Det er hektisk aktivitet når de fire hovedrolleinnehaverne Hilde Louise Asbjørnsen, Andrea Bræin Hovig, Kåre Conradi og Hans Marius Hoff Mittet gjør seg klare til prøver.

Lader opp til gambling og glamour

De henter kaffekopper til hverandre og mener kvinner burde snakke penere om kjærestene sine. Om ti dager er de klare for å bringe 1950-tallet til Oslo Nye Teater.

Klokka har bikket 10, og det er én time til prøve på «Guys and dolls», som skal innlede et avgjørende teaterår for Oslo Nye Teater, som lenge har slitt økonomisk. Broadway-musikalen «Guys and dolls» er første forestilling programmert av den nye teatersjefen Kim Bjarke, som har hentet inn en stjernefirkløver til hovedrollene.

Denne morgenen er det imidlertid et lite stykke igjen til minken er plassert over skuldrene og sigaren er på plass i munnviken. Hilde Louise Asbjørnsen sitter med ruller i håret og får sminken på plass. Andrea Bræin Hovig får håret klargjort til parykk, mens Kåre Conradi har fått på seg kostymet og venter på tur i sminken. Inn kommer Hans Marius Hoff Mittet med en kaffekopp som han gir til Conradi. Sånn er det blitt. De fire er blitt sammensveiset etter uker med terping.

 

Gangsterstil

- Jeg så «Guys and dolls» ved Oslo Nye Teater i 1987, og det jeg husker veldig godt, er programmet jeg fikk, som jeg leste i lenge etterpå. Det var rosa. Skikkelig åttitalls. Jeg kunne det utenat, ler Hovig.

«Guys and dolls»-musikalen hadde premiere i 1950, og tar utgangspunkt i det kriminelle gamblermiljøet i New York sent på 1940-tallet. Conradi har valgt å ikke se musikalen på forhånd.

- Jeg liker å unngå å se roller jeg selv skal gjøre. Jeg har sett en del mafia og gangsterting, og det kan jo hende at jeg ser filmen når det nærmer seg, men ellers liker jeg å bygge opp rollen på egen hånd, sier Conradi, som spiller rollen som Sky Masterson, en storgambler som gjennom et veddemål med gambleren Nathan Detroit (Mittet), må forsøke å få Frelsesarmésoldaten Sarah Brown (Hovig), som egentlig skal forsøke å frelse gamblerne, til å spise middag med ham. Nathans forlovede Miss Adelaide (Asbjørnsen), som er nattklubbsangerinne, vil gjerne gifte seg etter å ha vært forlovet i 14 år, men Nathan må bare gjøre et brekk til.

 

Pardynamikk

Paret har en spesiell dynamikk, forteller Asbjørnsen og Mittet.

- Hun har kontroll på ham. Det er et klassisk bilde av et par som har sin egen måte å krangle på. Hun skjønner når han lyver, sier Asbjørnsen.

- Også vet hun å bruke sjarmen og kroppen sin for å få ham dit hun vil. Det er egentlig en klassisk historie om hvordan man gjerne vil omvende den man er forelsket i, sier Mittet.

- Er det sånn i virkeligheten?

- Det skjer jo ikke alltid. Eller kanskje vi menn bare ikke får det med oss, sier Conradi.

- Jeg har skrevet en tekst i bladet «Mamma» med utgangspunkt i denne historien. Det har nærmest blitt en type «female bonding» i å snakke stygt om kjæresten sin. Vi kvinner har en tendens til å fortelle hverandre om hvor håpløse mennene våre er, og det er egentlig ganske stygt gjort, sier Hovig.

- Jeg tror vi har et annet behov for å uttrykke sånt enn menn. Vi hausser det mer opp, sier Asbjørnsen, som har reist seg opp fra sminkestolen og stilt seg rett ved Hovig.

De to snakker nesten i munnen på hverandre.

- Ja, det er blitt en slags sjargong. Jeg tror ikke de snakker sånn om oss, svarer Hovig.

- Lite vet de, humrer Mittet i bakgrunnen.

«Guys and dolls» er en storslått musikal, men har mellommenneskelige enkelthistorier. Disse må fortelles effektivt i denne typen musikal der det er hyppige skift og korte scener, forteller de fire.

- Vi må bruke scenetida godt og gi bånn gass, sier Hovig.

Conradi forteller at han har en forkjærlighet for denne typen «rat pack-roller».

- Jeg husker jeg en gang filmet med Lauren Bacall, som var gift med Humphrey Bogart. Hun spurte meg hva slags type musikk jeg likte å synge, og jeg svarte at jeg likte mye Sinatra og ting fra den typiske rat pack-tida. Da så hun rett på meg og sa: «I started the rat pack». Og det er jo helt riktig. Det var hun som først omtalte mannen sin og vennene hans som rat pack da var samlet i deres hjem i Hollywood. Jeg tror ikke jeg hadde sagt så mye om rat pack hvis jeg hadde visst at det var hun som startet det, forteller Conradi.

 

Ingen fattigmannsproduksjon

Når Dagsavisen er på besøk er ikke alle kostymene helt ferdigsydd ennå. Det er glitter og glamour for Hilde Louise Asbjørnsen, som særlig gleder seg til ett bestemt nummer.

- Det er en liten drøm når jeg har 12 menn i dress rundt meg og duver ned trappen og synger «Ta du din mink». Det får jeg nok aldri gjøre igjen, sier hun.

- Mens Andrea har en veldig fin hatt, spøker Condradi, som har tatt plass i sminkestolen.

- Jeg går stort sett rundt i en frelsesarméuniform. Så alle de spektakulære skiftene får jeg ta inni meg, sier Hovig.

- Men du har en hvit ulldrakt på slutten som Chanel ville vært stolt av, kommenterer Mittet.

Selv om det er kort tid igjen til premiere, står det fortsatt igjen en del før skuespillerne føler seg helt klare.

- Dette er en rar periode der ting gjerne ser litt mer ferdig ut enn det er, forteller Conradi.

- Men dette er ikke akkurat noen fattigmannsproduksjon. Det er dansere og et nimannsorkester med på scenen. Med tanke på hvor mange musikaler som settes opp som singback-versjoner, er det ganske spesielt, sier Hovig.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

 

«Guys and dolls»

Musikal av Frank Loesser, Jo Swerling og Abe Burrows.

Hadde premiere i 1950, og har vært satt opp på Broadway og West End.

I 1955 kom musikalfilmen med Marlon Brando, Jean Simmons, Frank Sinatra og Vivian Blaine.

Ble satt opp ved Oslo Nye Teater i 1987.

Har premiere ved Oslo Nye Teater 31. januar.

Oversatt til norsk av Svein Sturla Hungnes, som har regi på forestillingen.

Kilde: Oslonye.no, Store norske leksikon

Bildetekster i rekkefølge:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det siste bildet av Asbjørnsen kan kanskje være henvisning??