Kultur

Lager live-radio om Vigeland

Lørdag feires Gustav Vigelands 150-årsdag. I Vigelandsparken spilles levende radioteater, med skuespillere og KORK, lydeffekter og sang.

– Vi forteller historien om Vigelandsparken og hvordan den ble til. Hvor mange forslag Gustav Vigeland hadde, hvordan prosjektet vokste fram, og hvor stor motstand kunstneren møtte gjennom åra, fra veldig mange av datidas markante kulturprofiler, sier Nils Ole Oftebro til Dagsavisen.

Han spiller Vigeland i NRK Radioteatrets «Lyden av Vigeland», som skal spilles inn lørdag. Det blir en del av markeringen av Gustav Vigelands 150-årsdag i Norges best besøkte turistattraksjon, Vigelandsparken.

Les også: Det pågår også en jakt på nyresteiner i parken i sommer (D+)

Live, radio og TV

Radioteaterinnspillingen skjer ved Monolitten klokka 17.00. Publikum kan, helt gratis, oppleve hvordan radioteater blir til, i en forestilling der skuespillere selv lager lydeffektene, i tillegg til at de selvsagt snakker og synger seg gjennom stykkets handling. Kringkastingsorkesteret KORK står for musikk i mange sjangere, fra norske folkeviser til italiensk opera. Hele forestillingen vil også sendes på NRK, både radio og TV, i løpet av høsten eller opp mot jul.

– Jeg spiller den gamle Vigeland, Mads her er den yngre. Det kunne selvsagt vært omvendt, men slik ble det merkelig nok ikke, ler Oftebro (74), og nikker til kollega Mads Ousdal (48), som altså er stemmen til Vigeland som yngre mann.

Les også: Hun ble omtrent lynsja da hun valgte det blå lekestativet, ikke det rosa, hun som var jente (D+)

Mange kjendiser

Den som driver fortellingen framover, er en ung universitetsstudent, spilt av Heidi Ruud Ellingsen, som skal skrive oppgave om Vigeland. Hun intervjuer ham, og så rulles historien opp. Lytterne får møte to av Vigelands koner, Inga og Ingrid, samt et stjernegalleri av kunstnere og forfattere, som Ibsen, Bjørnson, Hamsun og Munch. Alle disse, pluss biroller som «avisleser», «operasangerinne» og «reporter» spilles og synges av Charlotte Frogner, Lasse Lindtner og Torgny Aanderaa.

– Studenten med oppgaven er fiktiv, resten er personene og hendelsene er virkelige. Det begynner med Gustav Vigelands idé om en fontene, om at livets vann skal flomme utover. Kommunen kjøpte ideen, men hvor skulle fontenen stå? De hadde mange forslag, men slet lenge med å bli enige, sier Heidi Ruud Ellingsen.

Saken fortsetter under bildet.

I år er det 150 år siden Gustav Vigeland ble født. Det blir feiret. FOTO: VIGELANDSMUSEET

I år er det 150 år siden Gustav Vigeland ble født. Det blir feiret. Foto: Vigelandmuseet

Les også: Sommerens lesetips fra Dagsavisens litteraturredaksjon (D+)

Annonse mot syfilis

Samtidig vokste prosjektet. Vigeland kom på flere og flere statuer han ville ha med. Det ble åpenbart dyrere. Motstanden økte i takt med kunstnerens ønsker og planer.

– Vi tar Vigelandsparken for gitt i dag. Men den var én manns idé, én mann sto på for å få den igjennom. Det var ikke selvfølgelig at parken skulle komme akkurat her, og at Vigeland skulle få fylle den selv. Han ble møtt av enormt mye sjalusi. Folk mente han var gæren, sier Mads Ousdal.

– Motstanderne prøvde å lyve på ham kjønnssykdommer, syfilis, som bevis på at han var gal. Men han fikk det dementert, til og med i avisa, sier Lasse Lindtner.

Les også: Det nytter ikke å feire mangfoldet en dag i året! (D+)

Ikke nazist

En helt unik person, mener Nils Ole Oftebro.

– Han ofret altfor kunsten. Ga bort alt han hadde mot å få en leilighet og et atelier til å gjøre parken ferdig. Familie og venner gikk for lut og kaldt vann, mens han ofret seg 110 prosent for å få laget skulpturene. Han er mye mer berømt enn vi nordmenn forstår. Her hjemme har vi et litt ambivalent forhold til ham. Mange tror han var nazist, eller inspirert av nazismen. Men det er bare tull. Han planla skulpturene sine på 1910- og 20-tallet, før krigen. Det var Hitler som var inspirert av hans figurer, ikke omvendt. Og så kompliserer det saken at sønnen hans, som også het Gustav Vigeland, var nazist, sier Oftebro.

Svertekampanje

Gustav Vigeland døde i 1943, 73 år gammel. Det bidro også til at nazistmerkelappen fremdeles henger ved kunstneren. Han døde før han fikk renvasket seg, mens motstanderne hans fortsatte svertekampanjen etter hans død. Først etter krigen ble Monolitten avduket, og deler av parkanlegget sto ikke ferdig før på 2000-tallet.

– Det er den største skulpturparken i verden laget av én kunstner. «Lyden av Vigeland» er også en forestilling om Vigelands kunstsyn. Det er veldig interessant å høre om hva han tenkte om kunsten og hvordan han ville presentere den for publikum. Han var ganske mystisk. For eksempel ville han ikke gi verkene navn, for han ønsket at folk skulle stille med åpent sinn, sier Charlotte Frogner.

– «Kom med bøyet nakke, så gir kunsten det samme», sa han. Det er en fin måte å tenke på, syns jeg, legger Torgny Aanderaa til.

Gustav Vigelands 150-årsjubileum feires i parken hele dagen, med yoga for voksne og barn, Sinnataggenløpet for barn, skulpturverksted, dukketeater og rebusløp, i tillegg til omvisninger ved juniorformidlerne fra Skøyen skole, gipsmaker, bronsestøper og steinhugger, samt en egen omvisning om mytologi. Det blir dessuten gratis kake. Alt er gratis.

Mer fra Dagsavisen