Kultur

Kunstanmeldelse «Roseslottet»: Begrensningens kunst er en ukjent størrelse for Vebjørn Sand

Det mangler ikke på gode intensjoner og sterk vilje, men Eimund Sand og Vebjørn Sands «Roseslottet» på Frognerseteren i Oslo gaper over for mye.

Dagsavisen anmelder

KUNST

Eimund Sand og Vebjørn Sand

«Roseslottet»

Arenaen bak Frognerseteren stasjon, Oslo

Til 8. mai 2021

Utsikten er fortreffelig, og inntrykkene er sterke. Høyt oppe over byens tak, ved inngangen til Nordmarka, troner «Roseslottet» som et Soria Moria slott med gigantiske, gyllendekorerte trestammer som er synlige fra Oslo sentrum. Den utendørs installasjonen omtales som en sansearena, selv om det er synsinntrykkene som dominerer opplevelsen. Luktene og lydene fra skogen, som slutter tett opp rundt arenaens bakside, blandes med lyden av historier fortalt av kvinnestemmer som skal smyge seg hviskende ut av en rekke amforaer som skal henges opp langs den 250 meter lange gangveien som slynger seg gjennom arenaen.

Les også: Vebjørn Sand vil markere frigjøringen med kunst i Holmenkollen

Amforaene var ikke på plass da pressen var invitert på visning dagen før publikum slippes inn lørdag 13. juni. Ganske mye annet var heller ikke ferdig fredag, men de driftige organisatorene lovte at alt skulle være på plass åpningsdagen. Markedsføring og skilting er også mangelvare. Når du i tillegg må regne med en Covid-begrensning på 50 publikummere om gangen den første helgen, er det uansett begrenset hvor mange det blir plass til. Begrensningene vil bli et problem, for det tar lang tid å tilegne seg all informasjonen som presenteres i «Roseslottet». Veldig lang tid.

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Det er lite og si på dimensjonene. Foto: Roseslottet

Les også: Nå åpner endelig Deichman i Bjørvika

Begrensningens kunst er en ukjent størrelse for Vebjørn Sand. Han presenterer intet mindre enn 95 store malerier på 4x3 meter. I tillegg kommer 30 malerier av tidsvitner fra andre verdenskrig, i mer normal størrelse. Arrangørene sier de regner med at de som kommer på besøk vil bruke rundt to timer i «Roseslottet». Da har du under ett minutt på hvert maleri med tilhørende tekstinformasjon. Det sier seg selv at det er en umulig oppgave å få med seg alt på så lite tid. For i tillegg kommer diverse skulpturelle installasjoner; fem 26 til 32 meter høye, gyllendekorerte søyler som symboliserer ulike aspekter ved krigsårene; en stor stjerne for enden av den 250 meter lange gangveien; og en scene (uten amfi slik at publikum ikke har noe sted å sitte) på ti ganger ti meter. Allerede søndag arrangeres den første konserten.

Les også: Pestklassiker på ny: – Forbløffende mange paralleller

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Foto: Lars Elton

Brødrene Sand skal ha kreditt for at de tar krigsjubileene på alvor. I år er det 80 år siden Norge ble angrepet i 1940, og 75 år siden frigjøringen i 1945. De fem årene under Nazitysklands okkupasjon var ingen søndagsskole, et faktum det ikke etterlates særlig tvil om at kunstneren Vebjørn Sand har forstått.

De senere årene har han dykket ned i ulike historier knyttet til den største, verste og eneste verdensomspennende krigen menneskeheten har opplevd. Vi kjenner igjen noen av motivene fra tidligere utstillinger, men det meste i denne utendørs utstillingen er nytt.

Dessverre synes det at mye er fort gjort. Når kunsten kommer fra en mann som har bygd sin karriere på anklagen om at mange kunstnere ikke kan tegne en hånd, er det trist å se så mye – kanskje ikke slurvete, men hurtig og omtrentlig håndverk. På den positive siden fungerer «Roseslottet» som et leksikon. Her er det så mye informasjon at du skal være usedvanlig belest for å kunne si at du kjenner til alt som blir fortalt.

Les også: Klar for å synge operaen åpen igjen

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Foto: Roseslottet

God vilje er sjelden nok. Eimund Sand og Vebjørn Sand har skyhøye ambisjoner på vegne av krigshistorien. Budskapet om fred, forsoning og toleranse er viktigere enn noen gang. Tidligere har Vebjørn Sand brukt den samme arenaen til «Trollslottet» (1997/98, 200.000 besøkende) og «Fredsstjernen», som markerte overgangen til et nytt årtusen. (Stjernen ble siden plassert ved innfartsveien til Gardermoen.) «Roseslottet» skal stå gjennom høsten, vinteren og våren frem til frigjøringsdagen 8. mai 2021.

Det er bare å håpe at «Roseslottet» fylles av entusiastiske formidlere. For her er det så mange gode, vonde og viktige historier som fortelles, at litt tilrettelegging og guiding gjennom «sansearenaen» vil heve opplevelsen ikke bare litt, men veldig mange hakk. Det fortjener de mange heltene som kjempet for et fritt Norge gjennom fem lange år.