Kunst

Omar Samy Gamal vil ha mer gatekunst: – Det er jo fantastisk vakkert

Samtidig som Street Art Oslo sparker i gang sin andre gatekunstfestival på Grünerløkka, behandler byrådet sin gatekunstplan og planlegger fire nye år.

Billedkunstneren Christoffer Henriksen (24) foran det nyeste verket sitt sammen med byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal (SV).

– Gatekunst er som rap. Det kommer til å dominere Kunst-Norge om noen år, slik rap og rock & har gjort med musikken.

Det sier den selvlærte billedkunstneren og graffitimaleren Christoffer Henriksen (24), som går bak kunstnernavnet «Salke». Dagsavisen møter ham framfor det nyeste verket hans, en stor vegg utenfor Vespa & Humla ved Sofienbergparken i Oslo, som nå er fylt med Henriksens fargerike motiver. Han er en av kunstnerne under årets gatekunstfestival «Løkka Lykke», et initiativ fra Løkka Gårdeierforening og Street Art Oslo.

Kommunen vil ha mer

Hver sommer inviteres kunstnere fra et bredt spekter av gatekunst til å produsere stedsspesifikke kunstverk, fra store veggmalerier til små intervensjoner. Festivalen tilbyr også workshops og guidede turer. I år er «Løkka Lykke» fra 24. juni til 26. juni.

Samtidig med dette skal byrådet i Oslo sin gatekunstplan behandles torsdag denne uka. Kommunens positive holdning til gatekunst har bidratt til at vi kan se mer gatekunst nå enn før, men kommunen vil ha mer. Og særlig i bydeler som ikke har etablert noe særlig av det ennå.

– Vi er opptatt av kunst i det offentlige rom. Kunst skal være tilgjengelig for folk der de er, slik at de blir påvirka av det samtidig som de er oppi alt det hverdagen tar dem gjennom. Gatekunst har sterk tilknytning til ytringsfrihet og er en motkraft til samfunnet og de etablerte. Det må få plass. Og det må kunne utfordre samfunnet. Også er det jo fantastisk vakkert, da.

Det sier byråd for byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal (SV), til Dagsavisen. Sammen med Hanne Ugelstad og James Finucane fra Street Art Oslo, har han tatt turen opp til Henriksens kunstvegg. På relativt kort tid har kommunen gått fra nulltoleranse for tagging, til å anerkjenne gatekunst som en viktig kunstform og et positivt tilskudd til byen. Derfor har byrådet en egen handlingsplan, som de først vedtok i 2016 for en fireårsperiode. For å sikre videreføring av tiltak og utvikling av etablerte samarbeid foreslår de nå å gi handlingsplanen fire nye år, med enkle justeringer i tiltakene basert på erfaringer.

– Vi vil jobbe videre med det vi ikke har rukket å gjennomføre, og vi jobber med at gatekunst skal bli en sterkere del av kulturskolen i Oslo. Vi skal også jobbe med å bruke små installasjoner, som strømskap, og med å få gatekunst til drabantbyene, sier Gamal.

Hanne Ugelstad og James Finucane fra Street Art Oslo.

Bredt engasjement

Street Art Oslo bruker mye tid på å snakke med huseiere og vegg-eiere i forkant av et kunstprosjekt. Veggen Henriksen nå jobber på, hvor det fortsatt gjenstår litt arbeid, eies ikke av verken Grünerløkka ølbryggeri eller Vespa & Humla, men av beboerne i bygget veggen tilhører.

– Så da måtte jeg sikre tillatelse fra styret der. Det tok vel års tid, sier Hanne Ugelstad, daglig leder for Street Art Oslo, som synes gatekunst er et interessant felt å jobbe i nettopp fordi man ikke kan styre hvem som lar seg engasjere.

– Det kan være folk som bor i bygget her som kanskje ikke bryr seg, mens noen kan gå forbi på gata og føle at dette angår dem fordi de går forbi. Det er en kvalitet ved gatekunst som er ganske unik. Hvem som helst kan gå forbi og la seg engasjere, fordi det er tilgjengelig for dem, sier hun.

Definert som hærverk

Gamal har inntrykk av at majoritetsbefolkningen opplever gatekunst som et positiv tilskudd til grå vegger. Men slik har det ikke alltid vært.

– Gatekunst, graffiti og tagging har i altfor mange år vært en undertrykt kunstform som ikke har blitt anerkjent som kunst, men blitt definert som hærverk. Det har ikke vært ønskelig.

– Hvorfor det, tror du?

– Det handler nok om at det i en historisk kontekst har vært tilknytta hærverk. Kommunen kan ha malt over vegger selv om de prydes av fantastiske kunstverk. Hadde vi gjort det i et galleri hadde det vært helt ramaskrik, svarer Gamal.

Kunstens kraft

At noen ikke liker et kunstverk eller et motiv på en vegg, mener både Gamal og Ugelstad at er viktig, så lenge det anerkjennes som kunst.

– At man har ulike meninger om hva som er fint, er helt greit. Gatekunst utfordrer deg på en annen måte enn museum, fordi du ikke bevisst oppsøker det. Det gjør at vi opplever noe i gatene våres som bidrar til engasjement, eller et ønske om å interagere. At folk føler på at dette er deres by og at det som skjer her angår dem, er en viktig motivasjon for oss. Vi vil støtte opp under den impulsen, og har vi produsert noe folk ikke liker, tenker jeg: kult, la oss snakke om det.

– Ja! Det er kunstens kraft! Den grå veggen skaper jo ingenting. At folk reagerer er bra, legger Gamal entusiastisk til.

Lage liv

Å jobbe i regn er ingen krise for Henriksen, som sto noen timer i småregn i går. Graffitimalingen tørker etter to minutter, og skulle han angre seg underveis er heller ikke det noe problem, da maler han bare over og begynner på nytt. Med veggen vi står ovenfor ønsker han å inspirere folk med sterke farger.

– Jeg vil gi dem en litt annen vibe. Grå vegger er kjedelig, skal du først gjøre noe, er det bare å kline på med farger og lage litt liv, sier han.

Han skal snart begynne på veggen ved siden av, som skilles av en port, men som skal være en del av det helhetlige prosjektet hans. Til nå har han brukt omtrent femten timer, og responsen fra forbipasserende underveis har vært utelukkende positiv.

– Jeg starter med en tanke, også bygger jeg på deretter. Det er litt sånn som livet, ikke sant. Det du planlegger, blir aldri som du trodde. Så man må bare finne det ut underveis.

Bakgårdsramp

Henriksen begynte med graffiti allerede som barn, da han var utålmodig og helst bare ville gjøre akkurat det han hadde mest lyst til.

– Da du var 10 år, hva hadde du trengt at kommunen gjorde for deg? spør Gamal.

– Det er et godt spørsmål. Jeg var ikke skoleflink, rastløs og veldig utålmodig. Hadde jeg hatt bedre muligheter, som en lovlig vegg, et kurs, møter med flinke kunstnere og lære, så hadde det definitivt betydd noe for meg, svarer Henriksen byråden.

– Det ble jo omtalt som bakgårdsramp, kids som løp rundt og tagget, hva skulle det bli av dem? Det opplevde jeg mye av da jeg var yngre. Men folk har tråkke opp banen for meg, de som starta med dette før jeg ble født. Hadde det ikke vært for dem hadde jeg nok ikke kunnet drive med dette, sier han.

Eva Hansen Sjøvold (21) sitt verk for omtrent to dager siden.

Detalj i hvert strøk

På kontoret til Street Art Oslo på Grünerløkka har de en liste over kunstnere de ønsker å jobbe med, og en liste over vegger de vil pryde. Sammen med både Gamal, Ugelstad og James Finucane, har vi beveget oss lenger opp på Grünerløkka, for å se hvor langt i prosessen kunstner Eva Hansen Sjøvold (21) har kommet. Hun er student ved Einar Granum kunstskole i Oslo, og ble oppdaget av Finucane da han gikk forbi skolens galleri ved Akerselva og så Sjøvolds kunst som strakte seg helt fra taket til gulvet.

– Det var åpenbart at hun likte å jobbe stort, og kunsten hennes var nydelig. Så jeg sendte henne en melding på Instagram, sier Finucane.

Nå står hun alene i en heiskran og jobber detaljert, kun med en liten pensel, for å fylle en massiv vegg med kunsten sin.

Eva Hansen Sjøvold (21) sitt verk når Dagsavisen møter henne onsdag, to dager før festivalen sparkes i gang.

Mannlig dominans

Street Art Oslo er opptatt av å slippe lokale kunstnere til, istedenfor å fly profesjonelle kunstnere inn til landet. De er også opptatt av de kulturelle og økonomiske barrierene som kan gjøre at noen folk ikke får oppleve kunst i form av gallerier og museer, og at man ikke skal trenge å vite mye om kunst for å oppleve det eller ha en mening om det.

– Vi er opptatt av å gi mulighet til unge kvinnelige kunstnere, for historisk har det vært en mannlig dominans i dette feltet, sier Finucane.

– Innenfor de tradisjonelle kulturinstitusjonene er det lange prosesser og man skal ha kjennskap til en del fremgangsmåter for å komme noe sted og få vist kunsten sin. Vi vil jobbe for at flere skal få plass, at man skal kunne si: Jeg vil lage noe, jeg har noe å fortelle og vise fram, legger Ugelstad til.

Kunstneren Dish lager veggkunst i form av tallerkener som nå henger rundt om på Grünerløkka.
Kunstneren Dish lager veggkunst i form av tallerkener og hermetikk som nå henger rundt om på Grünerløkka.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen