«Jeg så mamma kysse nissen!» Men vet Fru Andersen, spilt av Ingeborg Sundrehagen Raustøl, hvem hun egentlig har kysset? Anders Baasmo Christiansen gjemmer seg bak Julenissens skjegg, mens Trond Espen Seim som Snekker Andersen er på besøk hos nissebarna.

Magi over materialisme i jula

Da Trond Espen Seim og Ingeborg Sundrehagen Raustøl skulle lære seg hedmarksdialekt, fikk de hjelp av sjølveste Julenissen.

 

– Julenissen og jeg satte oss ned med manuset, midt på sommeren på Alexander Kiellands plass i Oslo, og leste og tok opp og øvde inn hedmarksdialekten. Han er jo fra traktene, sier Ingeborg Sundrehagen Raustøl til Dagsavisen.

Hun spiller Fru Andersen, gravid trebarnsmor gift med den hakket mer kjente Snekker Andersen, i den nye familiefilmen «Snekker Andersen og Julenissen». Historien er en utvidet versjon av Alf Prøysens klassiske barnebok, om snekkeren og julenissen som møtes på julaften og bytter oppdrag. Trond Espen Seim spiller den juleglade snekkeren.

Og Julenissen, han som driver dialektcoaching av skuespillere i Oslo? Han spilles av Anders Baasmo Christiansen, hamargutt med dialekten innabords.

– Det blir jo ikke perfekt. Men det er ikke poenget. Poenget er å skape en følelse av tilhørighet. Der syns jeg vi er innafor, sier Sundrehagen Raustøl.

Les Dagsavisens anmeldelse: Det blir jul i år også

Sliten og litt stram

«Snekker Andersen og Julenissen» er lagt til sekstitallet. På barnas ønskeliste står det reisegrammofon og bilbane, på bordet står julemat fra en epoke før noen kom på at det er artig å eksperimentere med ribba. Snekker Andersen gleder seg til å overraske familien som nisse, Fru Andersen er ikke videre entusiastisk. Det blir bare rot og gris av ektemannens påfunn. Spikkede dyr i melet og sot ut av peisen er en ting. Men da han havna i avisa fordi han faktisk satte seg fast i pipa i fjor, ble det direkte flaut, syns frua.

– Hun er litt stram, så det passer ganske bra med «fru». Snekkeren har ikke navn, han heller. Fru Andersen er sjefen hjemme. Mor til tre unger og gravid med det fjerde. Hun har litt problemer med å få alt klart til jul. Hun vil at alt skal være riktig. Kanskje er hun et slags bilde på hvordan jula er blitt. Man fokuserer på det materielle, mens Snekker Andersen står for undringen, troen på det magiske, sier Sundrehagen Raustøl.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Magi i nærmiljøet

Snekker’n sjøl, Trond Espen Seim, er også opptatt av julas magi.

– Vi forteller et eventyr her. Snekkeren er skikkelig snill. En sånn som savner at ting er bekymringsløse. Han ønsker seg noe trygt og godt og vakkert. Det er jo det vi ønsker for ungene våre også. Og for oss. Og det syns jeg vi fortjener. Terje og jeg har snakket mye om det, at noen ganger er det godt å holde seg innenfor den næreste sirkelen. At det også er lov, av og til, sier Seim.

Terje heter Rangnes til etternavn, og er filmens regissør.

– Vi fikk frie tøyler til å gjøre hva vi ville av Alf Prøysens etterkommere. Men det er noe eget med nostalgien fra sekstitallet – kosen, nostalgien, varmen og enkeltheten i hele settingen – som gir noe ekstra. Alf Prøysen er ingen hvem som helst. Vi kunne ikke dra det for langt ut i slapstick, eller i det tunge og mørke. «Snekker Andersen og Julenissen» er en fortelling om at magien kan oppstå også like utenfor stuedøra. Et ekte eventyr, om at det er lov å tro på det magiske, sier regissør Rangnes.

Trygghet etter Trump

Dagen etter at Donald Trump ble utropt til USAs neste president, vet Ingeborg Sundrehagen Raustøl godt hva hun ønsker seg til jul.

– At denne dagen var annerledes. Det bekymrer meg veldig, det valget. Jeg ønsker jo at så mange som mulig skal ha det trygt og godt. Ting har jeg nok av. I år skal jeg si til venner at familie at de heller må bruke pengene sine der det trengs, sier hun.

Snekker Andersen er inne på samme tanken.

– Snille barn og fin kone har jeg allerede, så jeg ønsker meg fred på jord. At vi ikke lar frykten vinne. Dessuten har jeg lyst å minne om at de tre landene som ifølge tabloidavisene er de beste og triveligste i verden, altså de skandinaviske, alle har en ytterste høyrefløy på tjue prosent. Så vi trenger ikke se over sjøen etter det, sier Trond Espen Seim.

Mens regissør Terje Rangnes er mer konkret i sine julegaveønsker.

– Jeg har lest at det fins flytende isskrape på boks på Clas Ohlson. Det ønsker jeg meg til jul. Og batteridrevne varmesåler til å ha oppi skosålene.