Kultur

Djevelsk bra

Rått er bare forordet. Maria Pasenaus utstilling i Fotogalleriet er ikke for sarte sjeler. Så heter den da også «Pasenau and the devil».

KUNST

Maria Pasenau

«Pasenau and the Devil»

Fotogalleriet, Oslo

Maria Pasenau har kommet inn i norsk kunstliv som et friskt pust – og med atskillig rabalder. Hun legemliggjør selfiegenerasjonen. Samtidig stiller hun seg utenfor og rister kritikk av den markedstilpassede og polerte vellykketheten ut av ermet. Det vil si – hvis hun har klær på i det hele tatt. For med sin første omfattende og hittil viktigste separatutstilling utfordrer hun så mange stereotypier at halvparten normalt sett ville vært altfor mye.

Utstillingen i Fotogalleriet har den talende tittelen «Pasenau and the devil». Den indikerer at hun ikke er redd for å utfordre konvensjoner, samtidig som den får oss til å dra opp spørsmålsboken: Sammenligner hun seg med djevelen? Kan moralske motsetninger være et grunnlag for vurderingen av utstillingen? Er tradisjonell moral gangbar i det hele tatt?

Kvinners lyst, kropp og seksualitet er fortsatt gjenstand for sterk kontroll i samfunnet. Også hos oss. Uansett hvor liberale og åpne vi mener vi er, vil det være sterke krefter som hevder det motsatte. Derfor vil mange oppleve Maria Pasenaus bilder som sjokkerende. De er eksplisitt nakne: Her møtes du av nakne pupper og nærbilder av kjønnsorganer. Pluss nakent ærlige nærbilder av fortvilelse slik det speiles i en ung kvinnes ansikt. Det kan være sjokkerende nok, det også.

Les også: «Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bruke ordet 'stygt' om det nye bygget på Kistefos-museet» (DA+)

I kunstverdenen står hun midt i en sterk tradisjon av selvutlevering og selviscenesettelse, med amerikanske Nan Goldin i spissen. Pasenau (som er et kunstnernavn) blir også sammenlignet med skotske Ryan McGinley og tyske Wolfgang Tillmans, men den mest relevante sammenligningen er med den danske, «sex-kritiske» kunstneren Maja Malou Lyse. Hennes Instagram-konto er en form for selviscenesettelse som (visst nok) bringer seksualopplysningen opp på et nytt nivå.

Pasenaus utstilling har en selvutleverende sårbarhet som går utenpå de nevnte referansekunstnerne. Når hun i tillegg legger seg tett opp til Gustave Courbets «L’Origine du monde» («Verdens opprinnelse», 1866), som er et portrett av en anonym kvinnes kjønn, viser hun at hun har en vilje til å sette sin egen kunst i et perspektiv som tillater oss som tilskuere å heve blikket. Courbets maleri henger i dag i Musée d’Orsay i Paris, men har alltid vært sterkt omdiskutert.

Utstillingen inviterer publikum inn i et lukket rom. Maria Pasenau (født 1994) har bygget et rom inni Fotogalleriet. Vinduene mot gaten er dekket til, og på innsiden er veggene dekket ganske tett av fotografier, tegninger og collager. En treskulptur av kunstnerens avkledde alter ego sitter midt på gulvet. Et skjermbrett med bilder og skriblerier står borte mot hjørnet. Midt i rommet har hun bygget en boks du kan krype inn i. Det intime rommet har teppe på gulvet og speil på vegger og tak, og du kan legge deg ned på en madrass og høre på kunstnerens egen sang fra et lite stereoanlegg.

Les også: «Høstutstillingen er så aktuell at det er til å grine av» (DA+)

Maria Pasenaus utstilling «Pasenau and the devil» er så mye av det meste at det kan bli for overveldende. Da er det lov å roe ned, ta for seg en av de sårbare tekstene eller konsentrere blikket på en av de mange upretensiøse detaljene som smykker de selvlagede rammene. Utstillingen er full av slike kontraster.

Det er ingen tvil om at det kan være slitsomt å se et overveldende antall bilder med avkuttede dildoer, nakne kropper innsmurt med rød maling og utilslørte kjønnsåpninger. Men du finner også en sår undertone i denne kakofonien av en billedstrøm, et undertrykt rop av typen «SE MEG!» Det er denne kontrasten mellom noe sårbart og en enormt sterk uttrykksvilje som får denne utstillingen til å vibrere i hodet mitt lenge etter at jeg har forlatt den.

Mer fra Dagsavisen