Kunst

Hun gjør byene bedre. Nå hedres hun med Norges største pris

Leif Juster og Henrik Ibsen. Hedda Gabler og Hønse-Lovisa. Du har garantert sett flere av Nina Sundbyes skulpturer på gater og torg. Nå mottar billedhuggeren den høythengende Anders Jahres hederspris.

– Helt overveldende. Jeg ante overhodet ingen ting. Da Åse ringte meg på ferie, antok jeg at hun ville jeg skulle skrive noe. At hun ringte om en jobb, sier Nina Sundbye til Dagsavisen.

Noen jobb var det ikke. Åse Kleveland ringte til billedhoggeren for å meddele at Nina Sundbye er tildelt Anders Jahres hederspris.

Mens Anders Jahres kulturpris «for fremragende kulturell innsats» er blitt delt ut til musikere, skuespillere, forfattere og kunstnere hvert år siden 1990, er hedersprisen kun delt ut to ganger tidligere – til Lars Roar Langslet i 2011 og Alf Cranner i 2018.

Hedersprisen består av en statuett signert billedhugger Nils Aas, et håndkalligrafert diplom, samt 250.000 kroner. Det er den største prisen i norsk kulturliv.

– Fantastisk. En enorm glede, sier Sundbye.

55-årsjubileum

Hun har vært billedhugger i over 55 år, siden debuten med en byste av tegneren Finn Graff i 1967.

– Jeg kommer ikke fra noen kunstnerfamilie. Jeg er et utskudd, ler Sundbye, som vokste opp på Ulvøya i Oslo.

– Som barn var jeg flink å tegne. Så jeg begynte på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Der jobba jeg med glassmaleri. Men jeg ble litt ødelagt som tegner av glassmaleriene, for der må man lage flater. Læreren sa jeg burde bli med i modellér-klassen for å løse opp i det harde jeg hadde lagt meg til. Og da var det gjort. Skulptur var det rette for meg. Selv om det kanskje er det dummeste man kan velge. Da er det bare å legge bort alle krav. Du vet du ikke blir rik. Men slikt tenker man ikke på som ung. Jeg har vært heldig. Veldig heldig, sier hun.

– Det ligger også en genuin kjærlighet og varme i Nina Sundbyes skulpturer, sier juryleder Åse Kleveland.

Varme skulpturer

Og dyktig. Nina Sundbye er innkjøpt av Nasjonalmuseet. Hun har mottatt Oslo bys kulturpris, og er ridder av St. Olavs Orden.

– Det ligger en genuin kjærlighet og varme i skulpturene hennes», skriver Åse Kleveland på vegne av Anders Jahre-juryen, og legger til at:

– Nina Sundbye har sørget for at norgeshistoriens viktigste fiksjonsfigurer trer inn i hverdagen vår. Det er fantastisk at vi kan møte Peer Gynt på Vinstra, Nora i Moss og Terje Vigen og Knut Hamsuns Victoria i Grimstad.

Norge rundt

Andre eksempler på Sundbyes arbeider er Klovnen på Moss sykehus, Naken fiolinist på Bragenes torg i Drammen, eller Tyrihans med gullgåsen på Universitetet i Stavanger – og utenfor Soria Moria på Torshov i Oslo.

Daværende ordfører i Oslo, Fabian Stang, avduker Nina Sundbyes skulptur av Aud Schønemann foran Oslo Nye Teater i 2010.

I Oslo sitter også Henrik Ibsen utenfor museet sitt i gata som nå bærer hans navn. Leif Juster, alias «Gledesspreder’n», står utenfor Chat Noir, og Per Aabel utenfor Nationaltheatret, i rollen som «Jean de France». Aud Schønemann står utenfor Oslo Nye, i rollen som vaskekjerringa Lilly Hansen fra komedien «Skulle det dukke opp flere lik, er det bare å ringe». Hedda Gabler står inne på Tinghuset, mens kirkegjengere kan glede seg over bronserelieffet «Kristi Himmelfart» i Stovner kirke.

Skulpturens egenverdi

Alt dette er bare et lite utvalg av Nina Sundbyes mange arbeider som pryder plasser og gater i inn- og utland.

Nina Sundbye er særlig glad i Ibsens kvinnefigurer, og har gjennom flere tiår portrettert mange av dem i leire og siden bronse.

– Det er om å gjøre at skulpturen har såpass stor egenverdi at den blir interessant. Også om man ikke kjenner til personen eller karakteren den forestiller fra før. Med tida er det jo de færreste som vet hvem mange av disse personene er. Skulpturen må fungere alene. Da spiller det ikke lenger noen rolle hvem den forestiller. Da jeg lagde Hønse-Lovisa på Sagene, for eksempel, prøvde jeg å få fram at hun ikke er noen mormorfigur som elsker det barnet hun holder. Hun holder en nyfødt, men du ser at hun holder babyen litt på avstand. Hun passer bare på den, sier Sundbye.

Hønse-Lovisa er en karakter i Oskar Braatens teaterstykke «Ungen», som viser hvor brutalt samfunnet behandlet kvinner som havna «i uløkka» på 1800-tallet. Hun tar seg av de såkalt «uekte» ungene. Skulpturen av henne står der Thurmannsgate møter Stockfletsgate på Sagene, og viser akkurat det Sundbye sier: En voksen dame som holder et spedbarn, men uten synlige bånd dem imellom.

Henrik Ibsen

Det er imidlertid ikke Oskar Braatens figurer Nina Sundbye er mest kjent for å portrettere. Gjennom mange tiår har hun jobbet særlig mye med Henrik Ibsens karakterer, kanskje særlig kvinnene i stykkene hans. I Ibsen-året 2006 hadde hun utstilling på Nasjonalbiblioteket, med 14 skulpturer som alle viste Ibsens kvinner.

Dronning Sonja besøker utstillingen «Ibsens kvinner - Nina Sundbyes skulpturer møter Ibsens manuskripter» på Nasjonalbiblioteket i 2006.

– Jeg har alltid vært fascinert av Ibsen. Figurene hans, som Hedda Gabler, har en voldsomt sterk personlighet, som inneholder så mange aspekter. Stolt og vakker, men ulykkelig, og med disse pistolene hun hele tida sjonglerer med og «låner bort». Ibsen er veldig spennende å jobbe med.

Knut Hamsun

Nina Sundbye har også portrettert flere av Knut Hamsuns figurer, for eksempel en mindre figur av Isak Sellanrå fra «Markens grøde».

– Jeg framstiller ham som en urmann, som står og ser rett fram med en spade foran seg. Inni armen har han en høygravid kvinne, Inger. Men Isak er mer interessert i spaden enn i henne. Hun bare er der, som i en symbiose. Forskjellen mellom Ibsen og Hamsun, er at Ibsen har direkte karakterer jeg kan leke videre med. Hos Hamsun handler det mer om hans vakre språk og om atmosfæren. Det er jo skrekkelig vanskelig å få til i en leirklump! ler hun.

Saken fortsetter under videoen

Ingen pensjonist

I en alder av 78 år arbeider hun fortsatt.

– Akkurat nå holder jeg på med to nye skulpturer. Jeg har laget fire flunkende nye, som bare er for meg selv i min egen verden. Planen er en utstilling etter hvert. Jeg har fått ulike tilbud, men ikke bestemt meg. Foreløpig koser jeg meg veldig med å jobbe uten deadline. Men innen et år eller to, bør det vel skje. Jeg varer ikke evig, jeg heller, sier Nina Sundbye.

Anders Jahres hederspris deles ut i Universitetets aula torsdag 8. september.

Mottakerne av Anders Jahres Kulturpris er i år filmskaperne Nils Gaup, Margreth Olin, Joachim Trier og Deeyah Khan.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen





Mer fra Dagsavisen