Ferdigsnakka-redaktør Synne Øverland Knudsen inviterer i kveld til «konsert» der forfatterne Dag Solstad, Per Petterson, Kjersti Annesdatter Skomsvold, Kjartan Fløgstad, Agnes Ravatn, Fredrik Høyer, Ingvild Schade, Helga Flatland, Maria Navarro Skaranger, og Bård Torgersen er «vokalister», mens tre band spiller: Fredfades og Eikrem; Bendik Hovik Kjeldsberg og Nils Martin Larsen (Apothek); og Heida, Anja og Marianna (Broen). Dessuten deltar Birkelunden mannskor. FOTO: ARNE OVE BERGO

Litteratur med band går til scenen

Litteratur og musikk spiller like viktige roller både hos Ferdigsnakka og hos multikunstner Bård Torgersen.

– Ferdigsnakka er to ting: Lydboksingler, som er nesten som en låt, bare at vi har en forfatter som leser i stedet for en vokalist som synger sammen med musikerne. Innspillingene ligger på nett, som podkasts. Så er det Ferdigsnakka live, som er konsertversjonen, hvor musikere og forfatterne møtes på scenen, sier Synne Øverland Knudsen til Dagsavisen.

Hun er ansvarlig redaktør for Ferdigsnakka, som altså gir ut lydboksingler, og arrangerer «litteraturkonserter».

Deler hovedrollen

Mandag er planen å fylle Rockefeller, med ti forfattere – Ferdigsnakka kaller dem «vokalister», og tre band bestående av til sammen sju musikere, pluss et helt mannskor. Musikerne spiller, forfatterne leser. Samtidig.

– Kombinasjonen musikk og litteratur er ikke ny. Vi står i en tradisjon. Men det som er annerledes her, er typen musikk. Dessuten vektingen mellom musikk og litteratur. Vi vil at musikken av og til også skulle få ha hovedrollen, at den skal få like stor plass som litteraturen, sier Øverland Knudsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Den samme ideen har forfatter, artist, og fotograf Bård Torgersen. Sammen med musiker og produsent Kenneth Ishak ga han forrige uke ut et helt album som befinner seg i grenselandet mellom tekst og musikk, med tittelen «Universet. Vi skal ikke dø. En gang til».

– Det er en syntese mellom litteratur og musikk, hvor teksten og musikken sparrer mot og forsterker hverandre. Det er en sammenheng mellom tekstene, fra første til siste spor. Men i motsetning til en lydbok eller hørespill, så har musikken egenverdi i «Universet ...». Den er ikke bare lydkulisser. Jeg ønsket at helheten skulle gi en større og mektigere opplevelse enn litteratur og musikk hver for seg, sier Torgersen til Dagsavisen.

Vanskelig match

Hos Ferdigsnakka leser forfattere inn tekstene sine først, i studio. Så lages musikken og legges på etterpå.

– Vi spør forfattere vi er fan av. Det er oftest upublisert materiale, eller ting som kommer i bok senere. Noen forfattere sier at de skulle ønske de kunne rappe eller synge. Men de trenger bare lese rett opp, ikke være showmakere. Musikken gir noe ekstra likevel. Musikerne må forstå det emosjonelle momentet i litteraturen. Men også utfordre det, sier Ferdigsnakka-redaktøren.

– Vi prøver og feiler. Av og til tror jeg at en musiker vil passe perfekt til en forfatter, men så skjer det ikke likevel. Litt som å introdusere en venn for en venn. Det kan være full klaff, men av og til kan du være sikker på at det skal funke, men så bare gjør det det ikke, sier hun.

Samarbeid

Bård Torgersen og Kenneth Ishak har valgt en annen framgangsmåte:

– Jeg har lest inn, så har Kenneth spilt, så har jeg endret litt på teksten basert på hans musikk, så har han endret litt på musikken etter å ha hørt mine endringer, og så har vi holdt på sånn, fram og tilbake, over lang tid. Tekstene er blitt veldig forandret i prosessen, sier Torgersen.

Se og hør bøker

Men hva så med den gode, gammeldagse måten å oppleve litteratur, som en stille, kontemplative, innadvendte aktivitet? Vil ikke den trues av musikk og show og moro?

– En litterær leseopplevelse, lydboksinglene og Ferdigsnakka live er tre forskjellige ting. Det er ikke slik at «fordi jeg liker å lese, liker jeg ikke å gå på Rockefeller og drikke øl og lytte til litteratur og musikk». De ekskluderer ikke hverandre. De supplerer hverandre, sier Synne Øverland Knudsen.

Bård Torgersen er enig:

– Ti forfattere som står på scenen og mumler i tre minutter hver. Det er utrolig kjedelig. Hvorfor skal litteraturen liksom bli dårlig av at det blir mer kraft i uttrykket? Jeg tror det er sunt for litteraturen å nå ut på flere arenaer enn gjennom bøker. At den blir sett og hørt, sier han.

– Boka er ikke død. Vi vil heller vise det motsatte. At den lever, sier Synne Øverland Knudsen.