Landet med et solid brak

Det første spørsmålet som slår deg når du vandrer i folkehavet på Ekebergsletta er hvorfor ingen har gjort dette før. Dette området som har vært forbeholdt idretten og framfor alt fotball, Norway Cup og cricket har aldri tidligere sluppet til musikken i den grad som Tons of Rock har klart etter at de flyttet en allerede etablert festival fra Halden inn til hovedstaden.

Se bildene fra den tre dager lange musikkfesten på Tons of Rock

Denne første årgangen på Ekeberg viser at Oslo kommune tok en riktig avgjørelse da de lot Tons of Rock slippe til, med tilreisende fra hele landet, Svalbard inkludert, og fra over femti andre land som ser på norsk metal som så viktig at det er verdt å reise halve verden for.

Å tilby fansen norske legender som Mayhem og Satyricon på hjemmebane er en like viktig del av suksessoppskriften som store plakatnavn som Kiss og Slayer. Men like essensielt er hvordan festivalsjef Svein Bjørge og resten av Tons of Rock-staben har klare internasjonale forbilder når bygger opp en festival som tilbyr en totalopplevelse enten du er tilreisende utenfra eller du kommer fra nabolaget på Ekeberg.

Teksten fortsetter under bildet

Thrash-legendene Slayer spilte sin aller siste konsert på norsk jord på Ekeberg. Foto: Mode Steinkjer

Les også: Def Leppard fridde til publikum da de avsluttet Tons of Rock (DA+)

Det gjør noe med stemningen når sola skinner tre dager til ende, når det dundrer musikk fra tre scener og festivalcampen er få skritt unna hovedscenen, alt med så stor avstand til hverandre at det er plass til alle og lyden bærer perfekt selv når ting skjer parallelt. Som et tivoli som kanskje hadde regnet med mer fart i bodene enn festivalpublikummet var klar for der de fløy mellom konsertene og ulike arrangementer som NM i luftgitar eller solbading på en rolig plett på det enorme området. Og best av alt, de mindre konsertene som gjorde det mulig å oppdage eller gjenoppdage band utenfor allfarvei.

Om Kiss torsdag ble publikumsvinneren og Slayer tok et forrykende farvel på norsk jord på hovedscenen, var det de mindre konsertene som imponerte mest.

Nevnte Mayhem har knapt vært bedre noensinne enn det gudfar Jørn «Necrobutcher» Stubberud, vokalist Attila Csihar og den øvrige besetningen presterte inne i festivalens Skrik-telt, den ene av to scener oppkalt etter Munch-malerier. Mayhem viste ikke bare hvorfor de er det viktigste bandet innen svartmetallsjangeren, men også hvorfor de etter intensiv turnering med «De Mysteriis Dom Sathanas»-prosjektet de siste årene er blitt et av verdens beste liveband i sin klasse. På Tons of Rock leverte de et sett låter fra hele karrieren, tungt, brutalt og ondt, men også med et publikumsfrieri som formelig løftet teltet.

Les også: Slik tok Kiss farvel med Oslo (DA+)

Store opplevelser fikk man også fra progressive TesseracT, nattevåkne rett fra Finland og med et show som sprengte lydmuren, og det nye superbandet Vltimas, der tidligere Morbid Angel-vokalist har slått seg på outlaw-bølgen og knyttet til seg blant andre tidligere Mayhem-gitarist Blasphemer. Konserten i Vampyr-teltet ble et brutalt møte med et band som fort kan bli legendarisk i ekstremsjangeren.

Samme scene bød på gjensyn med norske Djerv med Animal Alpha-vokalist Agnete Kjølsrud i front. De leverte et tidvis forrykende sett samtidig med Elize Ryd og Amaranthes powermetall i naboteltet. Om det er én ting Tons of Rock med rette har fått kritikk for, så er det mangelen på kvinnelige artister.

Les også: Slayer spilte så det luktet svidd (DA+)

Med sjangeren i mente har det svært maskuline programmet dels naturlig forklaring, men når festivalen årlig møter kravet om flere kvinnelige artister er det nærmest arrogant gjort å sette de to eneste bandene på festivalen med kvinnelig vokal på hver sin scene samtidig. Det er likevel en bare en liten ripe i lakken for en festival som ellers framsto som fjellstø i alle ledd.

Innlemmelsen av rocken gjennom blant andre Gluecifer, Oslo Ess og ikke minst Raga Rockers i et telt som ble for lite for alle nysgjerrige, viste dessuten at festivalen har mye å gå på i bredden. Slik ble tidenes første Tons of Rock i Oslo en festival for langt flere enn det sjangersmale publikummet, nærmere bestemt rundt 40.000 som garantert vil skrive under på at Tons of Rock har kommet hjem til Ekebergsletta for å bli.