Kultur

Lars Fiske hyller Tintin

Det kan gå riktig bra for visuelt interesserte småtasser som leser tegneserier. Bare hør historien om hvordan det gikk for Lars Fiske da han leste Tintin som barn.

Bilde 1 av 4

– Som 12-åring fikk jeg for meg å tegne min egen serie, og da kopierte jeg fra et Tintin-album. Det var en ren åpenbaring. Slik jeg husker det, var det ingenting annet som gjaldt enn tegneserier etter det, sier Fiske, som for noen uker siden mottok den gjeve prisen for Årets Tegneserie.

Prisen, som deles ut av Grafill, Tronsmo og Deichmanske under Oslo Comics Expo, fikk han for serieromanen «Grosz» – om den tyske dadaisten George Grosz (1893-1959).

«Grosz» fant også veien til USA, der boken i september utkommer på det prestisjetunge forlaget Fantagraphics – et av de største i sitt slag.

Falske Tintin'er

I det nye Rockybladet, som kommer i salg mandag, debuterer Lars Fiske som tegner av sin egen, falske Tintin-forside – mange år etter barndommens kopiforsøk. Forlaget inviterte ham nemlig til å guide leserne i det som kalles en jungel av ekte og falske Tintin-forsider.

Ifølge Strand Comics, som utgir Rockybladet sammen med Bestselgerforlaget, er det laget mer enn tusen falske Tintin-forsider av varierende kvalitet så vel som uoffisielle album, i former som spenner fra pastisjer, hyllester til parodier eller som kommentarer til politikk og populærkultur.

– Det florerer med falske Tintin-covere fordi mange av dagens serieskapere vokste opp med Hergé. De fleste gjør det av kjærlighet, men det finnes også dem som trekker Tintin ned i søla. Jeg tok ideen videre, og ser på de falske albumene som også lages. Et av dem, «Tintin i Sveits», byr for eksempel på rene undergrunnsstemningen og med de mest perverse fantasier, sier Fiske – som faktisk har et eksemplar av dette albumet i hende.

– Jeg fikk tak i det i en bruktbutikk i Oslo tidlig på 2000-tallet!

– Valgte skurken

I Rockys Tintin-guide ser han også på Hergés beslutning – som Tintin-skaperen tok rett før sin død i 1983 – om at ingen skulle få fortsette serien. Det ble i alt 23 album, samt et ufullført, i tida 1930 til 1983. De er oversatt til mer enn 50 språk, og solgt i over 200 millioner eksemplarer.

– Tintin er enormt viktig for den europeiske tegneserien: Den er selve startskuddet, sier Fiske om sin kollegas berømte verk.

Hvorfor han selv valgte å kopiere akkurat Tintin? Svaret lyder at Hergés tegninger var oppnåelige, i motsetning til for eksempel serien «Blueberry», tegnet av Jean Giraud. Begge var å lese i bladet Tempo som lille Lars og brødrene fikk av foreldrene hver uke, i tillegg til Donald.

– «Blueberry» er et av tegneseriens realistiske mesterverk og var helt utenfor min rekkevidde. I forhold var Tintin-tegningene nærmest som et destillat av virkeligheten. Jeg valgte å bruke en skurk med bart og hatt som «min» figur, og ikke Tintin selv.

Prisbelønnet

I dag er Kulturrådet så bekymret for etterveksten i norske tegneserier at det etterlyses flere norske serier for barn. Men da Lars Fiske (f. 1966) vokste opp, var tegneserien nærmest uten konkurranse om man var interessert i visuelle medier.

– Fjernsynet var i svart hvitt, og kino gikk man bare på en sjelden gang!

Tre år etter Tintin-åpenbaringen solgte han sin første tegneserie til Konk. Siden har Fiske aldri hatt annen jobb enn å tegne – enten det er egne tegneserier og tegneseriebøker/album, som barnebokforfatter og som illustratør.

Prisen for «Grosz» følger utmerkelser som Sproing-pris, Kulturdepartementets priser og Visuelt.

(NTB)

Mer fra Dagsavisen