«Lett å forutsi hvem som vil bli dinosaur-snacks»

Tre år etter at «Jurassic World»-sagaen ble definitivt avsluttet med den dvaske finalen «Dominion», blir serien gjenfødt med en fjerde film. Eventuelt sjuende, hvis vi regner med den originale trilogien. Dette er et bevisst forsøk på å dra serien tilbake til røttene, og snøre inn en mytologi som har blitt stadig mer ufokusert, uoversiktlig og (la oss være ærlig) uinspirert.

«Jurassic World: Rebirth» bygger på et konsept av produsent Steven Spielberg, som utviklet historien i samarbeid med David Koepp – manusforfatteren som skrev den originale «Jurassic Park»-filmen sammen med forfatteren Michael Crichton, og oppfølgeren «The Lost World: Jurassic Park». Her har man «spared no expence» (som den salige dinosaurpark-gründeren John Hammond konstant sa) for å gjenskape godstemningen fra originalen; alt er spilt inn på den samme 35mm-filmtypen og Panavision-linsene for å forsikre at «Jurassic World: Rebirth» beholder teksturen og looken fra første film.

Alexander Deplas’ bombastiske soundtrack etteraper (og resirkulerer) John Williams’ orkestrale musikkspor, selskapet Industrial Light & Magic (ILM) er tilbake for å skape dinosaur-spesialeffektene, og selv den patenterte «Jurassic Park»-fonten blir benyttet i åpnings- og slutteksten.