Kronen på verket for «Kongens nei»

– Dette er en høythengende pris som jeg er svært takknemlig for, sier regissør Erik Poppe.

«Han har skapt en på alle vis selvstendig og kunstnerisk fullendt film med bred publikumsappell, støttet opp av hans sterke kunstneriske visjon», het det i filmkritikerlagets begrunnelse, da regissør Erik Poppe i går ble tildelt kritikerprisen for beste langfilm i 2016 med «Kongens nei». Vinneren er kåret i avstemning blant filmkritikerlagets nærmere 100 medlemmer.

Dagsavisens anmeldelse av «Kongens nei»: En medrivende historietime

Kresent blikk

– Kritikere ser film med et kresent blikk. Dette er ikke en tilfeldig sammensatt jury som varierer fra år til år. Denne prisen er en stor heder, og inspirerende å få. Det lages mye god norsk film for tiden, så kampen er hard, fastslår Erik Poppe.

– Det har vært et godt år for norsk film, og ikke overraskende gikk kritikerpris en til «Kongens nei». Det er en flott utført film, fastslår Karsten Meinich, redaktør for filmtidsskriftet Montages.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Samlet filmår

Filmkritikerlaget delte ut ytterligere to priser i går: Bente Børsum fikk beste fagfunksjon for sin hovedrolle i filmen «Sensommer». Hedersprisen Budbringeren ble tildelt filmviter Anne Gjelsvik, professor ved NTNU, og en av bidragsyterne til Montages.

Parallelt med utdelingen av filmkritikerprisene i går, kom Montages med sine samlede analyser av 2016s norske filmer i bokform. Etter utdelingen var det debatt om filmåret med Montages som medarrangør.

«Kongens nei» ble den mest sette filmen på norske kinoer i 2016, som var et rekordår for norsk film. I går kom også årsrapporten fra Norsk filminstitutt, som konstaterer:

* Det ble satt besøksrekord på kino for norske filmer

* De tre mest sette filmene på kino var alle norske – «Kongens nei» aller øverst, etterfulgt av «Snekker Andersen og julenissen» og «Børning 2»

– Jeg har vært aktivt til stede i diskusjonen om norsk film i snart 15 år, og forskjellen fra tidlig på 2000-tallet til nå er enorm, sier Karsten Meinich.

– Nå begynner både publikum og kritikere å ta det for gitt at kvaliteten på norsk film er høy. På 90-tallet var det langt mellom høydepunktene. Nå kommer det flere høydepunkter i året.

Les også: Publikumsrekord for norsk film

Kinorommet

– «Kongens nei» og flere norske filmer fra 2016 har fremhevet seg i evnen til å nå publikum gjennom sine filmiske kvaliteter. Det er fortellinger som avhenger av kinorommet. Den samme opplevelsen kunne ikke vært skapt av en TV-serie eller av en bok. Margreth Olins «Mannen fra Snåsa» er et annet eksempel, som vi har på omslaget på vår bok om det norske filmåret, sier Meinich.

Boken «Analysen: Norsk film 2016» samler tekstene om fjorårets 26 norske kinofilmer, av en rekke norske filmvitere og filmkritikere publisert fortløpende året gjennom på nettstedet Montages.

Kommentar: Kongens nei, Norges tja

«Impotent masse»

I fjor samlet Montages sine analyser i bokform for første gang, noe som vakte debatt om filmkritikkens tilstand og vilkår. I 2011 skrev Montages-redaktør Meinich at «den samlede norske filmkritikken står som en vag, impotent masse».

– Vi var flere i Montages som mente at norsk filmkritikk holdt et lavt nivå, og at det gjorde det vanskelig for filmkritikken å stille krav til filmskaperne. Men Montages ville ikke bare klage uten å følge opp med handling. Så vi startet prosjektet «Analysen», med filmvitenskapelige gjennomganger av samtlige nye norske kinofilmer, for å bidra til en kultur der norske filmer tas på alvor, sier Meinich.

– Det snakkes veldig mye om besøkstall. Det vi forsøker å gjøre med analysen, boken og debatten er å snakke om hva slags filmer vi lager i Norge, hvordan ser de ut og hva forteller de? sier Meinich.

– Et trekk verd å merke seg fra det norske filmåret 2016 er at det er flere filmer som bæres av eldre mennesker som hovedkarakterer. I både «Mannen fra Snåsa» og «Kongens nei» gis fortellingen autoritet gjennom kameras blikk på en furet, værbitt hovedperson. Og «Sensommer» er et sjeldent tilfelle av at det blir skrevet en god hovedrolle for en eldre kvinnelig skuespiller. Fagprisen fra Norsk Filmkritikerlag til Bente Børsum var fortjent, mener Meinich.

– Det er ikke alt kritikerne skriver som jeg er enig i. Men jeg synes vi har bra nivå på filmkritikerne i Norge. Nå som redaksjonene er under press, må vi passe på at ikke kritikerne forsvinner. De er vesentlige, konstaterer kritikerpris-vinner Erik Poppe.

Les også: Hvis du trodde vi nå vet "alt" om krigen i Norge, tar du feil.

Etterlyser mer filmkritikk i NRK

– Jeg savner at NRK har en sterkere satsing på filmkritikk, sier Montages-redaktør Karsten Meinich.

I høst gikk NRKs mangeårige filmkritiker Einar Guldvog Staalesen av med pensjon. Han har etterlatt seg et tomrom i NRK P2, mener Meinich.

– Det er merkelig at NRK som dominerende medieaktør med store flater både på radio, tv og nett ikke har en tydligere satsing på filmkritikk. «Filmpolitiet» på NRK P3 er et utmerket program med populærkulturell vinkling. Men det er ikke tilstrekkelig, sier Meinich.

Tidligere i år annonserte NRKs kulturredaktør Hege Duckert sin avgang. Nå sender Montages-redaktøren en utfordring til hennes etterfølger:

– Jeg håper en ny kulturredaktør i NRK vil prioritere den gode kritikken og den gode kritiske samtalen i sine sendeflater. Montages og andre uavhengige tidsskrifter jobber nedenfra og opp, vi har ikke samme tilgang til et massepublikum som NRK. Er det noen som er istand til å bidra til å utvikle norsk filmkritikk, er det NRK, sier Meinich.