Hvor blir det av Edvarda Grieg og Anne Nordheim? Fortsatt er det få kvinnelige komponister i Norge, og Bente Thoresen mener en utjevning ikke vil skje av seg selv.

Kvinner spiller, menn komponerer

Kvinnelige komponister er i mindretall, og ved Norges musikkhøgskole har kvinneandelen ved komponist­utdanningen gått ned fra 33 til 19 prosent de siste fire årene. Det snur ikke før man gjør noe med det, mener komponist Bente Thorsen.

- Det er mer rom for å snakke om kjønn i denne delen av bransjen enn før, men jeg opplever at mine mannlige kollegaer ikke bryr seg så mye, sier komponist Bente Thorsen.

Det var komponist Maja Ratkje som først satt i gang denne runden av debatten om kjønn i musikkbransjen forrige uke. Med boka «Eksperimentell kvinneglam» påpeker Ratkje blant annet at Oslo-Filharmonien i år spiller 113 orkesterverker, der ett er skrevet av en kvinne.

- Dette viser at musikklivet er mer konservativt enn andre deler av samfunnet. Sånn burde det ikke være, uttalte Ratkje til Dagsavisen forrige torsdag.

Dette har skapt debatt, og mandag stilte Aftenpostens Joacim Lund spørsmålet om vi må velge mellom kjønn og kvalitet.

«Nei, selvsagt ikke. Kvalitet vinner alltid, #gender er en annen debatt», skrev rektor ved Norges musikkhøgskole, Peter Tornquist, på Twitter i går.

 

Sliter med rekruttering

Han kviet seg litt, men bestemte seg for å kaste seg ut i debatten, forteller Tornquist til Dagsavisen.

- Jeg er ikke uenig med Maja Ratkje. Hun er et glimrende eksempel på at det lar seg gjøre å lykkes innen et smalt felt uavhengig av om man er mann eller kvinne, sier han.

Tornquist forteller at det ikke er en ubalanse mellom kjønnene dersom man ser på hele Musikkhøgskolen.

- Faktisk er det så mange kvinner som spiller orkesterinstrumenter, altså strykere og blåsere, at vi nesten burde kvotert inn menn. Men jenter er underrepresentert på den skapende musikken, også innen jazz. Det er fortsatt slik at vi sliter med rekrutteringen, sier han.

Og ganske riktig er tallene klare: Fra 2009 gikk andelen kvinner på bachelorstudiet i komposisjon ned fra 33 til 19 prosent til 2012. Tornquist forteller at de er bevisste på dette ved Musikkhøgskolen.

- Men når jeg sier at kvaliteten alltid vinner, så er det fordi lærerne gjør innstilling til opptak på grunnlag av den kunstneriske kvaliteten, sier han.

- Men tror du de er helt objektive?

- Jeg tror ikke det hadde vært et annet resultat om opptaksprøvene var anonyme. Vurdering i kunst er komplisert. Det er mange faktorer som spiller inn, og det vi kan gjøre er å få våre lærere til å bli så bevisste som mulig, sier han.

 

- Naivt

«Å tro at kvalitetskriterier er objektive uten innvirkning fra andre samfunnsaspekter er naivt», skrev Bente Thorsen som et svar til Musikkhøgskole-rektorens tvitring i går.

Thoresen studerte ved Norges musikkhøgskole fra 2001-2007. I 2001 var hun eneste kvinne som studerte til bachelor i komposisjon.

- Vi må ikke skjule at det er noe som konstituerer kvalitet, noe underliggende som gjør at en gruppe går sammen om å tolke noe som bra. Her spiller opplagt kjønn inn. På opptaksprøver til symfoniorkestre må man spille bak et skjermbrett, men andre avgjørelser om kvalitet foregår ikke like anonymt. Vi tolker kvalitet ut fra våre fordommer, og jeg tenker at de kvalitetskriteriene som en gruppe mennesker går sammen om ikke er objektive. Man må hele tiden være åpne for hvordan man tolker kvalitet, og her er det ulikt på ulike kunstfelt. Er det sånn at en måte å synge på, eller en måte å komponere på er bedre enn en annen bare fordi «noen har bestemt det»? Og er det noen menn som en gang har bestemt det, spør hun.

Thorsen forteller at de i Norsk Komponistforening hadde en opptelling for noen år siden der de så på hva orkestrene spilte.

- Da vi så på urframføringer av verk, var kun fire prosent skrevet av kvinner. Det er i praksis en kvotering av menn fra orkestrenes side, siden rundt 10 prosent av Norsk komponistforenings medlemmer er kvinner.

- Hvorfor er det sånn?

- Det er vanskelig å svare på. Men det handler vel om at menn velger menn og kvinner velger menn, som man ofte sier. Jeg tror vi får debatten videre ved at man sier at dette er viktig. I Sverige har de en debatt på et helt annet nivå enn i Norge, sier Thorsen.

 

Kulturskolene

Thorsen tror Kulturrådets Balansekunst-prosjekt, som har tatt sikte på å øke kvinneandelen i musikkbransjen, har vært bra. Prosjektet fikk en million fra Kulturdepartementet da det startet, men ble strøket fra statsbudsjettet med den nye regjeringen.

- Dette snur i alle fall ikke før noen gjør noe med det. Hvis man skal få inn flere kvinner, må man gjøre annet enn å snakke om kvalitet. Det må rekrutteres, mener Thorsen.

Også rektor ved Musikkhøgskolen mener rekruttering er veien å gå.

- Debatten om kjønn handler i stor grad om talentutvikling, og det er hos kulturskolene dette kan gjøres. Hvis rekrutteringen allerede er skjev inn til musikklinjene på videregående skole, vil det forplante seg videre, sier han.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

 

Kvinner ved Musikkhøgskolen