Kultur

Må gi opp som festivalfotograf

Boikott-linjen har ført fram hittil, mener Gaffa-redaktør. Men nå vurderer han å gi opp.

– Denne sommeren har vært ekstrem, sier Tord Litleskare, fotojournalist og redaktør for musikkavisen Gaffa.no.

Han har levert bilder til internasjonale fotobyråer fra en rekke store konserter og festivaler både i Norge og i andre land. Etter sommerens Øyafestival meldte han at han aldri hadde sittet igjen med så få bilder etter en festival, på grunn av aggressive fotokontrakter og fotoforbud, og at han nå må vurdere å gi seg som festivalfotograf.

– Uholdbar

– Å fotografere på festivaler betyr lange dager med mye tungt utstyr. Det er ikke verd det om man ikke får ta bilder av headlinerne. Alle de andre bandene på Øyafestivalen kan jeg ta bilder av på Rockefeller eller andre klubbscener året rundt, sier Litleskare.

Arctic Monkeys og Kendrick Lamar var to av toppnavnene på årets Øyafestival. Litleskare har fotografert begge to tidligere, uten problemer. Denne gangen hadde både Arctic Monkeys og Kendrick Lamar strenge fotorestriksjoner.

– Kendrick Lamar hadde komplett fotoforbud. Det kan jeg respektere. Noen artister synes det er forstyrrende med fotografer foran scenen. Men fotokontrakten Arctic Monkeys la fram, var helt uholdbar. Dermed endte Gaffa med å boikotte dekning av de to største artistene på årets Øya. Det er kjipt, men vi må stå på prinsippene, sier Litleskare.

Boikottet Eminem

Gaffa har de siste årene tatt initiativ til boikottaksjoner og bedt andre medier la være å dekke konserter med artister som ilegger urimelige fotorestriksjoner. Gaffa boikottet også all dekning av Eminem-konserten på Voldsløkka i Oslo, og Bruno Mars-konserten på Koengen i Bergen.

– Når Eminem opptrer på Voldsløkka får et internasjonalt underholdningskonsern legge premissene for tilgang til det offentlige rom. Det burde man ikke gå med på, mener Litleskare.

– Boikott har vært mitt standpunkt helt siden jeg ble redaktør for Gaffa i 2015. I 95 prosent av tilfellene når vi har truet med boikott har det virket, og vi har fått dekke konsertene uten å inngå fotokontrakter. Vi har fått store artister til å legge bort kontrakter. Men det siste året er tilstandene blitt mye verre, mener Gaffa-redaktøren.

– Jeg kan skjønne at artister som er utsatt for paparazzi-press vil beskytte sitt image. Men Norge har ingen tabloid-tradisjon som i Storbritannia, for eksempel, der kroppsdeler som popper ut på scenen eller upskirt-bilder blir til oppslag i The Sun.

Litleskare påpeker at festivalområdet i Roskilde er så stort at det er umulig å kontrollere foto blant publikum, mens både Voldsløkka og Tøyenparken er kompakte områder som kan kontrolleres. Han synes ikke det er tilfredsstillende å ta konsertbilder fra publikumsområdet.

– Som fotograf liker jeg ikke å presse meg fram blant et betalende publikum. Man føler seg uønsket. Som redaktør vil jeg ikke sende ut fotografer for å jobbe under slike forhold.

Les også: - Fotokrav vil gjøre det umulig å arrangere festivaler

– Fotojournalistikk er like viktig som annen journalistikk. Kulturjournalistikk er like viktig som annen journalistikk. Dette er begrensninger man ikke ville godtatt på noen andre områder av journalistikken. Fri nyhetsformidling er et grunnleggende prinsipp, understreker han.

– Men for en festival som Øya betyr det så mye å ha Kendrick Lamar som toppnavn at de neppe prioriterer fototilgang i forhandlinger med management. Så kommer fotorestriksjonene ofte like før festivalen starter, sier Litleskare.

I Dagsavisen tidligere denne uka oppfordret festivalarrangør Svein Bjørge presseorganisasjoner til å gå sammen internasjonalt for å legge press på artister som krever fotokontrakter. Litleskare er enig:

– At internasjonal presse ikke har gått sammen om dette er et problem. Det gjør at Norge blir et utskudd-land som står opp mot fotokontrakter som andre signerer. Jeg har dekket festivaler i Tyskland og Spania der alle fotografene hadde skrevet under på fotokontrakter der de ga fra seg opphavsrett og bruksrett til sitt eget fotomateriale. Jeg tror ikke engang de har juridisk rett til å signere bort rettighetene til bilder på vegne av sine medier. Da jeg dekket Muse i Berlin, krevde fotokontrakten at Muses management skulle godkjenne all bruk av bilder, og at de måtte fjernes fra mediets nettsider innen tre måneder. Jeg tror ikke Bild-Zeitung egentlig hadde gått med på det.

Les også: - Nekt utleie av konsertområder

Mer fra Dagsavisen