Kvinnekamp blir tegneserie

«150 års kamp for frihet, likhet og søsterskap» er undertittelen på «Kvinner i kamp», tegneserieboka som forfatter Marta Breen har laget sammen med tegner Jenny Jordahl.

– Dette er kvinnebevegelsens historie, ikke feminismens. «Kvinner i kamp» handler om de siste 150 åra, da kvinner begynte å finne sammen for å søke større rettigheter, sier Marta Breen til Dagsavisen.

Hun og Jenny Jordahl samarbeidet også om «60 damer du skulle ha møtt» fra 2016. Den handlet om norske kvinnesakspionerer. I «Kvinner i kamp» har de rettet blikket utover.

– Vi utforsker tre søyler: For det første kampen for stemmerett, som også er en kamp for å bli sett som et rasjonelt menneske. Før kvinnebevegelsen mente man at kvinner var annerledes av naturen, for følelsesstyrte og annerledes, til å delta politisk, sier Breen.

Kontroversielt

– Den andre søylen er kampen for økonomisk selvstendighet, for utdannelse og yrkesdeltakelse. Den tredje er retten til å kontrollere sin egen kropp. Da handler det om abort, og om retten til å elske hvem man vil, uavhengig av kjønn og legning.

– I Norden er ikke dette veldig kontroversielle temaer. Vi leser historien om suffragettene, altså de britiske kvinnene som kjempet for stemmerett, som en heltefortelling der heroiske individer vant rettferd til slutt. Men går man nærmere vår tids kamper, ser man lett hvor kontroversielle mange av dem fremdeles er, mener Breen.

– Retten til abort innskrenkes i dag i europeiske land som Polen og Ungarn, og i USA står fløyene stridt imot hverandre. Det blir interessant å se hvilke reaksjoner vi vil få internasjonalt, om forlaget lykkes i å selge boka til andre land, sier Marta Breen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forlagsbytte

Ønsket om å nå ut i verden med fortellingene om blant annet flere amerikanske og britiske, en iransk og en afghansk kvinnesaksforkjempere, er grunnen til at Marta Breen og Jenny Jordahl nå bytter fra venstresideforlaget Manifest til Norges største forlag, allrounderen Cappelen Damm.

– Vi har vært veldig fornøyde på Manifest. Men Cappelen Damm har større nettverk ut i verden. De satser på «Kvinner i kamp» på bokmessa i Frankfurt.

– «60 damer du skulle ha møtt» består av korte profiler av seksti norske kvinner. I «Kvinner i kamp» forteller vi en litt mer sammenhengende historie. Men også denne boka er lettlest og oversiktlig, med korte tekster og mange illustrasjoner. Kvinnebevegelsen for dummies, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

Kvinnebevegelsens tre søyler er kampen for stemmerett, kampen for økonomisk frihet og utdanning, og kampen for å bestemme over egen kropp. Jenny Jordahl (illustrasjon fra boka)

Utdanningskamp

Dette er femte året på rad Marta Breen gir ut bok til 8. mars. Det er dessuten første året hun gir ut bok med Nasjonalbiblioteket som forlegger, og deres samlinger som hovedkilde. Boka «Kvinnekamp» har fått undertittelen «Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs», og handler om nettopp Skuld.

– Skuld var en forløper til Norsk Kvinnesaksforening. Seks unge kvinner sparka i gang hele kvinnebevegelsen i Norge. De kjempet for at kvinner skulle få rett til høyere utdanning, rett til å delta i offentlig debatt, og rett til å stemme ved valg

Det hele startet med et kurs for kvinner som ønsket å ta artium, altså videregående skole.

– Marie Holst fra Nordland hadde lyst å bli lege. Da måtte hun ha artium først, men gymnasene var stengt for jenter. Men hun ga seg ikke. Banket på en del dører, spurte de rette folka, og fikk faktisk starta landets første artiumskurs for kvinner. Med unntak av Cecilie Thoresen, som allerede var blitt Norges første kvinnelige student på denne tida, var alle Skulds medlemmer fra dette artiumskurset. I starten var det en hemmelig diskusjonsklubb for seks, det neste året ble de 24 medlemmer, forteller Marta Breen.

Saken fortsetter under bildet.

Illustrasjon fra boka: Jenny Jordahl

Borgerskapets kvinner

Stifterne av Skuld var mellom 17 og 22 år.

– Alle de seks opprinnelige medlemmene ble noe. Fabrikkinspektør, lege, forfatter, student, jurist og diplomat. De hadde spesielle livsløp til å være kvinner av sin tid.

Betzy Børresen, gift Kjelsberg, var yngst, og den eneste med arbeiderklassebakgrunn.

– Både i Skuld, og om man ser på andre kvinnesakspionerer, er det soleklart at borgerskapet gjør seg mest gjeldende. Arbeiderklassekvinnene hadde mer enn nok med å overleve. Slik er det nok også i dag, at de som har ressursene og mulighetene til å snakke, tenke og skrive kvinnesak, tilhører den velutdannede middelklassen. Det gjelder i politikken generelt, og i organisasjonslivet. Et tankekors, sier Marta Breen.

«Kvinnekamp» lanseres på Nasjonalbiblioteket i Oslo i dag, fredag. «Kvinner i kamp» lanseres i Oslo på kvinnedagen 8. mars, i Bergen dagen etter.