Kultur

Lage Fosheim til glede

Lage Fosheim døde lørdag, 55 år gammel. Bare et halvt år etter Monroes-kollegaen Eivind Rølles. Et stort stykke norsk pophistorie er nå helt borte.

Lage Fosheim var en de største karakterene norsk popmusikk har sett. Helt umulig å ta feil av i sin framtoning, med et stemme som passet til det sterke visuelle inntrykket. Og en holdning som blandet humor med sterkt engasjement, som det var umulig å stille seg likegyldig til.

Lage Fosheim dannet The Monroes sammen med Eivind Rølles i 1982, etter at begge i en periode hadde vært med i gruppa Broadway News. The Monroes solgte 130.000 eksemplar av sitt første album. Dobbel så mye av den andre. Det ble snakket høyt om hvor store de skulle bli i utlandet. Alt snakket om hvor store The Monroes var, har overskygget minnene om hvor gode de var. «The Monroes løfter norsk popmusikk ti meter opp i lufta. Jeg er håpløst forelsket i begge disse sidene», skrev jeg om debutsingelen «Sunday People»/»Move In Closer» i 1983. Selv om den første sida ble mest kjent, var den andre enda sterkere. Debutalbumet deres som kom like etterpå var også et oppkomme av gode tekster og melodier, friskt framført med en lyd vi ikke var vant til i Norge. Selvfølgelig lignet de veldig på Madness i «Sunday People», men albumet rommet så mye mer, og tåler godt å høres igjen 30 år etterpå.

- Vi ser på oss selv som litt søndagslige mennesker, sa Lage Fosheim i det første intervjuet med The Monroes i Nye Takter 1983:

- Eivind er vel egentlig det grå og koselige, det hverdagslige, mens jeg er det søndagslige, jeg er en sånn person som man har i skapet og tar fram og går på tur med om søndagene. Vi er vel som de fleste av det norske folk. Vi har mest lyst til å leve bare i søndagene, la han til. En veldig typisk Fosheimsk beskrivelse av fenomenet.

Oppfølgeralbumet «Face Another Day» fra 1985 ble anført av singelen «Cheerio», som ble en av tidenes største norske «landeplager». 20 år etter ble den en av årets største hits igjen, nå i en fornyet utgave som «Tsjeriåu» med Ravi og DJ Løv - med Fosheim og Rølles på plass i refrenget. Planene var fortsatt store for det tredje Monroes-albumet, «Everything‘s Forgiven» fra 1987, som ble spilt inn med amerikanske studiomusikere, blant annet fra The E-Street Band. Det levde ikke opp til ambisjonene, The Monroes gikk fra hverandre, men fant sammen igjen i 1993 for albumet «The Long Way Home», som også hadde mange fine stunder.

Lage Fosheim forsøkte seg aldri som artist på egen hånd. Han gjorde mye annet, startet nærradio, ble forfatter, og i en periode satset han høyt i utelivsbransjen. Blant annet med et mye omtalt og veldig omdiskutert restauranteventyr i Tønsberg og Risør sammen med Jahn Teigen, Dag Spantell og Helge Hammelow-Berg. Det endte i en rettssak der de ble anklaget for alt fra skjenking av mindreårige (frikjent) til opphenging av klesvask som dekorasjon (sannsynligvis skyldig). Fosheim ble også manager for Jahn Teigen.

Senere dukket Lage Fosheim opp igjen i plateselskapet Universal, der han var pressekontakt for norske artister. Slik fikk vi etter hvert mye år gjøre med Fosheim igjen, med hans særegne overtalende form for promotering, mens norske artister sikkert fikk mye erfaring med på veien. Jeg har fortsatt noen av e-postene han sendte fra denne tida. Alltid undertegnet «Glede og hygge - Lage». Det var også en glede å følge karrieren hans, som ble så altfor kort.

geir.rakvaag@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen