Erik Poppe har med seg skuespillerne i Utøya-filmen til Berlin, der den fikk en blandet mottakelse etter premierevisningen i går.

Kritikerskepsis til Utøya-filmen

Erik Poppes 22. juli-film fikk en blandet mottakelse i Berlin. Danske Politikens kritiker lurer på hva filmen egentlig vil fortelle.

 

BERLIN (Dagsavisen): – Ser man rent filmatisk på det, er dette ingen stor film.

Det sier filmkritiker i den danske avisa Politiken, Erik Jensen, etter premierevisningen på Erik Poppes «Utøya 22. juli» i går, under Berlin internasjonale Filmfestival.

Dagsavisen anmelder «Utøya 22. juli»: Terningkast 6: En grusomt god film

Applaus og buing

Filmen som på forhånd har fått stor internasjonal interesse og ble presentert i form av en helsvart forside på festivalavisa Screen dagen i forveien, mottok mye applaus. Men det var også tilløp til buing i salen etter pressevisningen mandag. Flere kritikere er delte i sin oppfatning av filmen, blant dem de skandinaviske. Erik Jensen i Politiken spør seg hva filmen egentlig vil fortelle.

– Den er jo så voldsom at den kan gjøre stort inntrykk, men det er ingen historie eller person her som du føler du kommer tett på, eller forstår. Man har stilt inn et kamera på hovedpersonen, og følger hennes overlevelseskamp og jakt etter lillesøsteren. Man kan selvsagt håpe de senere Utøya-filmene skildrer ting bedre, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

72 minutters film

Den danske kritikeren mener likevel det er et viktig poeng i filmen.

– Jeg går ut ifra at det er noe som Poppe vil si, som en kritikk av denne lange debatten omkring det at politiet ikke kom tidsnok til Utøya. Det at det går hele 72 minutter, skutt i «real time», og det er et angrep som sees som et angrep på det norske sivilsamfunnet, på den skandinaviske naivitet, og uskyldighet. Så man sitter der og tenker «kom nå og redd dem, for helvete!». Det er kanskje filmens store poeng. For vil ikke Poppe si noe, gir ikke dette noen mening. Men det er det man sitter igjen med; leksjonen fra Utøya.

For kort tid?

Jensen var selv på Utøya som journalist kort tid etter 22. juli i 2011, og kjente den gang på følelsen som sa at tematikken var noe man skulle la være i fred, og ikke blande seg inn i.

– Det store spørsmålet er om dette er for tett på, om denne filmen er laget for kort tid etter? På en annen side er det interessant å høre hovedrolleinnehaver Andrea Berntzen og andre si at det har gått lang tid, og at hennes generasjon ikke husker alt like godt. Nå har de fått noen bilder på noe som har skjedd. Syv år er faktisk lang tid, og det er nært, tematisk. Hver eneste dag tror jeg folk tenker tanken om at det kan skje et terrorangrep akkurat der de er. Det å få et bilde på den totale paranoiaen, det synes jeg filmen skildrer fint.

– Enormt ladet

Filmkritiker i Svenska Dagbladet, Jan Lumholdt, har også delte meninger om filmen:

– I de sterkeste øyeblikkene kan man nesten kjenne lukten av skrekkslagen pust komme fra lerretet. Men i blant forsvinner den følelsen plutselig, når man i stedet kjenner at det er et manuskript som blander seg inn.

Han merket seg likevel noen svært gode skuespillerprestasjonener, og trakk spesielt frem hovedrolleinnehaver Andrea Berntzen.

– Best er nesten innledningen, der ungdommene står og prater shit og spiser vaffel. Vi er en av dem, og uvitende på vei mot noe ubeskrivelig forferdelig. Også Utøya selv er en enormt ladet karakter, sier han.

Les også: – Jeg syntes det var for tidlig

– Hvem vil se dette?

Ikke alle kritikere har latt seg overbevise om det er et behov for Poppes Utøya-film.

– Du må jo spørre: Hvem vil virkelig gå og se dette? Hvem vil bli sittende gjennom hele filmen? spør den amerikanske filmkritikeren Stephen Schaefer i The Boston Herald.

Han stilte også spørsmålet under pressekonferansen, og lurte på hvordan man skulle markedsføre en slik film.

– Det er et godt spørsmål. Media liker nok ikke det vi gjør, men vi vil forsikre oss om at alt vi gjør, er av respekt for de overlevende og etterlatte. Vi begynner ikke å diskutere filmen før vi har sett den, og diskusjonen er relevant. Dette skal ikke bli en mediehype, lød svaret fra produsent Stein B. Kvae.

Schaefer påpeker den stadig mer universelle tematikken ved Utøya den 22. juli som relevant for flere land enn Skandinavia, og dermed gjør Poppes film attraktiv i flere land.

– Ta bare Florida forrige uke. Dette som skjedde i 2011, kunne like gjerne skjedd i 2018, og hvor som helst i Europa. Vi ser det ekstreme høyre vokse, og det påvirker folk. Påvirker folk gjør presidenten vår også. Dette er tematikk man må forholde seg til, avslutter han.

«Utøya 22. juli» er allerede solgt til en rekke land i forkant av premieren på Berlinalen, blant annet til Latin-Amerika, Kina, Sør-Korea, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia og Portugal, opplyser bransjemagasinet Rushprint.

Les også:  – Han har vist Utøya respekt