Kunstnernes klimaaksjon har foreløpig fått med seg kjente fjes som komponist Maja Ratkje, bildekunstner Vanessa Baird, skuespiller Tobias Santelmann, skuespiller Gard Eidsvold, forfatter Herbjørg Wassmo og skuespiller Kyrre Hellum. De venter fortsatt på svar fra flere. FOTO: NTB SCANPIX/FREDRIK BJERKNES/MIMSY MØLLER

Kunstnere for klima

Kjente kunstnere som Maja Ratkje, Tobias Santelmann og Herbjørg Wassmo vil forsøke å rette Norges og verdens søkelys mot å verne Arktis for oljeboring. I dag møtes de foran «iskanten» ved Operaen.

– Klimatoppmøtet i Paris blir menneskehetens viktigste møte, sier Hauk Heyerdahl, skuespiller og en av ildsjelene i Kunstnernes Klimaaksjon. Sammen med blant andre forfatter Mette Newth, har han trommet sammen et lag av kunstnere som i dag møtes utenfor Den Norske Opera & Ballett, langs vannkanten, for å ta et bilde med banneret der det står: «HANDS OFF THE ARCTIC». Bildet skal spres til internasjonale kontakter og medier, så det ikke skal være noen tvil om motstanden mot regjeringens ønske om å lete etter olje i Arktis.

– Vi valgte Operaen på grunn at det symbolske i at den ligner på et isfjell, og grenser til vannkanten. Og den er et symbol på Norges rikdom, sier Heyerdahl.

LES OGSÅ: Kan skrote klimaavtale

Klimamarsj

Dette stuntet er et ledd i forberedelsene til Global klimamarsj i Oslo 28. november. I månedsskiftet starter klimatoppmøtet i Paris, og her skal verdenslederne forsøke å komme fram til en klimaavtale som skal holde den globale oppvarmingen på under to grader.

Klimaengasjementet i norsk kulturliv har vokst seg synlig de siste årene. I 2013 startet Forfatternes klimaaksjon, og i april i år skrev Dagsavisen om at en rekke av de største norske forfatterne, som Jon Michelet, Åsne Seierstad og Jostein Gaarder, skrev under på oppropet «Stopp grunnlovsstridig oljeleting i Arktis». Nå har Kunstnernes Klimaaksjon blitt etablert, og de inkluderer aktører innen teater, film, musikk, litteratur, dans og bildekunst.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Påvirke myndighetene

– Når man først roper på kunstnerne så kommer de. Nå vil vi påvirke norske myndigheter og be dem slutte å lete etter olje i Arktis. Det lønner seg ikke å bore der, og vi ser store klimaendringer der. Skal vi klare å kutte norske utslipp, så bør vi kutte de utslippene som foreløpig ikke er der, sier Mette Newth.

Selv om det nå er kunstnere som mobiliserer, ønsker Kunstnernes Klimaaksjon å mobilisere hele det norske folket.

– Men hvis noen er flinke til å finne på noe som virkelig slår, så er det kunstnere, sier Newth.

– Det er også mulig å bruke kunsten til å påvirke folk, og sette dem i stand til å reflektere rundt dette temaet på en ny måte, sier Heyerdahl.

LES OGSÅ: Dropper netto nullutslipp

Vitenskapelig språk

Konflikten om den såkalte iskanten, grensen for hvor regjeringen kan starte oljeboring, og hvor denne grensen går, har vært mye omdiskutert. Newth er opptatt av at den vitenskapelige informasjonen som finnes om eventuell oljeboring i Arktis, blir kommunisert på en mer forståelig måte.

– Språkbruken gjør det mer komplisert å forstå viktigheten av klimaspørsmålet. FNs klimapanel stilte spørsmålet: «Tror du sola står opp i morgen?». Du vet ikke 100 prosent sikkert, men kanskje 95 prosent. Like sikre er de også på at temperaturøkningen kommer av våre utslipp. Det er en måte å kommunisere på, som gjør at folk forstår, sier Newth.

– Verden er i en prekær situasjon. Dette er den eneste muligheten vi har. Nå må de komme til en løsning i Paris, sier Heyerdahl.

LES OGSÅ: Sparer energi, redder fuglene

Fortsetter

Kunstnernes Klimaaksjon tar på ingen måte slutt etter marsjen 28. november.

– I Norge har vi mulighet til å bruke Grunnloven §112 (plikt til å sikre miljøet journ.anm.) hvis politikerne setter i gang boring i Arktis. Da kan vi gå til sak mot staten, sier Newth. Hun anser klimamobiliseringen som en samfunnsplikt.

– Det er faktisk framtida til barna våre, barnebarna og alle de ufødte barna, vi snakker om. Hvis vi ikke gjør noe nå, vil de spørre: «Hvorfor gjorde dere ikke mer?», sier Newth.

 

Klimaforhandlinger i Paris fra 30. november til 11. desember.

Målet er en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.