ham i perioden 1993 til 1996. Etter Treholt-sjokket trakk han seg tilbake til Nederland og jobben som folkerettsdommer i Haag.

«Jeg er ferdig med norsk presse», sa Jens Evensen.

Men i 1993 var han altså villig til å stille opp i intervjuer med journalist Berit Ruud Retzer, som opptrådte i rollene som både venn og nysgjerrig journalist. Meningen var at det skulle bli bok av det. Noen år senere ville Evensen likevel stoppe boken, av årsaker Retzer mener er sammensatte. Retzer ga likevel ut en bok om Evensen på eget forlag i 1999, men da uten avsnittene basert på intervjuene om hans opplevelser av Treholt-saken.

Døde i 2004

I 2004 døde Jens Evensen, og først nå, i forståelse med en av hans sønner, gir Retzer ut boka der hun både forteller om hans innsats som politiker og jurist. I tillegg lar hun altså også Evensen fortelle hva han tenkte i 1984. Han ble aldri forsonet med Arne Treholt. «Om jeg ville hilse på Arne om jeg traff ham på gaten? Nei, det ville jeg ikke», sier Evensen i boka. «Men kom han til meg og ba om tilgivelse, ville jeg slippe ham inn».