Sommerens utstilling på Kistefos bør trekke et stort publikum

---

KUNST

Paulina Olowska

«Her Hauntology»

The Twist, til 16. oktober

Do Ho Suh

«Hub»

Nybruket Galleri, til 21. august

Kistefos-museet

---

JEVNAKER (Dagsavisen): Årets hovedutstiller på Kistefos-museet er den polske kunstneren Paulina Olowska (født 1976). Det at hun er oppvokst, bor og arbeider i Polen er ingen garanti for at hun liker sosialisme eller kommunisme. Heller tvert imot, er manges erfaring. Det er definitivt ikke kommunistisk propagandakunst hun presenterer. Hennes motiver befinner seg gjerne i den andre enden av skalaen. Maleriene portretterer samfunnets rike, vakre og intellektuelle. Klesdraktene har stiltrekk fra historiske, gjerne dekadente, perioder, og det er flust med (populær-)kulturelle referanser.

[ «Satyricon & Munch»: Et grenseløst møte mellom lys og mørke (+) ]

Olowskas store malerier fyller den lukkede enden av The Twist på en måte som får arkitekturens vridning til å skinne. Men i denne perfekte symbiosen mellom kunst og arkitektur finnes det en kunstnerisk klo som stillferdig minner om at verden ofte ikke er slik den ser ut. Kurator Kate Smith skriver at «(…) verkene i utstillingen utforsker konseptet «Hauntology» – ideer om hvordan fremtiden er uløselig knyttet til og sterkt preget av fortiden, gjennom sosiale eller kulturelle bindinger.» Det er her begrepet «sosialistisk symbolisme» kommer inn, som en historisk forutsetning for de idealiserte drømmene maleriene kan sies å representere.

Jeg tror denne utstillingen vil tiltale et stort publikum. Bildenes realisme kombinert med Olowskas kvinnelige blikk, gjør henne til en god historieforteller. Samtidig dukker det opp elementer som forstyrrer opplevelsen av nostalgi, rikdom og lediggang. Det gjelder maleteknikken så vel som eksempler på tristesse, for eksempel når sminken renner fra Brittanys øyne («Brittany and Daimonds»), eller i forfallet som preger huset på prærien i «Hysteria after William Eggleston». Det henger øverst på veggen mot inngangen. I maleriet under staves miseren med store bokstaver: «Haunted houses» («Hjemsøkte hus») er tittelen på dette verket.

[ Flere av dem har ikke stått på scenen siden nittitallet. Men nå danser fem voksne dronninger igjen (+) ]

Jævelskapen fullføres i det forførende «Kali». Bak den vakre kvinnen med russisk inspirerte klær vil du se urovekkende scener. Du skimter så vidt dødsengelen i hinduistisk mytologi, Kali. Hun har kappet hodet av den onde demonen Ravana. Olowska har utelatt en vesentlig detalj i denne scenen. Det kan tolkes på flere måter: På maleriet ligger demonens hode i en blodpøl på bakken. Ifølge Wikipedia skal Kali holde en skål under hodet «(…) så blodet ikke drypper på jorden. Hver bloddråpe vil skape en ny Ravana og hun beskytter jorden mot dette samtidig som hun har kappet av hodet til Ravana.» Dette har Olowska utelatt.

Når du kommer inn i utstillingens andre avdeling blir forstyrrelsene enda tydeligere. Her har Olowska bygd opp en skog av imiterte trestammer. Inni stammene har hun plassert små skjermer med videosnutter fra en naturmystisk fremføring i nærmiljøet, (det blir ikke opplyst hva aktørene heter). Du får en forsmak på dette allerede i maleriavdelingen, der et gigantisk, bruntonet fotografi fra fremføringen tjener som bakgrunn for fem malerier. Og de stiliserte stammene blir et svar på skogsmotiver i fire malerier i utstillingens første del.

[ Å tørre å gi faen, bestemme selv og være kjekk og grei. Det syns Sigrid er viktige ting i livet (+) ]

Skoginstallasjonen suppleres av flere malerier, blant annet med erotiske motiver, og et knippe keramiske skulpturer av skjeve hus og mytologiske figurer. Dominerende i denne delen av utstillingen er det gigantiske maleriet «À la Galcante». Her står en kvinne på en stige og drar ut en av boksene i en rikholdig arkivhylle. Her finner du alt fra «Agriculture» via «Mode» til «Residence». Men selv om maleriet ble malt allerede i 2015, oppleves det nærmest profetisk at den boksen hun drar ut er merket «Propagande».

Den andre utstillingen på Kistefos-museet er i år viet koreaneren Do Ho Suh (født 1962). Han konsentrerer sin oppmerksomhet om den flyktige opplevelsen av ulike bosteder i en omskiftelig tilværelse. En stor trådskulptur gjenskaper gangen i en klassisk Berlin-leilighet, mens to filmer panorerer gjennom ulike leiligheter som om han har skåret veggen av en boligblokk. I en politisk sammenheng peker Suhs oversikt på de individuelle mulighetene som finnes innenfor et (politisk) likhetssystem.

Flere av Olowskas malerier tilhører Christen Sveaas’ egen samling. At han er fascinert av den polske kunstneren er høyst forståelig. For under idyllen og rikdommen finnes det fortellinger som berører eksistensielle spørsmål som alle, sosialister så vel som kapitalister, må forholde seg til. Det store spørsmålet blir da om den fascinasjonen som følger disse problemstillingene er større og mer betydningsfulle enn nyansene i et politisk landskap?