Fra barnefestivalen Miniøya i 2010, her med en figur fra Kutoppen i Dyreparken i Kristiansand, som er blant festivalens sponsorer. FOTO: HILDE UNOSEN

Kritiserer Miniøya: - Skjult reklame mot barn

- Skjult reklame, mener LNU. - Øker kommersielt press mot barn, mener Framtiden i våre hender.

- Jeg synes det er trist at Miniøya i så stor grad slipper til kommersielle annonsører som del av programmet.

Dette sier generalsekretær Martin Vonstad Østerdal i landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Blant LNUs arbeidsområder er kommersielt press mot barn og unge, og LNU reagerer nå på programmet for årets Miniøya-festival i Tøyenparken. Miniøya profilerer seg som en musikk- og kulturfestival for barn og voksne. På programmet står artister som deLillos, Bare Egil og Jaga Jazzist. I tillegg har festivalområdet flere scener, boder og tilbud i regi av festivalens nærmere 30 samarbeidspartnere, sponsorer og leverandører.

 

Egne scener

* * Matvarekjeden ICA har eget mattelt med utdeling av smaksprøver.

* * IKEA annonserer i festivalprogrammet med leker og barnemøbler, og er med på utformingen av festivalområdet.

* * Dyreparken i Kristiansand har en egen scene der de presenterer Kardemomme by og annen underholdning fra parkens program.

* * Astrid Lindgrens Verden i Sverige har egen scene med Pippi-show, og annonserer i festivalprogrammet med tilbud på inngang og overnatting.

* * Produktserien Dunderly med bøker, CD-er, spill og leker for barn, har et eget tegnetelt på området.

* * Aspiro/Platekompaniets musikktjeneste Wimp er blant festivalens mange mediepartnere, og lanserer tjenesten MiniWIMP i samarbeid med Miniøya, med tilbud i festivalprogrammet.

 

Omgår forbud

- Dette er et eksempel på at annonsører blir stadig mer kreative i sin omgåelse av forbudet mot reklame rettet mot barn. Gjennom sponsing av en festival får en annonsør presentert sine produkter for barn. At Kristiansand dyrepark har en scene, blir en forlengelse av parken, der parkens innhold presenteres slik at det skal skape ønske om å dra dit, sier LNU-leder Martin Østerdal.

Sponsorvirksomheten gjør at Miniøya er med på å skape kommersielt press mot barn og unge, mener Framtiden i Våre Hender-leder Arild Hermstad.

- Barn utsettes for stadig mer reklame over alt i samfunnet, og selvsagt fungerer også denne reklamen etter hensikten. Det gir mer kjøpepress, og mer press for barna til å henge med i forbrukssamfunnet, enten det er å kjøpe nye leker eller å dra på opplevelsessentre og lignende, sier Arild Hemstad.

 

Får kommunal støtte

Miniøya er et aksjeselskap eid av Øyafestivalen, og mottar i år 450.000 i driftsstøtte fra Oslo kommune, i tillegg til 200.000 fra Norsk kulturråd. Hemstad mener Miniøya dermed må være ekstra påpasselig med kommersielle sponsorer.

- Framtiden i våre hender mener i prinsippet at arrangementer rettet mot barn bør unngå bruk av kommersielle logoer, plakater og utdeling av effekter. Det fins arrangementer som er mer kommersielle enn Miniøya, men denne festivalen blir til med mye offentlige midler og med bruk av offentlige rom. Da mener vi at kravene til eventuelle sponsorer må være at de ikke får bruke logoer og reklamemateriell i tilknytning til arrangementet, sier Hermstad.

Også LNU etterlyser retningslinjer fra kommunen for Miniøyas bruk av offentlig rom. Miniøya får disponere både Tøyenbadet og store deler av Tøyenparken før og under festivalen.

- Det er bra at Oslo kommune legger til rette for kulturaktiviteter for barn. Men når man stiller friareal til disposisjon, bør det være visse standarder for innholdet. Det virker ikke som om Oslo kommune har tenkt igjennom det kommersielle presset som barna på festivalen vil bli utsatt for, sier LNU-leder Martin Østerdal.

 

- Produktplassering

- Miniøya er et godt arrangement i utgangspunktet. Men det blir vanskeligere for foreldre å ta barna med på Miniøya når programmet er så preget av annonsører og produktplassering. Mye av innholdet i programmet er bygd opp rundt at man skal selge noe. Dette er gjennomgående for festivalen. Hvorfor ikke ha et tegnetelt uten noe å selge? Fritegning er fortsatt mulig, påpeker Østerdal.

- Det er stor forskjell på at festival har en sponsor, og at sponsoren tar aktivt del i utforming av programmet, som i dette tilfellet. Det er skjult reklame rettet mot barn, og skaper enda mer kjøpepress. Produktplassering i film og TV er ikke lov, det er behov for en debatt om sponsing og produktplassering på arrangementer som dette, understreker LNU-lederen.

pedersen@dagsavisen.no

 

Undrende til kritikken

– Vi stiller oss spørrende til kommentarene fra LNU og Fremtiden i våre hender, svarer Linn Catrine Lunder, festivalsjef for Miniøya.

– Vi lurer på hvor godt de kjenner til Miniøya og om de har vært på festivalen. Miniøya deler Fremtiden i våre henders bekymring rundt økt kommersielt press i samfunnet, og dette er en av grunnene til at vi har startet Miniøya, understreker Lunder. Hun har svart skriftlig på spørsmål fra Dagsavisen:

– I hvilken grad presenterer IKEA, ICA og WIMP produkter på festivalområdet?

– Vi er veldig bevisste på hvem vi ønsker å samarbeide med, og stiller strenge krav til våre partnere i forhold til at alle skal levere et innhold som samsvarer med Miniøyas verdier og bygger opp om vår kunstneriske profil.

– Hvordan framstår IKEAs logo på festivalområdet?

– Vi er svært restriktive på logoprofilering på festivalområdet. Besøkende på Miniøya har nettopp skrytt av at festivalområdet oppleves som en egen verden, der logoer får minimalt med plass. Alle samarbeidspartnere må bruke våre telt, vi maler skiltene til alle slik at de bygger opp om vår visuelle profil.

– Hvorfor har Miniøya valgt å la Dyreparken og Astrid Lindgrens Verden ha egne innholdsdeler på festivalen?

– Dyreparken og Astrid Lindgrens Verden er på Miniøya fordi de leverer gode kulturopplevelser til både barn og voksne, noe de har gjort gjennom generasjoner. Dyreparken er en viktig aktør i 100 års jubileet til Thorbjørn Egner og vi er stolte over at de har valgt Miniøya som arena for denne markeringen. Vi har lenge ønsket oss besøk fra Astrid Lindgrens Verden, og ble veldig glade da rådet som består av Astrid Lindgrens etterkommere, ønsket at forfatterens univers skulle bli en del av Miniøyas innhold.

– Hvorfor er tegneteltet et «Dunderly tegne- og lesetelt»?

– Interaktivt innhold er en veldig viktig del av Miniøya og dette er noe av det viktigste våre samarbeidspartnere bidrar med. Det er alt ifra teaterskole med Nationaltheatret, sanseverksted med Astrup Fearnley, fotorebus med Preus museum og smakslaboratorium med ICA Eco. I denne sammenheng bidrar Dunderly med tegnetelt hvor det er tegneskole med illustratør Endre Skandfer og forfatter Endre Lund Eriksen. Det er ingen form for salg i noen av våre aktivitetstelt.

– Hvor stor del av Miniøyas budsjett er inntekter fra sponsorer og samarbeidspartnere?

– Ca 25 prosent av inntektene våre kommer fra sponsorer og samarbeidspartnere. Vi er strenge på hvem som får lov til å være samarbeidspartnere og vi takker nei til flere hvert år. Vi har for eksempel vært opptatt av å engasjere barn i den problematikken Fremtiden i våre hender jobber med hver dag. Dette gjør vi med partnere som El: retur, REN, Miljømerket Svanen og Popsenteret med Skrotpop.