Kultur

Lager teater av rettssaken mot Knut Hamsun

Rettssaken mot Knut Hamsun har blitt til en helt nyskrevet teatermonolog. Stykket fremføres i rettssalen der Hamsun ble dømt, under Ibsen- og Hamsundagene i Grimstad.Grimstad (dagsavisen)

Bilde 1 av 4

Under et veggmaleri av Fru Justitia lar skuespiller og musiker Helga Guren såre toner fra en hardingfele klinge ut i rommet. Vi befinner oss i andre etasje i det som inntil nylig var Grimstad bibliotek. Her lå bibliotekets avdeling for barnebøker, og fargerike, muntre bokstaver pryder fortsatt veggene. Men som fru Justitia vitner om, har rommet også en annen historie. Etter krigen var dette Grimstads rettssal, og det var i dette rommet at Knut Hamsun ble dømt til å betale erstatning for å ha vært medlem av NS.

Denne historien har nå blitt forvandlet til en rundt 50 minutter lang monolog, skrevet av festivalleder Torborg Igland og teaterregissør Anne-Karen Hytten.

En pilot

– Vi kaller det for en pilot fordi det vi viser ikke er en ferdig forestilling. Det er en slags arrangert lesning, hvor man ser kimen til en forestilling, hvor skuespiller Helga Guren går med manus i hånd, forteller Anne-Karen Hytten.

Igland fikk ideen til stykket da hun leste et essay av Siemke Böhnisch.

– Böhnisch hadde sett en oppsetning i Tyskland av manifestet til Anders Behring Breivik, og skrev et essay hvor hun beskriver hva stykket gjorde med henne. Vi lever i en tid hvor mye menneskefiendtlig tankegods får lov til å komme opp til overflaten og i offentligheten. Det gjorde at vi hadde lyst til å finne ut hva som skjedde her, under rettssaken mot Hamsun, forteller Igland.

Gåten Knut Hamsun

Festivalsjefen reiste inn til Riksarkivet i Oslo og fikk tilgang til tre traller med dokumenter.

– Det er umulig å komme seg gjennom så mange dokumenter på kort tid, men vi skannet alt som så interessant ut og brukte det som et depot, en ressursbase for stykket, forklarer Igland, som fikk med seg teaterinstruktør Anne-Karen Hytten på prosjektet.

– Man snakker ofte om «Gåten Knut Hamsun» som rommer både dikteren og nazisten, og det er det vi prøver å få fram her, sier Hytten.

– Vi prøver å vise kompleksiteten i mennesket. Det er utrolig interessant at et menneske som har vært nokså monoman og politisk bastant og døv, kan være så lydhør, sensitiv og kompleks som dikter. Hvor kommer dette fra, sier Igland.

I monologen har de tatt med utdrag fra rettssaken, slik som aktors tale, vitneerklæringer, og referat fra en journalist. Dette er flettet sammen med Hamsuns diktning.

– På den måten får monologen rytme, rått realistiske og tørre fakta med poetiske pusterom, sier Hytten.

Hamsuns forsvarstale er også med – og det var slett ingen angrende synder som retten fikk høre.

– Hamsuns forsvar var at han hørte ingenting og visste ingenting, samtidig som han definitivt trodde på det han gjorde. Han mente at han hjalp, at han brukte sin stemme på en måte som var riktig og viktig for Norge. I flere tilfeller hjalp han også folk fra Grimstad som satt i fangenskap, og fikk dem ut. Og så var det andre tilfeller hvor han ikke hjalp til, men tvert imot harselerte på det styggeste, slik som i Ossietzky-saken, forteller Hytten.

Ella Ankers brev

Monologen har fått tittelen «Disse vidunderlige linjer har De skrevet». Det er et sitat fra kvinnesakskvinnen og journalisten Ella Anker, som skrev dette i et brev til Hamsun.

– Ella Anker appellerte til Hamsun og forsøkte å få ham til å snu. Hun viste til en nekrolog Hamsun hadde skrevet da Bjørnstjerne Bjørnson døde, hvor Hamsun hyllet Bjørnsons humanisme og at Bjørnson sto opp for de undertrykte. Ella Anker forundres over at Hamsun kan skrive disse vidunderlige linjene. Der ligger hele spennvidden, sier Torborg Igland.

Stykkets eneste rolle spilles av Helga Guren, som er musiker i tillegg til å være skuespiller. Hun får bruk for begge deler i denne forestillingen.

– En forestilling som dette må naturlig nok bli ganske teksttung. Derfor var det helt nødvendig å få inn musikk. Jeg hadde både sett Helga som skuespiller og hørt henne som musiker, og visste at hun var vårt første og eneste valg. Helga ble håndplukket for rollen, smiler Hytten.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hardingfela forteller

Det var Gurens forslag å bruke hardingfele i stykket.

– Vi har med et utdrag fra «Mysterier», der Nagell sier han vil «trede Djevelen på halen». Han spiller også en barkarole og en ungarsk dans av Brahms, og dette tenkte vi var noe vi kunne bruke. Det var Helgas forslag å bruke hardingfele. I stedet for å bruke barkarole og Brahms, improviserte hun rundt en slått. I forhold til tematikken ble det mye riktigere og passet mye bedre. Både urgammelt og allment – og helnorsk og nasjonalistisk. Det er som om fela utvider historien, forteller følelser og tanker bakom, sier Hytten.

For Helga Guren ble stykket et interessant bekjentskap med inngangsport til Hamsun.

– Hamsun har på mange måter vært et blankt ark for meg. For meg har det vært spennende å bli bedre kjent med diktningen hans og historien rundt ham, sier Guren, som også ble slått av hvor sammensatt Hamsun var.

– De utdragene vi har med fra diktningen hans er så sanselige, det er nesten til å ta og føle på. Her viser Hamsun humanisme og empati, innsikt og forståelse. Det er en menneskekunnskap som er helt nydelig. Når man setter det opp mot det han sier som person, er det nesten ikke til å forstå at det er det samme mennesket.

Stykkets eneste rolle spilles av en kvinne. Det er ingen tilfeldighet.

– Hvis rollen hadde blitt spilt av en mann, ville man tenkt at vedkommende spiller Hamsun. Med en kvinne i rollen blir det mer allmennmenneskelig, og det er det vi var på jakt etter, sier Igland.

Mer fra Dagsavisen