Kritisk til NFI - nå er NFI-støtten i fare

– Uten støtten fra NFI er det nok kroken på døra. Da vet jeg ikke hvordan Rushprint kan drive videre, sier Kjetil Lismoen, redaktør i film- og TV-bransjebladet Rushprint.

Redaktøren frykter nå for framtida til Rushprint, som driver kritisk journalistikk på norsk film- og TV-bransje, med særlig vekt på Norsk filminstitutt (NFI), som årlig gir utgivelsstøtte til bladet.

Før sommeren varslet NFI nedbemanning og kutt i filmformidlingsmidler som følge av ABE-reformen. Solberg-regjeringens omdiskuterte effektiviseringsreform pålegger statlige institusjoner 0.5 prosent årlige innsparinger i driftsmidler. NFI skal si opp sju ansatte og legge ned eller endre en rekke tilskuddsordninger for å spare fem millioner kroner for 2020.

Les også: MODE STEINKJER - Kuttplanene vil ramme de mest sårbare delene av norsk filmbransje

Kuttene vil blant annet ramme støtten til utgivelse av filmtidsskriftene Montages, Cinema og Rushprint. Det var Rushprint selv som i juni avslørte den interne NFI-listen over kuttforslag. NFI-ledelsen har bekreftet at de publiserte kuttforslagene vurderes gjennomført.

– Dette er en enestående mulighet for NFI til å kvitte seg med en kritisk stemme som har fulgt dem tett i en årrekke. I min tid som redaktør har Rushprint vært NFI-ledelsens argeste kritiker. Vi har både formidlet positivt hva NFI gjør og vært kritiske når det har vært nødvendig, sier Lismoen.

– Hittil har vi opplevd støtten fra NFI som trygg og forutsigbar, fordi vi har regnet med at NFI ser verdien av at noen følger dem kritisk. Nå blir det NFI som avgjør om Rushprint skal kunne fortsette.

– Det er problematisk at et filmtidsskrift som driver kritisk journalistikk på statens forvaltningsorgan for film er avhengig av støtte fra det samme organet, mener Rushprint-redaktøren.

NFI svarer at de forstår Rushprint-redaktørens bekymring (se nederst).

400.000 i støtte

Rushprint mottar for 2019 400.000 kroner i støtte fra NFI under posten «nasjonale profileringstiltak – utgivelser».

Interne dokumenter som Rushprint har publisert lister opp flere forslag til kutt i formidlingstilskudd, bl.a. heter det at «utgivelser kan søke midler hos Kulturrådet».

– NFI vil kvitte seg med sin egen støtteordning for utgivelser, og vil at vi heller skal søke Kulturrådet. Men vi får allerede støtte fra Kulturrådet og kan ikke forvente mer derfra, sier Lismoen.

Rushprint mottar 100.000 i utgivelsesstøtte fra Norsk kulturråd, og 150.000 fra Fritt Ord. Rushprint A/S, som eies av Norsk Filmforbund og Produsentforeningen, hadde samlede inntekter i fjor på 1.5 millioner.

Protester

Kuttforslagene i NFI har vakt sterke protester gjennom sommeren. En rekke bransjeorganisasjoner har samlet seg om et opprop der de ber NFI og Kulturdepartementet revurdere kuttene. De NFI-ansatte har skrevet til Kulturdepartementet og uttrykt bekymring for kuttene og NFIs håndtering av prosessen, meldte Dagens Næringsliv i juli. Bransjerådet for film har tidligere advart Kulturdepartementet mot konsekvensen av kuttene. «Tilskuddsordningene det vurderes å kutte (..) er NFIs kjernevirksomhet og vil, dersom det gjennomføres, ramme film- og TV-bransjen hardt», het det i brevet fra bransjerådet.

Les også: Ber Grande gripe inn i NFI-kutt

– Det er uklart hvordan kuttene vil ramme. Men foreløpig må vi forholde oss til at støtte til Rushprint og andre utgivelser er blant budsjettpostene hvor NFI vil spare inn, sier Lismoen.

Nå går redaktøren i uvisshet om Rushprint vil overleve i 2020. 1. september står fortsatt oppført som søknadsfrist for ordningen Nasjonale profileringstiltak, men Lismoen vet fortsatt ikke om det blir noen midler å søke på.

– Søknadsfristene opprettholdes. Foreløpig vet vi ikke om det er noen pott å søke på for neste år, sier Lismoen.

– Vi vet at det foregår en intern prosess der styre og ledelse har gått inn for kutt som vil kunne ramme Rushprint. Det virker bestemt og klarert med både styre og kulturdepartement. Problemet er at NFI ikke vil uttale seg om dette.

Også Montages har varslet at driften ikke kan opprettholdes uten støtten fra NFI.

Bladet Cinema, tidligere Film & Kino, ved redaktør Geir Kamsvåg forteller at det vil få alvorlige konsekvenser for driften om NFI-støtten forsvinner. Montages og Cinema fikk henholdsvis 380.000 og 150.000 i støtte fra NFI for 2019.

Redaktørene i filmtidsskriftet Montages, som i år fikk Budbringeren-prisen av filmkritikerlaget. Foto: NTB Scanpix

– Vi har sett oss selv som en vaktbikkje i filmbransjen. Nå som kulturjournalistikken bygges ned, er det ikke lenger noen redaksjoner som har kapasitet til å følge filmfeltet kontinuerlig. Vi er den eneste som har utført den oppgaven. Det blir et demokratisk problem om ikke Rushprint lenger kan være et vindu inn i en lukket filmbransje og følge hvordan NFI som utøver av statlig filmpolitikk forvalter over 600 millioner årlig, sier Lismoen.

Rushprint har tidligere ikke gått ut med sin uro for konsekvensene av kuttene for bladets egen del.

– Vi har vært opptatt av å drive journalistikk for å finne ut hvilke kutt NFI planlegger og vise konsekvensene av kuttene for hele filmfeltet. Kuttene i filmformidling vil ramme mange lokale filmtiltak som ikke har samme adgang til offentligheten som et filmtidsskrift. Det ville vært smakløst å fronte vår egen situasjon først, derfor har vi ikke gjort det før nå, sier Lismoen.

– Mange andre kulturinstitusjoner er pålagt samme reform, og har gjennomført kutt ved bl.a. naturlig avgang, uten å gå til nedbemanning. I NFI har man akkumulert et underskudd som plutselig har gjort det nødvendig å ta drastiske grep. Nå må vesentlige deler av filmlivet lide for noe som kunne vært forhindret gjennom bedre planlegging, slik de NFI-ansatte selv har påpekt i kritikken av sin egen ledelse, sier Lismoen.

Filminstituttet svarer: - Forstår Rushprint-redaktørens bekymring

Julie Ova, avdelingsdirektør for formidling i Norsk Filminstitutt, kommenterer Rushprint-redaktørens kritikk slik:
«Rushprint-redaktør Kjetil Lismoens bekymringer knytter seg til den eksterne effekten av en intern omstillingsprosess NFI er i prosess med. Lismoen uttaler seg på bakgrunn av et internt arbeidsdokument fra tidlig i en krevende omstillingsprosess.

Vi har forståelse for at dette kan virke urovekkende, når man ikke kjenner hele bildet og vet hva som blir resultatet av arbeidsprosessen.

Målet med omstillingen er effektivisering og modernisering av NFI. Vi kan forsikre at NFI ser filmtidskriftenes verdi, og at vi er opptatt av at denne typen filmformidling videreføres. Når vi nå gjør endringer internt som på sikt vil få effekt for bransjen, skal vi ha dialog med den delen av bransjen som blir berørt.  Dette har høy prioritet i vår planlegging.
Fortsatt er NFI i en fase der vi jobber med interne prosesser i forbindelse med nedbemanning. Vi er nødt til å gjøre den jobben ferdig før vi kan offentliggjøre hvordan den nye organisasjonen skal se ut, og dermed hvordan NFI vil håndtere de samfunnsoppgaver vi er satt til å forvalte. Det er viktig å påpeke at det er driftsutgiftene til NFI vi ser oss nødt til å redusere i, og at midlene som går til bransjen skal opprettholdes».