Kultur

Kunstanmeldelse Nielsen og Goksøyr: Hårete sex på beste vestkant

Samleie på kjøkkenbenken, transesex, homofil og heterofil oralsex. Er Christopher Nielsen og Sindre Goksøyrs tegnede sex bare lystig, eller kommer kunsten med en bismak?

Dagsavisen anmelder

UTSTILLING

Christopher Nielsen: «Lev vel - lev hårete»

Sindre Goksøyr: «Vil du hengi deg til Kama Sutra med meg?»

Galleri Briskeby, Oslo.

Til 30. januar

Man trenger ikke særlig livlig fantasi for å forstå at pandemien har ført til mer sex: Koronatiden har tvunget befolkningen til å holde seg hjemme. Det har også ført dem sammen. Onsdag kunne familiekontorene fortelle at krisetiden hadde hatt positiv innvirkning på mange par. De hadde fått mer tid til hverandre. Og til barna. Noen har dessverre fått det verre. Men inntrykket som ble gitt er at et flertall har opplevd et løft for samlivet. En naturlig konsekvens av det er mer sex.

Det kan være gøy å gå på utstilling. Det vil mange oppleve i Galleri Briskeby. Men det vil ganske sikkert også komme negative reaksjoner når nyheten om Sindre Goksøyr og Christopher Nielsens samarbeidsprosjekt blir kjent. I et normalt sett respektabelt kunstgalleri på beste vestkant kan du nå studere elskovens mange stillinger og avarter.

De to kunstnerne viser en utstilling som er så full av blottlagte kvinnekjønn, erigerte peniser, anusåpninger og tabubelagte samleiestillinger at halvparten ville vært alt for mye for enkelte. Noen vil påstå at dette burde holdes skjult for barn, andre vil synes at det er alt for vågalt selv for voksne. Mange vil føle seg kallet til å true med pornografistempelet. Jeg tror langt flere vil bli begeistret.

Les også: – Dette blir min siste utstilling, sier Arne Bendik Sjur (79)

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Maleriet «Utopia or bust» er Christopher Nielsens største verk i utstillingen.Foto: Christopher Nielsen

Foto: Christopher Nielsen

Les også: Det vanskelige kunståret 2020

Realiteten er at det som vises i denne utstillingen er ting som foregår i de tusen hjem hver eneste dag. Sex skjer. Sex har skjedd siden tidenes morgen. Ellers ville vi ikke vært til. Så hvorfor forarger disse tegningene? For det har de allerede gjort. Allerede i 2015 begynte Sindre Goksøyr (født 1975) å legge ut tegninger på Instagram, inspirert av den eldgamle, indiske læreboken i kjærlighetskunst, Kamasutra. Men selv om inspirasjonen er relativt åpenbar, og at tegningene (blant annet) derfor bør karakteriseres som kunst, har Instagram og Facebook sensurert bildene igjen og igjen. Goksøyr sier han er blitt utestengt flere ganger. Men den siste tiden har han lagt ut så mange tegninger så ofte, at Instagram – slik det ser ut – har resignert.

Sindre Goksøyr er en dyktig tegner med en særpreget strek. Stilen er inspirert av tegneserier, men han har en personlig vri. Du skal ikke ha sett mange tegninger før du kjenner igjen den karakteristiske stilen. Den er renskåret med tydelige linjer, rene flater uten skyggelegging. Den eneste detaljeringen på naken hud er hår. Masse hår.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

###

Foto: Sindre Goksøyr

Les også: Kunstanmeldelse: Start året med en fargerik opplevelse

Det interessante er at reaksjonene da han la ut de første tegningene, gikk på det at figurene var hårete over hele kroppen. Dette må vi ta hans ord for, for sextegningene fra denne tiden er fjernet fra sosiale medier. Den første tegningen med en erigert penis på Goksøyrs Instagram-konto er fra 12. november 2018. Penisen er skjult bak en logo der det står «Censored by Facebook». I mars 2019 slapp de første tegningene forbi sensuren.

Hårete kropper er ikke den eneste tingen som kan vekke reaksjoner. En eldre, naken kvinne (bortsett fra nettingstrømpene) skal også ha vakt anstøt fordi kroppen er preget av alderen. Det er i det hele tatt så mange sære ting i denne utstillingen at du kan bruke lang tid på å studere detaljene. Det gjelder ikke minst Christopher Nielsens (født 1963) «Lev vel – lev hårete»-tegninger i postkortformat. De presenterer et burlesk syn på verden, tydelig inspirert av 60-tallets store, amerikanske undergrunntegner, Robert Crumb (født 1943).

Crumb har fått en renessanse, og i likhet med ham dyrker Nielsen en frigjort holdning til sex, samliv og politikk. Det å ha noen år på baken gir deg referanser til fredsdemonstrasjoner og hippietid, ting som tilfører kunstopplevelsen flere hjertelige gjenkjennelser.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Christopher Nielsen og Sindre Goksøyr (til høyre) åpnet kunståret med en godt påkledd hyllest til sex. Foto: Lars Elton

Christopher Nielsen og Sindre Goksøyr. Foto: Lars Elton

Les også: Språk. Sannhet. Makt. Boka fra 1948 er like relevant i dag

Christopher Nielsen er broren til Joachim «Jokke» Nielsen (1964 – 2000). Han tegnet alle omslagene for «Jokke & Valentinerne». Akkurat som Crumb ble allment kjent da han laget omslaget til Janis Joplin og Big Brother and the Holding Companys legendariske LP-plate «Cheap Thrills» (1968). Sindre Goksøyr har også bidratt til historien om sentrale plateomslag (for yngre lesere, les: «albumcover») med fjorårets Spellemannspris-vinner Sex Judas. Det passer bra til kunstnernes tilknytning til denne kulturens periferisjanger, at utstillingens kunstverk er reprodusert i postkortformat og selges i små, spesialdesignede bokser. Eller som tegneseriekort i pose med tyggegummi.

Slik føyer kunstnerne en luktdimensjon til utstillingen. Fra før har de markert at dette er et samarbeids- eller delingskunstprosjekt. Dermed går de mot de siste tiårs tidsånd som fordrer originalitet og soloshow. Originaltegningene er til salgs, men hvis du ikke har verdens beste økonomi kan du kjøpe samlerkort eller silketrykk.

Les også: Christopher Nielsen: – Som Heskeløa og Y-blokka til sammen

En annen fordel med utstillingen er at den vekker minner om Christopher Nielsens «Misfornøyelsesbar», et totalkunstverk som også er en bar. Den har stått urørt og stengt i Storgata siden pandemien slo inn i mars. Bortsett fra kunsten er selskapet gjeldfritt, og driften kan tas opp igjen når pandemien er over. Men det er ingen hemmelighet at stedet aldri ble noen kommersiell suksess. Nasjonalmuseet burde kjenne sin besøkelsestid og kjøpe hele installasjonen. Kunsten er malt på plater nøye tilpasset de historiske lokalene.

Det er mulig å gjenskape en kopi av interiøret og flytte kunsten inn i museet. Det eneste hinderet er finansieringen. I høst bevilget regjeringen penger for ekstraordinære innkjøp til kunstmuseene. Her har de et godt formål til. Inntil «Misfornøyelsesbar» åpner igjen kan du glede deg over utstillingen i Galleri Briskeby.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen