Kultur

Lars Elling: «Blindkontur»: Når minner gjenskapes

Det er ikke bare koronaepidemien som har snudd alt på hodet for billedkunstner Lars Elling. Farens uventede dødsfall fikk også stor betydning.

Bilde 1 av 4

KUNST

Lars Elling

«Blindkontur»

Galleri Brandstrup

Lars Elling har vært svært så offensiv i markedsføringen av sin separatutstilling på Galleri Brandstrup. Den skulle åpnet i mars, men var en av de mange utstillingene som ble utsatt på grunn av Covid-19-epidemien. Pausen har gitt ham mulighet til å lage en serie videointervjuer (med forfatter og tidligere NRK-profil Marte Spurkland) som er lagt ut på Facebook. Egentlig skulle utstillingen åpnet enda tidligere, men farens plutselige sykdom og død stoppet kunstneren midt i arbeidet. Det som skulle vært en utstilling med livsbejaende bilder og sprudlende glede, fikk en tone av død, fravær og savn. Portrettet av faren på dødsleiet har fått mye oppmerksomhet. Men det skygger ikke for at dette, samlet sett, er en typisk Elling-utstilling med en forsiktig og positiv videreutvikling av hans kunstneriske signatur.

Lars Ellings utstilling «Blindkontur» skulle egentlig vært vist hos Galleri Brandstrup i mars. I forgrunnen «Nattkabinettet», til høyre «Trolldomsfjellet». Foto: Lars Elling/Galleri Brandstrup

I forgrunnen «Nattkabinettet», til høyre «Trolldomsfjellet». Foto: Lars Elling/Galleri Brandstrup

Lars Elling er en av norsk billedkunsts store fortellere. Han benytter seg av en lett oppløst figurasjon der overraskende møter mellom mennesker og dyr skaper historier publikum kan dikte videre på. Ulike fortellinger spinnes inn i hverandre, og betydningslagene er like mange som publikum har fantasi til å finne frem til. Denne gangen kan det se ut som farens sykdom og død har skapt flere avbrudd enn vanlig. I flere malerier er figurer bare antydet eller ufullførte. Konturene av en hund som uler viser et annet, underliggende motiv som er malt over i resten av maleriet «Preparantens sønn». I «Kan du inte tala» står en snakkeboble tom, mens trærne i bakgrunnen bare antydes med raske penselstrøk og guttens hår og hånd går i oppløsning. Det hindrer ikke at oppmerksomheten rettes mot maleriets hovedhistorie, med en Lassie-hund som vennlig passer på den sovende gutten. («Lassie» var blant annet en populær, amerikansk TV-serie som ble sendt på NRK første gang på 1960-tallet.)

Som billedkunstner finner Lars Elling (født 1966) inspirasjon hos sin indre tolvåring. Det som gjør bildene hans interessante er hvordan han greier å blande den voksnes erfaringer med barnets undrende blikk på alt det merkverdige voksne gjør. Ta en titt på «Pionertid», et maleri som er så spekket med historier, ufullførte figurer og merkverdige konstruksjoner at publikums meddiktende fantasi blir en forutsetning for å gi motivet mening.

I utstillingens informasjonstekst nevnes at Lars Elling pendler mellom Oslo og Cape Town. Han har bygd et atelier utenfor den sydafrikanske byen. Spesielt i tegningene, som er montert tett-i-tett på én vegg, ser vi hvordan han har tatt i bruk mer jordbundne farger inspirert av landskapets spesielle karakter.

Lars Elling viser en hel vegg med motiver på papir.
Foto: Lars Elling/Galleri Brandstrup. I «Kan du inte tala» bruker Lars Elling minner fra barndommens TV-opplevelser. Foto: Lars Elling / Foto: Galleri Brandstrup

Lars Elling viser en hel vegg med motiver på papir. Foto: Lars Elling/Galleri Brandstrup.

Utstillingens tittel, «Blindkontur», viser til teknikken Lars Elling benyttet da han satt ved farens dødsleie og forsøkte å feste opplevelsen til papiret. Uten å senke blikket fra farens utarmede kropp tegnet han om og om igjen. Han konsentrerte seg om faren og det han så, og tegnet uten å se på arket. Til slutt må opplevelsen ha sunket inn, og de mange skissene ble utgangspunktet for et maleri.

Lars Ellings portrett av faren på dødsleiet, «Far i døden», har fått mye                      oppmerksomhet i forkant av utstillingen. Reaksjonene er i all hovedsak positive, men enkelte er kritisk til etikken ved det å male en                        som ikke kan ta stilling til å bli avbildet.
Foto: Lars Elling/Galleri Brandstrup

Lars Ellings portrett av faren på dødsleiet, «Far i døden», har fått mye oppmerksomhet i forkant av utstillingen. Reaksjonene er i all hovedsak positive, men enkelte er kritisk til etikken ved det å male en som ikke kan ta stilling til å bli avbildet. Foto: Lars Elling/Galleri Brandstrup

Portrettet av faren på dødsleiet, «Far i døden» (2019), står i en sterk tradisjon av nærgående studier av hva døden gjør med kroppen. I informasjonsteksten nevner Lars Elling selv Håkon Blekens portrett av hans døde far: Det er, ifølge Elling, «et maleri det er vanskelig å se på, men enda vanskeligere å se bort fra.» (… eller overse? Min oversettelse fra engelsk.) Sammenligningen er ikke til å komme bort fra, og for meg er det liten tvil om at Bleken kommer seirende ut av den duellen.

Men Lars Ellings maleri har andre kvaliteter. Portrettet av den nesten livløse faren har en inderlighet som avslører et nært forhold mellom far og sønn. Sengeteppets uryddige mønster minner om at faren var en naturens mann som gjerne tok med sønnen ut i naturen. Denne relasjonen har tjent som motiv i flere av Lars Ellings malerier opp gjennom årene. Slik sett blir maleriet av faren på dødsleiet et stoppunkt på livets sirkel. Maleriet forsøker å fange minnet av alt de har gjort sammen. Samtidig er det et startpunkt som (forhåpentligvis) kan gi næring til stadig nye motiver i Lars Ellings kunstnerskap.

Mer fra Dagsavisen