Leser Ferrante på scenen

– Vi lager ikke masse lyd, lys og scenografi. Folk forventer ikke det heller. Man bare sitter og lytter til en bok. Det minner litt om sakte-tv, sier Nina Woxholtt.

I dag står hun på scenen på Det Norske Teatret, det vil si: Hun sitter og leser høyt, fra Elena Ferrantes roman «Svikne dagar», som kommer i norsk oversettelse for første gang. Opplesningen blir en førpremiere på romanen som har utgivelse på kvinnedagen 8. mars.

Utgivelsen er et ledd i Det Norske Samlagets storsatsing på Ferrante, etter suksessen de siste med Ferrantes fire romaner i Napoli-kvartetten. I Norge har Samlaget solgt over 300.000 av Ferrantes fire bøker.

Samtidig er serien «Lesingar» en ny satsing for Det Norske Teatret. I fjor prøvde Det Norske Teatret opplesningsformatet med iscenesatt lesning av Jon Fosses «Trilogien». Det ga mersmak, og nå viderefører de konseptet våren 2017 med dramatiserte bokopplesninger hver måned. Først fire forestillinger med «Svikne dagar», og Ruth Lillegravens diktsamling «Sigd» 17. og 20. januar.

Gjør det enkelt

De fire skuespillerne som skal lese Ferrante til første prøve i romjula, med under en uke igjen til forestilling.

– Vi gjør dette enkelt og upretensiøst. Det satte publikum pris på da vi leste Fosse, sier Eivin Nilsen Salthe.

– Det oppsto en helt egen fortrolighet med publikum. De satt stille med ørene på stilker, sier Nina Woxholtt, som også var med på Fosse-opplesningen.

– At skuespillere leser høyt, er egentlig en gammel form. Men den har ikke vært topp mote de siste 50 årene, sier Carl Morten Amundsen, som tilrettelegger «Svikne dagar» for scenelesning.

– I teateret i dag skal være gjennomprøvd og gjennomregissert. Da kan det virke skummelt å gjøre noe som dette med bare to prøver. Men jeg synes «Lesingar» skal være på denne måten: Et par prøver og rett på. Litt jazz. Her er det skuespillerne og boka som er hovedsaken, sier Amundsen.

– Det skjer noe med oss også i møtet med publikum og teksten. Det oppstår noe umiddelbart, som blir borte hvis vi gjennomgår det for mye på forhånd, mener Eide.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Napoli som bakteppe

Boka fortelles gjennom hovedpersonen Olga, en kvinne som har gjennomgått et samlivsbrudd. Amundsen fordeler teksten mellom fire skuespillere, og det blir Nina Woxholtt som får «hovedrollen» som Olga.

– Jeg har lest to av bøkene i Napoli-kvartetten, og likte dem veldig godt. Jeg kjenner igjen stilen i «Svikne dagar». Det er bra å ha Ferrantes Napoli-skildringer som bakteppe for denne boka, sier Nina Woxholtt.

«Svikne dagar» er en kompakt roman på 222 sider, opplesningen skal likevel ikke ta for seg hele boka.

– Vi gjør et representativt utsnitt på cirka 60 sider av boka. Vi greier ikke hele boka, det ville tatt fire-fem timer. Vi vil gi folk lyst til å lese hele boka selv. Det skal ikke være sånn «nei den har vi hørt på Det Norske Teatret», sier Carl Jørgen Amundsen.

Flere Ferrante

Fram mot neste vår har Samlaget tre Ferrante-oversettelser på gang: «Svikne dagar» i mars, i oktober «Den dunkle dottera» (2006), og i mars 2018 «Kvelande kjærleik» (debutromanen fra 1992).

– Vi har kjøpt de norske rettighetene til Ferrantes forfatterskap i sin helhet, og vil gjøre resten av hennes katalog tilgjengelig på norsk, sier forlagssjef Edmund Austigard i Samlaget.

For Det Norske Samlaget har Ferrante-suksessen betydd store inntekter, som de nå kan bruke til å satse videre.

– Dette gir oss økonomiske muskler til å gjennomføre flere litterære prosjekter. Vi har fått Jan Inge Sørbø til å skrive «Nynorsk litteraturhistorie» til 2018, et stort prosjekt som har ligget på vent i 20 år, og som Ferrante-suksessen har gjort det mulig å realisere.

– Vi har også satt i gang et oversettelsesprogram for ny dansk lyrikk, med fire titler som utgis i vinter. Og vi skal utgi Leif Høghaugs oversettelse av «Finnegan’s Wake», som er et helt uvanlig prosjekt. Samlaget er en stiftelse, så når økonomien går bra, har vi frihet til å bruke pengene til mest mulig litteratur, istedenfor størst mulig overskudd.

– Ferrante-suksessen har også betydd at titusenvis har lest nynorsk for første gang siden de gikk på skolen. Dette bryter ned språkbarrierer.