Laget serie om egne voldtektserfaringer

– Denne serien er et politisk statement, forteller Michaela Cole til Dagsavisen. Den aktuelle HBO-serien «I May Destroy You» er noe så personlig som en serie basert på serieskaperen og skuespillerens egne opplevelser av overgrep og sextrakassering – og traumene som kom med det.

Bartur endte med voldtekt

Det som skulle være en liten drinkpause fra arbeidet på manuset til andre sesong av serien «Chewing Gum», endte med at Coel ble dopet ned og seksuelt utnytta av noen fremmede. Men til tross for at hun sa ifra om hendelsen til produsentene sine tidlig, ble ikke deadlinen for manuset utsatt, og hun følte heller et press på å få det i mål raskt.

Cole valgte senere å fortelle om overgrepet da hun – som historiens yngste og første svarte person – holdt TV-bransjens prestisjetunge MacTaggart-foredrag i 2018, under TV-festivalen i Edinburgh. Her skal hun ha lagt ut om rasismen og trakasseringen hun også opplevde i bransjen – til latter og ukomfortabel stillhet blant de fremmøtte.

En snau måned senere promoterte hun sin første rolle i en dramaserie, i Hugo Blicks «Black Earth Rising», en Netflix/BBC-samproduksjon om konflikten i Rwanda fra 1994.

Les også: «Black Earth Rising»: Spennende, gripende og mystisk

Stimulerer og provoserer

Nå er Coels egne opplevelser å finne i serieformat.

– Det er noen mer vanlige sexscener med også, så det ikke bare skal se politisk og ukomfortabelt ut, legger hun til og ler.

– Har du hatt en større plan med serien? Har du tenkt at serien kan bidra til å skape holdningsendring og bevissthet om dårlig kultur rundt sex, samtykke og trakassering, spesielt i lys av metoo?

– Jeg tror først og fremst at kunst kan endre det mennesket som ser på det og opplever det. Og det jeg vil, er å stimulere, provosere, og underholde publikum. Jeg ønsker å oppfordre folk til introspeksjon: Å se inn i seg selv, være nysgjerrig, stille spørsmål til seg selv, og prøve å forstå seg selv og verden rundt. Det er kanskje ikke noe som nødvendigvis leder til store politiske reformer. Jeg tenker mer på individet som ser på, hvordan mennesker oppfatter seg selv og har det. Det er der seriens agenda virkelig ligger, forteller Coel til Dagsavisen.

Les også portrettet med skuespiller Iselin Shumba: Woke bitch

Sex, rus og feminisme

Eksperimentering med rusmidler, og upolerte sexscener, til direkte ukomfortable episoder, er alt skildret med et observant og autentisk kamerablikk med øye for detaljer, når Coel står bak regiroret. Men at hun er nytenkende og progressiv gjennom sin estetikk og i sine valg, det har hun ikke tenkt så mye over:

– Jeg tenker definitivt ikke at jeg bryter noen tabuer når det gjelder sexscener. Hvis det var en blodklump som kom ut under et samleie under mensen, så måtte det jo med – det skal være så realistisk og autentisk som mulig. Jeg tror ikke engang at jeg var klar over at mye av det som skildres i serien som egentlig er helt normale ting, kan sees som tabubelagte, fordi det vanligvis ikke vises på skjermen, forteller hun.

Les også: Hvorfor er det en dårlig ting hvis en film leder til diskusjon om vold?

Bevisst «female gaze»

Når det kommer til voldtektssekvensene har hun derimot hatt et mer bevisst «female gaze»:

– Jeg har alltid tatt offerets subjektive side når jeg har skildret voldtektsscener. Da hovedpersonen Arabella har et flashback, var jeg veldig tydelig fra start på at hun ikke var med på det som skjedde. Jeg var heldig som hadde en veldig bevisst fotograf, men også medregissør. Jeg ble konstant spurt «hva ser du?». Slik inntok kameralinsa dermed mitt blikk. Også tror jeg estetikken kanskje bærer preg av at jeg som kvinne er fri til å lage hva jeg vil, uten å være bekymra over hva noen vil tenke om meg som serieskaper eller skuespiller.

31-åringen forteller at hun også har lært mye underveis i prosessen, om sextrakassering og grensesetting.

– Jeg lærte for eksempel mye om «stealthing» – som er å ta av kondomet under sex, uten at den andre personen er klar over det. Det å ha slike scener i serien, har gjort at flere har blitt mer klare over hva dette er. At det er voldtekt. Vi kan lære ting som vi ikke har vært bevisste om tidligere. Kanskje serien er litt pedagogisk sånn sett.

Les også: – Har lært å like filmer der jeg ikke føler meg inkludert

Vil skape bedre dialog

Derfor har det også vært viktig for Coel å også voldtekt og sextrakassering mot menn.

– Hvis det er vanskelig for kvinner å snakke om voldtekt, hvor vanskelig kan det da være for en mann? Det skremmer meg at det er så mange menn som sitter med disse traumene. Det er helt forferdelig, og det er gjerne vanskeligere for svarte menn å si ifra om overgrep, sier hun.

– Jeg håper at hvis vi ser det oftere på skjermen, så kan det åpne for en mer dialog rundt voldtekt og sextrakassering av menn. At det blir enklere å snakke om, og folk generelt blir mer bevisste på at det skjer.

Betydningen av hennes stemme som serieskaper og kulturperson er hun klar over, spesielt med tanke på det politiske klimaet akkurat nå:

– Jeg tror Black Lives Matter-bevegelsen er veldig viktig, nettopp også for at man kan føle seg fri til å si ifra om ting. Og det ser faktisk ut som noe er i endring nå. Vi må fortsette å kjempe for likestilling og rettferdighet, også gjennom kulturen og kunsten. Det er en godt at det skjer en bevegelse nå, sier hun.

Les også: – Filmen er politisk i sin erotikk

– Skyld er uunngåelig

For systematisk undertrykkelse og marginalisering, kan føre til lav respekt for seg selv, og slik forme psyken, noe som også er et bevisst underliggende og sentralt moment i serien:

– Det skjer jo faktisk veldig ofte at voldtektsofre legger skylda på seg selv. I stedet for å være sinte på andre, legger vi gjerne skylda på oss selv. Eller man som pårørende legger skylda på offeret. Jeg tror det er uunngåelig, og det er en forferdelig sannhet når folk du er glad i og liker, ender med å gi deg skyldfølelse når du var den som ble utsatt for noe. Noen ganger er det heller ikke en dårlig intensjon som ligger bak, enn nettopp kjærlighet, når man sier ting som «du skulle ha passet på drinken din!». Det der er så komplekst. Vi gjør jo alle feil, og skyldpåføring er noe vi alltid må «deale» med, tror jeg. Men også dette er noe hun med serien vil skape større bevissthet om.

Skuespilleren og serieskaperen har selv lært og hentet mye inspirasjon av rollene hun har spilt, noe hun også tror kan ha hatt betydning for at hun avslo en kontrakt med Netflix på 1 million pund for tv-serien. Hun aksepterte ikke å måtte gi fra seg rettighetene til «I May Destroy You».

Les også: Brad Pitt til Dagsavisen: – Det er ingen fasade å beskytte

– Jeg tror nok det skyldtes at jeg er opptatt av at ting er transparent. Det har jeg alltid vært litt opptatt av, og det var ikke tilfellet her. Jeg lurer også på om det kan ha litt å gjøre med rollen jeg spilte som Kate Ashby i «Black Earth Rising». Hun er stiller alltid spørsmål ved ting – og hun gjør det mye mer enn sånn jeg var før jeg tok jobben med å spille den rollen. Det er sikkert. Jeg tror litt av henne bor i meg nå, ler Coel.

– Jeg liker å ta vare på de delene jeg liker ved en karakter jeg har spilt, og som kan gjøre noe fint for samfunnet. Jeg liker de aspektene ved fiksjonen, at jeg kan ta det med meg videre, og la det få bo litt i meg på ekte også. Jeg har jo «mistet meg selv» til mange roller, jeg vet ærlig talt ikke helt når jeg bare er meg selv, ler hun, og avslutter:

– Men når er man det, egentlig?