Kultur

Lager samisk teater om rasebiologi

Auschwitz, Afrika og arktiske strykere. Alt dette inngår i det samiske teateret Beaivváš` nye stykke «Olbmot/Folk», som har premiere på samefolkets dag.

Bilde 1 av 2

Det var en gang en for lengst glemt svensk professor som på 1920-tallet dro nordover til Sapmi, samenes land, for å kartlegge den samiske rasen. Det ble også skrevet en bok om denne professorens reise, og denne fikk den erfarne regissøren Jon Tombre i fanget.

– Rasebiologien var en helt vanlig måte å tenke på blant vitenskapsfolk på den tida: «Vi er hvite, vi er bedre enn de andre, og det skal vi bevise». Samene var definert som underlegne, kort-skallete og nærmere dyrene enn menneskene, og dette ville professoren bevise, blant annet gjennom skallemålinger, forteller Tombre.

– Men jeg ville ikke bare fortelle historien om en svensk professor. Jeg ville utvide temaet, fortelle om rasebiologiens historie i et større perspektiv, og om hvordan vi tenker om rase i dag, sier Tombre til Dagsavisen.

Svalbard-premiere

Resultatet ble Beaivváš- stykket «Olbmot/Folk» som har urpremiere i Longyearbyen på Svalbard torsdag. Det skjer på samenes nasjonaldag 6. februar, som har blitt markert av samer i Norge, Sverige, Finland og Russland siden 1993.

Les også: Oslobarn feiret samenes dag

Til helgen skal stykket spilles på Det Norske Teatret i Oslo, og siden drar stykket på turné. De drar nordover, og ender til slutt i Kautokeino i Finnmark, der Beaivváš Sámi Našunálateáhter ble etablert i 1981. De er det eneste teateret i Norge som har samisk som scenespråk, og «Olbmot/Folk» spilles på både samisk og norsk.

– Det var spennende å bruke to språk på scenen, men jeg har også brukt mye musikk for å fortelle denne historien, nettopp for å overskride språkgrensene, sier Tombre.

Det er her de arktiske strykerne kommer inn. Fire strykere er med på forestillingen, alle fra det nordnorske orkesteret Arktisk Filharmoni. De skal spille kjente stykker av blant annet Brahms og Beethoven – slike som gjerne ble spilt i Auschwitz.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ekstreme grusomheter

For som Tombre sier det: «Hvis du først begynner å gjøre research på et teaterstykke om rasebiologi, havner du fort i Auschwitz». Det samme tankegodset som var helt vanlig både i Norge og ellers i Europa i mellomkrigstida, ble tatt ut i ekstreme grusomheter i Hitlers Nazi-Tyskland. Tombre og Beaivváš dro på studietur til Auschwitz i fjor sommer. Det var der han hørte om musikerne, som spilte klassisk, vakker musikk for å roe ned nyankomne fanger på vei inn i gasskamrene.

Fornorskning

– Den samme tenkningen finner man i koloniseringen av Afrika. De hvite europeerne dro ned for å sivilisere de ville, sier Tombre, som, har samarbeidet med Beaivváš -teateret flere ganger tidligere. Men han har ikke selv noen bånd til den samiske kulturen, eller samefolkets dag.

– Men fornorskningspolitikken som ble ført overfor samene ligger jo mye nærmere oss i tid enn vi tenker over. Jeg er 55 år, og det gjør inntrykk på meg når samiske jevnaldrende forteller meg at de ikke fikk lov til å snakke sitt eget språk på skolen, sier Tombre.

Mer fra Dagsavisen