Kultur

Langt fra The Troubles

Annilese Miskimmon mener mediene blåser opp konfliktene rundt Operaen. 1. august inntok hun kontoret som operasjef, og opplever relasjonene mellom de ansatte på huset som sunne.

Annilese Miskimmon kommer til en institusjon som i mye av sitt tiårige liv har vært beskrevet, av mediene, som konfliktfylt og dramatisk. På personalsiden, altså. Stikkord er forhold mellom kunstnerisk og administrativ ledelse, lederlønninger og kontraktsvilkårene til de kunstnerisk ansatte. Men Miskimmon er oppvokst utenfor Belfast i Nord-Irland under The Troubles - den konfliktfylte perioden fra 1968 til 1998 - og er vant til konflikt.

– Når du vokser opp blir alt kodet og symbolsk. Man ser overflaten av alt, men samtid virkeligheten, som er noe annet. Dette er hvorfor opera er så bra. Der er alt symbolsk og meningsmettet. Situasjonen i Nord-Irland handlet om forholdet mellom folk, og det gjør også opera. Og alt er komplekst, sier Miskimmon.

Les også: - Hun er frekk nok til å si at dette er til sangernes beste

– Nytt kapittel

Kompleks kan man også kalle fortellingen som har vært kommunisert om Den Norske Opera og ballett. Hva tenker Miskimmon om å ta over operasjefjobben, etter alt som har vært skrevet om konflikter i Operaen?

– Folkene i dette huset er fantastiske. Fra jeg kom hit, har jeg sett en total respekt for kunsten. En vanskelig sak er dette med ensemblet. Det har vært snakket om i mange år før jeg kom, og er en sak som jeg må forholde meg til. Når det kommer til de andre konfliktene på huset så vet jeg egentlig ikke hva som skjedde. Jeg ønsker ikke å vite heller, men ønsker å skrive et nytt kapittel. Angående Per Boye Hansen så kjente jeg ham litt fra før gjennom bransjen, konferanser og slikt. Jeg er veldig heldig som tar over etter ham, og ønsker å bygge på det som han gjorde.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Kranglenekt»

Etter fem år som sjef ved Den jyske opera i Danmark, ble det i desember 2015 klart at hun tar over som operasjef ved Den Norske Opera og ballett etter Per Boye Hansen. Dagbladet intervjuer henne rett etter offentliggjøringen av ansettelsen. «Kranglenekt», er overskriften, og hovedpoenget, ifølge Dagbladet, at Miskimmon har tro på godt samarbeid med administrerende direktør Nils Are Lysø.

Fire måneder før hun skal begynne i stillingen som operasjef, uttaler Miskimmon at hun ikke vil videreføre faste ansettelser for operasolistene. At fra og med hennes tiltredelse, vil det bare bli gitt korttidskontrakter. «Pensjonsranet», kaller sangerne en facebookgruppe om situasjonen. Der-med opphører kranglenekten. Men det er ikke daværende administrerende direktør Nils Are Karstad Lysø, men solistene hun råker ille ut med. Noen frykter for operaens framtid i Norge. Tillitsvalgt for sangerne, Henrik Engelsviken, kaller det en «bruk og kastopera». Sangsolister ved operaen frykter at de lovfestede pensjonsavtalene deres, altså at de kan pensjonere seg 52 år gamle, skal opphøre. Samtidig forsvarer Lysø avvikling av pensjonsavtalene av samme grunner: med at det gjør operaen bedre. Dette er situasjonen når Miskimmon «flytter inn på kontoret» som operasjef 1. august.

Les også: Hun blir den nye operasjefen

Misforstått av mediene

– Hvordan opplever du stemningen på huset, etter ti dager på dette kontoret?

– Jeg opplever forholdene her inne som svært sunne. Jeg tror ikke media alltid forsto situasjonen helt. Jeg skjønner at media er interessert i konfliktene og skandalene. Men oss som jobber her på huset jobber ut fra en pasjon for kunsten, og beundrer og respekterer hverandre svært mye.

– Pensjonsavtalen til solistene er et hett tema. Hva slags avtale mener du gir kunstnerne best mulig arbeidsvilkår?

– Jeg vet ikke nok om det norske pensjonssystemet ennå. Derfor er Geir (Bergkastet, journ. anm.) og de som jobber med administrasjon de rette til å svare på spørsmål om dette. Men jeg kan si at vi har fantastiske ansatte her og vi må ta vare på dem.

Debatt: Operadirektøren til krig mot sine ansatte

– Hvordan er det for deg å forholde deg til denne saken og samtidig skulle jobbe kunstnerisk med solistene?

– Jeg elsker sangere. Det er grunnen til at jeg jobbet som regissør. Jeg skjønner dem, kommer tett på dem, og sitter ikke bare her på kontoret mitt. Jeg er ofte sammen med dem i prøverommene.

– Hva setter deg i stand til å forstå dem?

– Jeg har også vært frilanser hele livet, og har aldri hatt en livskontrakt. Mitt åremål er fem år. Jeg har flyttet fra livet der jeg var tidligere, fra venner og familie, så jeg skjønner godt hvor utfordrende det er med midlertidige ansettelser. Selvsagt hadde jeg elsket å få en livslang kontrakt her. Og jeg tror det er best for folk og samfunn med den form for langsiktighet. Men jeg tror ikke det hadde vært bra for kunsten, for publikum eller for Norge.

– Hvorfor?

– Jeg tror at, for å gi kunsten de aller beste kårene, må det være noen form for fleksibilitet. Jeg er villig til å si at min jobb ikke skal være en livstidskontrakt fordi jeg opplever jobben min som så spesiell, så internasjonal og så rettet inn mot kunst at ... kanskje gir det mening å sammenligne med en olympisk atlet, som gjør det som må til for å yte sitt beste.

Les også: Ny operadirektør arver storm

– Større fleksibilitet

– Du jobber også kreativt, grensende opp mot kuratering, regi og mer, fra prosjekt til prosjekt. Men operasolister er svært avanserte profesjonelle som utvikler spesifikke kunstnerskap over lang tid. Er det konstruktivt for deres individuelle utvikling som operakunstnere å jobbe på korttidskontrakter?

– Jeg er en av de få operasjefene som er en ivrig tilhenger av å bygge ensemble, og var en av to av de 11 søkerne som kom til intervju som sa at de ønsket et ensemble. Jeg ønsker meg et enda større ensemble. Det snakker vi alle om. Men finansiering er alltid en utfordring. Nå har vi ti solister og 53 korister på livstidskontrakter. Jeg ønsker også å øke antallet solister, men med større fleksibilitet hva gjelder kontrakter, og til å sette sammen kunstnergruppen. Jeg ønsker å kunne si til noen «kan du komme og være her de neste fem årene». Men som det er nå, er det å ansette noen på livstid eller ikke i det hele tatt.

Debatt: Annilese Miskimmon: - Mitt mål er å tilby operakunst av høyest mulig kcalitet til publikum

Kommentar: De åpne brevs politikk

Mer fra Dagsavisen