Kunst

Lars Elton: «Oslobiennalens intensjoner er gode, men gjennomføringen imponerer ingen»

Oslobiennalen er blitt anklaget for å være usynlig og lite tilgjengelig. Etter at de gikk på en budsjettsmell, har første hode falt. Nå raser debatten.

Oslobiennalen er blitt karakterisert som den usynlige biennalen. Informasjonen har mildt sagt vært mangelfull. Ingen kjenner publikums oppslutning, men det er grunn til å anta at veldig få av Oslos befolkning har fått med seg at det foregår en internasjonal kunstbegivenhet i hovedstaden. Ett eksempel er tre guidede turer der antallet fremmøtte var null. Men selv om interessen er laber, har det ikke skortet på penger. I fjor var første hele driftsår, og da greide biennalen å bruke seks millioner kroner mer enn budsjettet på nesten 28 millioner kroner. For eksempel ble det brukt 650.000 kroner på forestillingen til scenekunstgruppen Rose Hammer. Den ble vist to ganger for et par hundre publikummere.

Les også: Biennale for folk flest

Foreløpig har det vært relativt stille fra politisk hold, men kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) har klaget på kunstbegivenhetens manglende synlighet. Etter at Klassekampen i en serie artikler har belyst problemene, har det stormet i sosiale medier. Kunstmiljøet har hisset seg opp over Oslobiennalens sløsing med midlene.

Den samlede kritikken har gått på æren løs, og så langt har en av de to fast ansatte kuratorene stilt sin stilling til disposisjon. Det betyr at han vil få en annen stilling i Oslo kommunes Kulturetaten, som er ansvarlig oppdragsgiver for biennalen.

I år og neste år er budsjettet på 14 millioner kroner pr år. Fortsetter det slik blir den totale rammen på over 80 millioner i perioden 2019 til 2024. Det gjør Oslobiennalen til en av de største (om ikke den største) institusjonen dedikert til samtidskunst i Norge. I en bransje der mange lever på et eksistensminimum, budsjettene er trange og kampen om midlene er hard, har tillitsvalgte i kunstnerorganisasjonene, kunstnere og gallerister fantasert om hva de kunne gjort for disse pengene. Hittil har 11 av de 24 igangsatte prosjektene vært laget av norske kunstnere. I en internasjonal sammenheng er det en uvanlig høy nasjonal andel. For Oslobiennalen er det normalt sett på bakgrunn av at en sterk tilknytning til det lokale kunstmiljøet er ett av formålene med biennalen.

Én grunn til overskridelsene er at antallet prosjekter har økt voldsomt det første året, fra tre til 24. Biennalen har selv vært produsent, og det har vært uklart hvem som har det økonomiske ansvaret for prosjektene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Hlynur Hallssons graffiti i serien «Seven Works for Seven Locations». Foto: Martine Stenberg/Oslobiennalen

Les også: – Jeg har det gale genet. Jeg er jo en samler

Sist uke gikk de elleve norske kunstnerne som har hatt oppdrag for biennalen ut med en støtteerklæring til biennalen og de to kuratorene. Bortsett fra disse skal du lete lenge før du finner flere. I tillegg til pengebruken er det viktigste anklagepunktet mot biennalen manglende synlighet og dårlig informasjonsarbeid overfor publikum. Biennalen har ennå ikke gjennomført noen publikumsundersøkelse. Det venter de med til neste år.

Norsk presse har vært ganske lunkne, for ikke å si sterkt kritiske, til det kunstneriske resultatet. Men biennalen skryter av stor interesse internasjonalt. Ifølge Klassekampen har de brukt en halv million kroner på å invitere 57 utenlandske journalister til Oslo. Normalt ville Utenriksdepartementet dekket mye av kostnaden, men UD har ikke støttet biennalens besøksprogram.

Til tross for manglende støtte er biennaleadministrasjonen stolte av resultatet. De har laget en 670 siders rapport som dokumenterer alle de internasjonale presseoppslagene. Tykkelsen er kanskje ikke fullt så imponerende når de bruker ni sider på å dokumentere en seks linjers notis i tidsskriftet Artforum?

Les også: – Migrantbilen er en bevegelig skulptur av en indisk bil, gjengitt i full størrelse

I en annen artikkel i den tykke mediarapporten, over drøyt 120(!) sider i det italienske tidsskriftet Rondò Pilot (opplag 1000 eksemplarer) og deres nettsted (anslått månedlig besøk: 316), blir Oslobiennalens kuratorer til slutt spurt om det er noe journalisten ikke har spurt om. «Hvor mye penger biennalen har kostet. Vi er glade du ikke spurte.» svarer de.

Frustrasjonene som er kommet til uttrykk i kunstmiljøet har en videre ramme enn liten synlighet og manglende økonomistyring. Mange er redd overskridelsene ved Oslobiennalen er som å bære ved til bålet for høyresidens kulturkritikere. De senere årene har vi sett gjentatte angrep på radikale kunstuttrykk, som teaterstykket «Ways of Seeing» og tildelingen av millioner til teaterparet Vinge og Müller, som ifølge Nettavisen «kaster avføring på publikum, tisser på scenen og spruter maling ut av rumpa.». Med dårlig markedsførte kunstverk og lavmælte aksjoner i det offentlige rom kan Oslobiennalen lett falle i samme kategori. Kunstmiljøet er redd for at skandalen vil slå tilbake på kunstnernes økonomi. «– Det må ikke skapes et bilde av at kunstfeltet generelt sløser med offentlige midler, for det er rett og slett ikke sant,» sier kunstneren Marianne Heier til Klassekampen

Les også: «En blind flekk i norsk samtidshistorie», sier forfatter, men prisvinnende bok blir ikke innkjøpt

Oslobiennalens intensjoner er gode, men gjennomføringen imponerer ingen. Foreløpig har ikke høyresiden fanget opp overforbruket. For å unngå videre kontroverser bør Oslobiennalen og Kulturetaten, som har gått inn og støtter biennalens administrasjon med to veiledere på direktørnivå, gjøre det klart at overskridelsen på seks millioner ikke skal tas fra kommunens kunstordning, slik det er blitt foreslått. Kunstordningen skal gå til innkjøp og produksjon av kunst til kommunens bygg og offentlige plasser. Seks millioner mindre vil ha store konsekvenser for mange kunstnere. I stedet må biennalen finne en løsning slik at de dekker inn overskridelsene gjennom det ordinære budsjettet. Det er fortsatt fire budsjettår før Biennalen er ferdig, og 1,5 millioner i året bør de klare å spare inn.

Mer fra Dagsavisen