Politikk

- Kuttene rammer kvalitetsfilm

36 millioner-kuttet i filmbudsjettet for 2014 truer kvalitetsfilmen, ifølge Norsk Filminstitutt. Dette er stikk i strid med intensjonene til kulturminister Thorhild Widvey, som ville kutte for å satse på kvalitet.

- Vi skal ivareta myndighetenes filmpolitikk, men vi må også fortelle om konsekvensene av den. Hvis midlene til TV-drama reduseres vil vi ikke kunne satse på eksperimentelt TV-drama, og samtidig bidra til det mer folkelige. Det samme gjelder kinofilm, sier Norsk Filminstitutts direktør Sindre Guldvog til Dagsavisen.

Det er i budsjettsøknaden for 2015 at Norsk filminstitutt (NFI), som forvalter statens tilskuddsordninger til blant annet utvikling og produksjon av film, ber om en budsjettøkning på 25 millioner kroner til kinofilm og 7 millioner til norsk TV-drama. Instituttet mener dette må til for å sikre kvaliteten på produksjonene.

- Fokusere på kvalitet

I gårsdagens Dagens Næringsliv gikk produsent i selskapet Maipo, Synnøve Hørsdal, som blant annet har stått bak fjorårets suksess «Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa», ut mot kuttene i filmbudsjettet for 2014. Hun tror kuttene vil føre til mindre private penger i filmbransjen. I samme artikkel svarer kulturminister Thorhild Widvey:

- Vi har et levedyktig norsk filmmiljø, men jeg mener at det ikke trenger å være et mål å lage 25 filmer i året. Også i bransjen selv finnes det flere som i økende grad er kritiske til det svært høye volumet med hensyn til antall nye norske filmer hvert år. Vi må nå fokusere på kvalitet og prioritere langsiktig profesjonsbygging.

Men det er ikke nødvendigvis slik at det behøver å bli færre filmer neste år, ifølge NFIs beregninger. Det som imidlertid kommer til å lide er nettopp kvaliteten, framgår det av budsjettsøknaden.

Ingen kvalitetssikring

NFI har flere ulike støtteordninger for film. Det som kalles etterhåndsstøtte går til alle filmer med ordinær kinodistribusjon som har passert et billettsalg på over 10.000. Det er ingen kvalitetssikring av filmer i denne ordningen. Og fordi ordningen er automatisk er det av den grunn ikke mulig å kutte i den.

Kuttet må derfor tas i ordninger som defineres som forhåndsstøtte etter såkalt kunstnerisk vurdering til produksjon eller utvikling, og som innebærer at Filminstituttets konsulenter bidrar til en kvalitetssikring av prosjektet.

- Man kan se på dette som noe av det samme som en redaktør i et forlag gjør. Du får en du kan spille ball med, og som vurderer konseptet ditt og som sjekker at budsjettet er realistisk. Det er en kvalitetssikring i alle ledd. Disse filmene som får forhåndstilskudd er som bøker som blir antatt av et forlag. De som ikke får det, får støtte kun på grunnlag av salg, sier Guldvog.

Fra 90 til 55 mill

Derfor mener Guldvog det er bekymringsverdig hvis stadig flere filmer får etterhåndsstøtte, fordi dette innebærer at det samtidig må kuttes i forhåndsstøtten.

- Da må vi regne med at kvaliteten blir dårligere, sier han.

* I 2013 gikk 107,5 millioner kroner til etterhåndsstøtte, mens 55 millioner gikk til forhåndsstøtte av kinofilmer.

* Året før var fordelingen henholdsvis 95 millioner og 66,7.

* Etterhåndsstøtten har med andre ord økt, mens forhåndsstøtten har gått ned vesentlig sammenlignet med i 2010 da rett oppunder 90 millioner gikk til denne typen støtte.

- Det er viktig for oss at det er en tilstrekkelig stor pott til å utvikle og produsere de kunstneriske filmene. For å drive en bærekraftig utvikling av bransjen, trenger vi de smale prosjektene for å få fram de brede. Det er disse filmene som er med på å utvikle norsk film over tid, sier Guldvog.

Og det samme gjelder for TV-drama, påpeker han. Men her er det ikke støtteordningene, men størrelsen på budsjettet som påvirker kvaliteten, mener han.

- Vi ser at TV-drama er veldig i tida med høye seertall og satsing fra TV-selskapene. Det er viktig for Norsk filminstitutt å være med på å utvikle denne sjangeren videre, sier Guldvog.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

– Kuttene er ikke dramatiske

– Et kutt på 30 millioner er ikke dramatisk når den samlede bruken av offentlige penger til film er 750 millioner kroner (2014), sier kulturminister Thorhild Widvey til Dagsavisen.

– Bevilgningene til filmområdet for 2015 må vi komme tilbake til. Midlene til film er i dag bundet opp i en rekke ulike tilskuddsordninger, som gir liten fleksibilitet i forvaltningen av midlene. I forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen om film vil vi blant annet se nærmere på effekten av de tilskuddsordningene vi har i dag, blant annet forholdet mellom forhåndsstøtte og etterhåndsstøtte, og om disse er innrettet på en hensiktsmessig måte. Vi vil vurdere hvilke tiltak som må til for å sikre en effektiv og formålstjenelig bruk av de offentlige midlene. Målet er å legge best mulig til rette for norsk filmproduksjon av høy kvalitet.

– Vi ønsker å legge mer vekt på næringsaspektet ved film. Derfor vil vi blant annet se på hvordan gode norske filmer kan få et større publikum. Det krever en offensiv holdning. Vi mener bransjen gjennom de kravene de selv setter til kvalitet og kreativitet er i stand til å skape de gode filmene. Vi vil ha flere private investorer inn i norske filmprosjekter, sier kulturministeren.

Mer fra Dagsavisen