Mange veteraner, mange gode utfordrere

August står på trappene, bokhøsten er for lengst i gang. I år er det mange veletablerte forfattere med mange bøker og litteraturpriser på CV-en fra før som kommer med ny bok.

Allerede fredag denne uka kommer Ketil Bjørnstads «Tyvetallet», som er femte bind i hans syklus «Verden som var min», med en bok per tiår han har levd. Denne gangen handler det mye om å bli far i godt voksen alder, noe Bjørnstad aldri hadde sett for seg skulle skje.

Han tar dessuten for seg hendelser nær og fjern, som Åsta-ulykken her hjemme, og 11. september-terroren i New York og Islands økonomiske kollaps der ute.

Roy Jacobsen har truffet mange lesere hjemme med trilogien om Ingrid Barrøy og oppvekstromaner som «Seierherrene». I vår hadde han også uventet suksess med sitt bidrag i antologien «Det felles eide», der hans varme fortelling om morens ukjente sider ble trykket opp i et eget bind, «På randen av Vigeland».

Les også: Like bra som terapi

I høst samarbeider Jacobsen med sin ektefelle Anneliese Pitz om «Mannen som elsket Sibir», en roman basert på den tyske naturviteren Fritz Dôrries (1852–1953) erindringer fra livet som sommerfuglsamler i Øst-Sibir.

Thorvald Steens «Det siste fotografiet» er en frittstående oppfølger til «Det hvite badehuset» fra 2017. En mann har en arvelig muskelsykdom som gjør at han trenger rullestol, samme sykdom som også faren og broren hadde.

Men moren har alltid nektet å snakke om dette. Hvorfor? Steen koker ned en vanskelig tematikk til en samtidig både luftig og kompakt roman om taushet, skam og familiefølelse.

Kjartan Fløgstad fortsetter sin krast intelligente fascisme- og kapitalismekritikk fra de fire foregående romanene sine i «Due og drone», som åpner med tvangsevakueringen av Finnmark i 1944.

Hanne Ørstavik skriver om kjærlighet og kunst i «Roman. Milano», som handler om en kvinne som har flyttet til Italia for å bo sammen med en mann hun nylig har møtt i Oslo. Og Tore Renberg skriver i den frittstående romanen «Ingen tid å miste» om to ulike kvinner som forenes av hver sin sorg.

Les også: Suget etter et barn

Oslos feirede skald Lars Saabye Christensen kommer med tredje og avsluttende bind i trilogien «Byens spor». I «Byens spor: Skyggeboken» dukker forfatteren selv opp, kreftsyk og klar for et tilbakeblikk på eget liv og virke, i tillegg til at Maj Kristoffersen og hennes familie følges videre gjennom seksti- og syttitallet.

De to første bindene i trilogien har vært musikalsk finstemte hyllester av Oslos folk og gater, det er neppe grunn til å frykte at tredje bind er dårligere.

Den tilsynelatende aldri hvilende, evig aktuelle Maja Lunde har solgt ut opplag på opplag av bok etter bok både her og i det store Utland de siste par åra, det være seg julefortellingen «Snøsøsteren» hun lagde sammen med Lisa Aisato, eller «Bienes historie» og «Blå», alias bind en og to i en planlagt kvartett bøker om klima og mellommenneskelige relasjoner.

Les også: Historien om en (fraværende) mor

I tredje bind, som har fått den stavekontrollsnublete tittelen «Przewalskis hest» handler det igjen om menneskets negative påvirkning på jorda, denne gangen om dyrene generelt, og om hesten med det kronglete navnet spesielt.

En annen leserfavoritt er Anne B. Ragde, som etter et par års hvile blåste nytt liv i folkene på Neshov, og utvidet det som hadde vært en Berlinerpoppel-trilogi med to nye bind, «Alltid tilgivelse» og «Liebhaberne».

Nå kommer sjette og – visst nok – aller siste bind, «Datteren», om Torunns nye liv som driver av Neshov Begravelsesbyrå etter Margidos død.

Les også: Ida Larmos «Bow & Arrow» er en nær og ærlig tegnet debutroman basert på et flaut, usikkert og typisk studieår

Nina Lykke følger opp gode «Nei, nei og atter nei» fra 2016 med «Full spredning. En legeroman», og Nordisk Råds litteraturprisvinner Merethe Lindstrøm skriver i «Fuglenes anatomi» om en forfatter bosatt i England, og hvordan hennes liv påvirkes av en ung gutt som gjør småarbeid på huset hennes.

Jan Kjærstad skriver i  «Mr. Woolf»  om en familie litt utenom det vanlige, der handlingen snor seg fra Dovrehallen i Oslos Storgata, til metropolen Hongkong.

Verdens mest spilte nålevende dramatiker, Jon Fosse, har tidligere uttalt at han framover særlig vil satse på romaner. I september, noen uker før Fosses 60-årsdag, kommer første bind i en serie forfatteren kaller «Septologien». «Det andre namnet» handler det om to menn som begge heter Asle og er kunstmaler, som to versjoner av samme livet.

Merkedagen 11. september lanseres et av bokhøstens mest spennende prosjekter. En norsk, en dansk og en svensk forfatter har skrevet hver sin roman inspirert av et Henrik Ibsen-skuespill, slik man i den engelskspråklige verden har invitert etablerte forfattere til å bruke Shakespeare.

Den norske forfatteren er Vigdis Hjorth, som i «Henrik Falk» plasserer «Hedda Gabler» i vår tid. Svenske Klas Östergren har brukt «Byggmester Solness som forelegg for den store europeiske romanen «Hilde», og danske Merete Pryds Helle skriver i «Nora» om hva som skjedde med henne videre, der Ibsen sluttet.

Av alle forfatterne på høstens lister er det nok imidlertid Dag Solstad som har de aller mest dedikerte tilhengerne. «Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen» kommer også 19. september, og er det tittelen sier – den tredje fortellingen om revisoren fra Kongsberg, kjent fra «Ellevte roman, bok atten» og «17. roman».

Mot tampen av bokhøsten kommer Edvard Hoem med en historisk roman av klassisk merke, denne gangen om sin mest kjente slektning, som var felemaker. Linn Ullmann skal også gi ut roman, men der er verken tema eller tittel kjent.

Oversatt-lista er normalt slunknere om høsten enn om våren, men en av årets store snakkiser, canadiske Margaret Atwoods «Testamentene», kommer i september, og tar opp tråden der den uhyggelig aktuelle klassikeren «Tjenerinnens beretning»/«The Handmaid’s Tale» fra 1985 sluttet.

Les også: Dag Solstad kommer med trilogi til høsten 

Amerikanske Rachel Kushner skriver om livet i kvinnefengsel i «Mars-salongen», japanske Haruki Murakami er aktuell med andre og siste bind av «Drapet om kommandanten», og den polske litteraturprisgrossisten Olga Tokarczuk kommer med den interessant titulerte «Før plogen din over de dødes kropp».

Amerikanske Mary McCarthys «Gruppen» er en frisk klassiker om en privilegert gruppe kvinners liv etter at de gikk ut fra et prestisjeuniversitet i mellomkrigstida. Koreanske Lee Seung-Us «Plantenes hemmelige liv» handler mindre om planter og mer om en dysfunksjonell familie, en tematikk som heller ikke er danske Dorthe Nors fremmed i novellesamlingen «Kart over Canada».

Svenske Johanna Frids «Nora eller brenn Oslo brenn» om Instagram og endometriose ble en snakkis nettopp på Instagram, mens norske Marie Aubert allerede har høstet fantastisk kritikk for sin romandebut «Voksne mennesker», om familiedynamikk og barnløshet.

Kristin Buvik Sivertsen leverte en strålende debut med «Omsorg», og kommer i høst med «Trening: viljens triumf». Basert på forlagenes forhåndsomtale er det dessuten verdt å holde øynene åpne for Kjersti Ericssons «Han, hun og kvinnekamp», en personlig roman om syttitallsfeminismen, og debutant Aina M. Ertzeids «15.25», om 22. juli-terroren som rammet Regjeringskvartalet.

Flere sterke overraskelser gjemmer det seg garantert også i oversiktene over høstens skjønnlitteratur for voksne. Bokhøsten der Norge er hovedland på prestisjebokmessa i Frankfurt ser ut til å kunne bli langt over snittet god.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!