Kultur

Las Vegas for sadister

HBOs nye drama «Westworld» pirker borti noen av de mørkeste sidene av det å være menneske.

Bilde 1 av 2

LOS ANGELES (Dagsavisen): Hva om det fantes et sted hvor du kunne få utløp for alle dine nedrige lyster og mest forkastelige impulser, helt uten konsekvenser? Et sted hvor du kunne leke gud og bestemme hvem som får leve og hvem som skal dø. Hva ville det gjort med deg? Disse spørsmålene utgjør basis for den premiereaktuelle HBO-serien «Westworld», der blant andre norske Ingrid Bolsø Berdal har en rolle sammen med skuespillere Evan Rachel Wood, Ed Harris, Anthony Hopkins og Thandie Newton.

«These violent delights have violent ends», advarer den uskyldsrene Dolores Abernathy, spilt av Wood. Ordene er imidlertid ikke hennes. De er hentet fra en scene i «Romeo og Julie», hvor Broder Lawrence minner Romeo om de dødelige følgene begjær, synd og fristelser kan få. Det er ikke tilfeldig at manusforfatterne har valgt akkurat dette sitatet, for konsekvensene av å følge sine mørkeste impulser - eller nettopp mangel på konsekvenser av slik oppførsel - utgjør mye av kjernen av handlingen i «Westworld».

– Et av spørsmålene som blir stilt er om det egentlig er bruk for mennesker hvis vi får til å lage syntetiske versjoner av oss selv med kunstig intelligens, sier Evan Rachel Wood til Dagsavisen.

Slaveri

HBO-dramaet er basert på Michael Crichtons film med samme navn fra 1973, og utspiller seg i en futuristisk fornøyelsespark som kan minne om Las Vegas på steroider. I «Westworld» betaler turister rikelig for å leve som man gjorde i det ville vesten, og parken er befolket av 2000 roboter, såkalte verter, for å gjøre illusjonen komplett. Det er så godt som umulig å se forskjell på vertene og vanlige mennesker, og førstnevnte er lykkelig uvitende om at de kun eksisterer for å behage turistene. I stedet er de programmert til å tro at Westworld er et ordentlig samfunn hvor de lever sine liv. Daglig blir de utsatt for voldtekt, drap eller hva annet gjestene i parken måtte finne på å bruke dem til. Når kvelden kommer blir alle minner slettet, og så er det på’n igjen neste dag. Et slags ultramoderne slaveri med andre ord.

– Ofte når du ser menneskeskapte vesener med kunstig intelligens på TV eller film, så blir de fremstilt som fienden. For oss var det viktig å snu dette på hodet, vi ønsket å fortelle mye av historien fra vertenes perspektiv og vise hvordan de ser oss, forklarer serieskaper Jonathan Nolan, da Dagsavisen møter ham i LA.

Sammen med kona Lisa Joy har han hatt ansvaret for manuset, og de er begge produsenter på serien. Joy mener «Westworld» er en moralsk lakmustest.

– Parken tilbyr opplevelser som appellerer til alle sidene i oss, både de gode og de dårlige, også er det opp til oss hvordan vi velger, sier hun.

Ikke overraskende velger de fleste av turistene å velte seg i fyll, sex og vold, siden de kan gjøre det helt uten konsekvenser. Det vil si, helt til vertene begynner å ane at noe er alvorlig galt og helvete sakte men sikkert bryter løs. Nolan understreker likevel at «Westworld» ikke er ment å være et kilsjeaktig teknologisk skrekkscenario vi har sett så mange ganger før.

– Jeg synes det er trist at man tidligere bare har fokusert på hvor farlig kunstig intelligens kan være, og ikke de uendelige mulighetene denne teknologien åpner for. Vi burde la oss bli begeistret av den, istedenfor å fyre opp under en oppfatning om at roboter til slutt vil gjøre oss til slaver eller drepe oss. Da vi gjorde research til denne serien oppdaget vi at det pumpes milliarder av dollar inn i utvikling av kunstig intelligens. Det som tidligere var science-fiction er nå blitt science-fakta. Det er spennende, selv om kunstig intelligens helt klart kan skape problemer for menneskeheten også, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Utopi eller dystopi

Problemstillingene som tas opp i serien dreier seg derfor ikke bare om kunstig intelligens kan utgjøre en fare for oss rent fysisk, men hva slags innvirkning slik teknologi kan ha på oss mennesker både mentalt og moralsk.

– «Westworld» er et sted hvor ditt sanne jeg kommer til overflaten, på godt og vondt. Turistene kan leke gud blant disse vertene, som er utstyrt med en bevissthet, og serien stiller en rekke tankevekkende spørsmål rundt en slik utvikling. Så hva synes du, er det utroskap hvis du har sex med en robot du ikke kan skjelne fra en virkelig person? Er det feil å drepe en av dem, hvis vedkommende er programmert til å ha et følelsesspekter som vårt? spør James Marsden, som spiller cowboyen Teddy Flood. Han lar dilemmaene henge litt i luften, før han legger til:

– Jeg er neimen ikke sikker på om et slikt sted er en utopi eller et mareritt.

Marsden tror også at et av aspektene ved serien som vil forvolde hjernebry er hvem publikum føler de bør heie på av robotene og menneskene.

– På mange måter er det et dypt personlig spørsmål som vi alle vil svare ulikt på, men kanskje vil du sympatisere med menneskene på grunn av hvordan vi avslører oss selv når vi ikke har samfunnets sosiale kontroll å forholde oss til. Jeg fikk i hvert fall litt medynk med menneskeheten, sier han.

Evan Rachel Wood, som spiller Dolores, mener serien også pirker borti en annen ubehagelig erkjennelse.

– Vertene er riktignok skapt i vårt bilde, men er samtidig uendelig mye bedre enn oss. Jeg tror at hvis vi hadde satt sammen en hær av slike roboter, og bedt dem om å lage fred på jord, ville de tenkt: «Åh, det er jo enkelt» og utryddet oss. Ferdig med det liksom, sier hun.

Marsden er enig i at teknologiske fremskritt i ytterste konsekvens kan føre til at vi gjør oss selv overflødige, noe som kanskje var noe av det Crichton ønsket å sette søkelys på i sin originalfilm.

– Og den problemstillingen minner meg om en annen genial historie signert Crichton, nemlig «Jurassic Park». I den filmen sier Jeff Goldblooms karakter følgende til parkens eier, hans som har dyrket frem dinosaurer i et laboratorium: «Vitenskapsmennene dine var så opptatt av å finne ut om dette var mulig å få til, at de helt glemte å spørre seg om de burde få det til», sier Marsden.

– Personlig er jeg usikker på om all denne utviklingen er bra for oss mennesker.

Mer fra Dagsavisen