Kultur

Kritiserer mengden 1814-utstillinger

Totalt 85.000 tok turen til Nasjonalmuseets fem 1814-utstillinger, og Eidsvoll 1814 melder om 135.000 besøkende. Direktør for KODE i Bergen mener den massive støtten til 1814-markeringene kan føre til en utvanning.

- Det å finne måter å markere 1814 på, har vært en forutsetning for å få støtte i bevilgningsbrevene helt tilbake til 2012, sier direktør for Kunstmuseene i Bergen, KODE, Karin Hindsbo.

Stor interesse

Bare i Oslo og omegn har et titalls museer og institusjoner hatt utstillinger knyttet til 200-årsjubileet for grunnloven. Eidsvoll 1814 er den desidert største satsingen på 200-årsjubileet i år. Der ligger de foreløpige besøkstallene på 135.000.

Astrid Galstad, seksjonsleder for samfunnskontakt til «Eidsvoll 1814», er fornøyd med besøkstallene.

- Vi er mer enn fornøyde! Det er en fantastisk oppslutning om jubileet her på Eidsvoll, det må jeg virkelig si, sier hun.

De som har besøkt Eidsvoll har i stor grad vært skoleklasser og pensjonistgrupper, men Galstad påpeker også at 1814 har vakt interesse blant et bredt utsnitt av befolkningen.

- Jeg vil si at bredden på de besøkende er svært stor. Mer enn tidligere, sier hun.

85.000 besøkende

Også direktør for Nasjonalmuseet, Audun Eckhoff, er fornøyd med interessen for 1814-utstillingene i deres regi. Nasjonalmuseet har ved Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Nasjonalmuseet - Arkitektur og Museet for samtidskunst hatt totalt fem grunnlovsutstillinger.

- Det vi har erfart, er at disse utstillingene er veldig populære. Mer populære blant publikum enn det vi våget å håpe på. Og det gjelder spesielt de utstillingene som har vært i Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet, sier Eckhoff.

Fra 2009 til og med 2013 har det gjennomsnittlige besøkstallet på museene under Nasjonalmuseet ligget på rundt 550.000, mens Nasjonalmuseets foreløpige besøkstall på de fem utstillingene ligger på 85.000. Eckhoff mener det har vært «en utilfredsstilt tørst blant publikum etter levendegjøring av den tidlige norske historien».

- Det er et sterkt kulturhistorisk aspekt ved disse utstillingene som har slått veldig an blant publikum, sier han.

- Halvhjertede prosjekter

Selv om hun ikke tviler på at nordmenn er interesserte i grunnlovshistorie, er Karin Hindsbo, direktør for KODE i Bergen, redd for at det kan gå en viss inflasjon i disse satsingene.

- Vi hadde jo et H.C. Andersen-år i Danmark, og da var det tydelig at hvis man ville ha penger, så skulle man lage noe med H.C. Andersen. Det endte med det ene likegyldige H.C. Andersen-prosjektet etter det andre. Nå er det jo for tidlig å si hvordan det ender med 2014 foreløpig, og det er sikkert mange gode prosjekter ennå, men jeg frykter at det samme kan komme til å gjenta seg her. At mange lager noe mer eller mindre halvhjertet fordi de må.

Hindsbo mener at grunnen til at det har vært så mange utstillinger er fordi det har vært en forventning fra departementet sin side om å markere jubileet for å få støtte.

- Jeg er ikke 100 prosent positiv til å legge slike føringer. Jeg synes det for så vidt er greit å be om å få et tema belyst og gå i dialog med kulturlivet. Men jeg synes det å legge en slik gjennomgående føring for samtlige institusjoner bare gjør at det blir litt kjedelig, det blir så utvannet.

«Mikke Mus»-festivaler

Også rektor ved Markedshøyskolen, Trond Blindheim, mener at selv om 1814-utstillingene har vakt interesse, burde satsingen ha vært mer konsentrert.

- Det er jo typisk norsk, alle skal med. Særlig det som er smått og rart. I stedet for å sentrere seg om noen store ting, satser man i Norge på veldig mye smått. Jeg er tilhenger av at man heller lager noe storslått. Mitt inntrykk er at det fort kan bli litt som med Festival-Norge. Det blir en del sånne puslete «Mikke Mus»-festivaler og alle får litt statsstøtte. Det blir så mye smått og dumt.

Audun Eckhoff synes imidlertid at det er uproblematisk å skulle bidra med fem 1814-utstillinger.

- Det har jo vært diskusjoner om dette, men vi ser ikke noen problemer med det. Det har vært en inspirasjon å jobbe med og dette er jo et materiale som har ligget snublende nær innenfor det vi har ansvaret for. Grunnlovsjubileet omfatter jo det som kan krype og gå av institusjoner i hele landet, og jeg kjenner ikke til tallene fra de ulike stedene, men jeg har inntrykk av at det har vært en veldig stor interesse blant folk for dette prosjektet.

kristin.buvik.sivertsen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen