Kulturlivets pensjonshodepine

- Vi ser at denne utfordringen øker for hvert år og at det legger stadig større press på økonomien. Det haster å få nye ordninger, for pensjonskostnadene spiser av midlene vi har til å produsere teater for, sier direktør for Nationaltheatret, Thomas Gunnerud til Dagsavisen.

Kulturinstitusjonenes pensjonskostnader har gjentatte ganger vært tema de siste årene. Mandag kunne Dagens Nær­ingsliv melde at Den Norske Opera & Balletts pensjonsforpliktelser har økt med 170 millioner kroner i 2013 og nesten har nådd 1,1 milliarder kroner.

Men det er ikke bare Operaen som sliter med pensjonskostnader som stiger.

Brutto pensjonsforpliktelser hos Nationaltheatret er nå på 220 millioner kroner og har dermed vokst nærmere 50 millioner siden august 2013, da E24 skrev at brutto pensjonsforpliktelser for teatret var på 173,6 millioner.

Må spare

Direktør Thomas Gunnerud ved Nationaltheatret peker på lønnsvekst og lav rente i kombinasjon som årsak til det store pensjonsproblemet. For Nationaltheatrets del legger kostnadsøkningen et press på økonomien, som ikke lønns- og prisjusteringen i deres rammetilskudd fra staten kompenserer for.

- De stadig økende pensjonskostnadene gjør at vi må spare og at vi dermed ikke har det samme utgangspunktet for teaterproduksjon som for bare noen år siden, sier han.

Gunnerud påpeker at pensjonsforpliktelsene beregnes ut fra dagens lønns- og rentenivå og framskriver dette i flere tiår.

- Dette bestemmes av forhold utenfor oss, og det fører til at vi får en pensjonspremie i fanget som gir en stadig økende årlig belastning for oss. Operaen har fått noe hjelp til å klare dette, men det har ikke teaterfeltet, sier Gunnerud.

Forhandlinger

Og det er ikke bare Nationaltheatret som kan vise til høye summer:

Det Norske Teatret oppgir at brutto forpliktelser for dem ligger på 230 millioner kroner for 2013. Sammenlignet med tall fra årsmeldingen for 2012 viser det en økning fra omtrent 190 millioner, altså 40 millioner på ett år, ikke langt unna Nationaltheatrets økning.

Trøndelag Teater opplyser at deres brutto pensjonsforpliktelser for 2013 er på over 113 millioner.

Ved Den Nationale Scene i Bergen skal påløpte pensjonsforpliktelser for 2012 være på 105 millioner. Dagsavisen lyktes ikke få tall fra 2013.

- Arbeidsplasser på spill

Rett over påske starter tarifforhandlingene for teatersektoren. Her blir pensjon tema, og det er ingen tid å miste, mener lederen i Norsk teater- og orkesterforening (NTO), Morten Gjelten. NTO representerer arbeidsgiversiden og har blant andre Nationaltheatret, Operaen, Den nasjonale scene, Trøndelag Teater og Det Norske Teatret som medlemmer.

Gjelten forteller at de ytelsesbaserte pensjonsavtalene som de ansatte har i sine tariffavtaler, ikke lenger er bærekraftige for institusjonene, som må sette av mye penger og har fått liten avkastning på grunn av lav rente.

- Noen har ment at dette skal løses når staten og kommunen kommer sammen for å løse ytelsespensjonsproblemet i offentlig sektor. Men tida har løpt fra oss. De store utgiftene blir mye synligere i et selskap som må legge fram en balanse enn i en kommune. Det er omforent enighet om at det står arbeidsplasser og produksjonsmidler på spill, sier Gjelten.

Han mener dessuten at ytelsesordningen, som har rykte på seg for å gi en god pensjon, ikke lenger er så god, etter nye regler om levealdersjustering.

At eldre ansatte kan få pensjonsordningen svekket over natta, avviser han.

- Dette handler om å endre det store bildet. Det finnes mange eksempler på regler som gjør at man unngår den typen ting, sier han.

Vil utsette

Da teaterinstitusjonene har en såkalt ytelsesordning, er det vanskelig for arbeidsgiverne å regne ut hvor mye pensjonen til hver enkelt ansatt vil koste hvert år. Ordningen går ut på at arbeidsgiveren garanterer for en pensjon på et fastsatt nivå. Innskuddsordningen, som vi finner i privat sektor, gir arbeidsgiveren mer forutsigbarhet i beregning av innskudd, men arbeidstakeren vet lite om hva han eller hun ender opp med i pensjon.

Leder Hauk Heyerdahl i Norsk Skuespillerforbund ønsker ikke å forskuttere noe om framtidige forhandlinger. Men han understreker at forbundet er klar over og svært bekymret over kostnadene og at fagforeningene ved teatrene har god dialog med NTO.

- Vi mener allikevel at det foreløpig ikke foreligger et tilfredsstillende alternativ og at problemstillingen bør utsettes til dette foreligger. Ulempen med en innskuddsbasert ordning er at den er markedsstyrt. Gjennom en slik ordning gambler man med de ansattes pensjon. Dette er et spørsmål om hvem det er som skal bære risikoen for det pensjonsnivået som etableres. Arbeidsgiver eller arbeidstaker. Men man kan kanskje finne fram til hybridløsninger som kan bidra til å balansere risikoen, sier Heyerdahl.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no