KUNSTUTSTILLING
LONDON (Dagsavisen): Fra en posisjon bak glemselens slør blir Peder Balke (1804-1887) nå trukket fram i rampelyset og hyllet som en av den moderne kunstens forløpere. For få år siden var han totalt ukjent internasjonalt, og hans anseelse var i beste fall omstridt i de nordiske landene.
Med utstillingen i National Gallery løftes Balke nå fram for et internasjonalt publikum. Og ikke nok med det, utstillingen er plassert i museets hjerte, i «The Sunley room» like innenfor hovedinngangen. Utstillingen ble først vist i Nord-norsk kunstmuseum i Tromsø, og museet og direktør Knut Ljøgodt fortjener honnør for arbeidet med å få det prestisjetunge London-museet til å ta Balke inn i varmen.
Som kunstner var Balke for radikal for sin samtid. Han hadde en viss suksess, blant annet solgte han til kongehuset i Stockholm. Og viktigst: Han fikk et stort oppdrag i 1847 av den franske kongen Louis-Philippe. Balke skulle male 33 store malerier som kunne minne kongen om hans norgesreise i 1795. Men oppdraget ble aldri noe av på grunn av den franske revolusjonen i 1848.
Året etter reiste Balke til London for å overtale eksilkongen til å la ham fullføre oppdraget. Svaret var nei, tida var ikke riktig. Avslaget var en viktig årsak til at han ga opp kunstnerkarrieren. Etter 1850 malte han bare for sin egen gledes skyld.
Kunstneren Balke ble glemt. Han begynte som eiendomsutvikler (Balkeby på Majorstua i Oslo) og sosialistisk agitator (som blant annet kjempet for kunstnerstipender og pensjon), og han var blant stifterne av Vestre Aker arbeiderforening i 1880.
Til tross for en kortvarig interesse for Balke i forbindelse med 100-årsjubileet for Grunnloven i 1914, har han tilbrakt altfor lang tid i skyggenes dal. Det var først i 2001, da det ble oppdaget at han var den nordiske kunstneren som var best representert i Frankrikes nasjonalmuseum, at interessen begynte å ta seg opp. Da ble 28 av de 54 små oljemaleriene han hadde laget som eksempler for kongen vist i Louvre.
Det denne utstillingen viser er at han ikke bare var en særpreget landskapsmaler innenfor den romantiske tradisjon, men at han også var en pioner innenfor maleteknikker. Hans lange penselstrøk og det at han brukte fingrene for å dra ut malingen foregriper det ekspresjonistiske maleriet, som kom flere tiår etter Balke. Og det at han skrapte i malingen, slik vi tydelig kan se i hans små, svart-hvite malerier av nordlyset, peker fram mot en teknikk Pablo Picasso benyttet. Like vel ble disse malerienes viktighet avvist av en sentral kunsthistoriker så sent som i 2006.
Det har med andre ord tatt ekstremt lang tid før noen har sett hvor tidlig ute Balke var. I denne utstillingen legges det stor vekt på de små maleriene fra hans siste år. De ble malt med en klar sosial hensikt, for at folk flest skulle ha råd til dem. Mange er ekstremt små, helt ned i 8x11 cm, og det er her han er som mest eksperimenterende.
Mange av disse bitte små maleriene er malt med svart på hvit grunning, og han skraper i det svarte for å få det hvite fram. Å redusere kostnadene var én hensikt, men først og fremst viser de en konsentrasjon rundt den maleriske utfordringen som avdekker hans store originalitet.
Balke baserte mesteparten av sin karriere på inntrykkene han fikk på sin store Nord-Norge-reise i 1832. Tidligere var han kjent som maleren som gikk lange turer i norsk natur. Hans malerier av Gaustatoppen, Sarpsfossen og Eidsvollsbygningen regnes som viktige bidrag i nasjonsbyggingen etter 1814. Men det var inntrykkene han fikk sommeren 1832 som skapte kunstneren Peder Balke.
Det at han brukte resten av livet til å kontemplere over og bearbeide skissematerialet fra denne reisen vil i dag gjerne bli karakterisert som en konseptuell tilnærming. Balke var ingen friluftsmaler som malte med staffeli ute i landskapet. Han tok seg store friheter i gjengivelsen av sine motiver, og kjente landskap er knapt til å kjenne igjen. For eksempel var det ikke noe fyrtårn i Vardø i 1832, og hans mest kjente maleri har derfor skiftet navn fra «Vardø fyr» til «Fyr på den norske kyst».
Balkes siste maleri er datert 1880. Da hadde tragediene satt inn. I 1879 brant Balkeby, han ble rammet av slag i 1883, og han døde tynget av gjeld i 1887.
Utstillingen i National Gallery har en meget god logikk i måten den presenterer Balkes livsverk. Endelig har norsk kunst fått en verdig representant med internasjonal betydning fra tida før Edvard Munch. Det er bare å si: Velkommen i det gode selskap, Peder Balke.
Peder Balke-utstillingen i National Gallery i London innledes med fire store malerier av Nordkapp. Dette, som er fra 1845, er det som stemmer best med de forventningene som fantes til en samtidig malekunstner i romantikkens tidsalder. FOTO: NORD-NORSK KUNSTMUSEUM/UTLÅN FRA SPAREBANKSTIFTELSEN DNB
