Hjemme på Larkollen ved Moss der Jon Michelet bor og arbeider med sitt storslagne romanverk om krigsseilerne. Fjerde bind kommer til høsten. FOTO: MIMSY MØLLER

Krigsseilerne som kom i fengsel

I Jon Michelets kommende krigsseiler-roman havner helten i alliert fengsel. Over 4.000 norske sjøfolk ble dømt av egne domstoler og havnet på svartelister etter krigen, forteller forfatteren.

Kultur

– Domstolene. Svartelistene. Militærfengslene. Dette må fram i lyset. Det er skyggeområder i historien om andre verdenskrig som må løftes fram, fastslår Jon Michelet.

Sist uke skrev han ferdig bind fire i sin romanserie om krigsseilerne. Den er planlagt utgitt i oktober, og har fått tittelen «En sjøens helt: Blodige strender». Michelet opplever nå sitt livs suksess som forfatter, og har hittil solgt nærmere 500.000 til sammen av bøkene om den unge krigsseileren Halvor Skramstad.

Fjerde og nest siste del i serien starter der bind tre sluttet, ved havna i New York april 1942. Handlingen følger seriens hovedperson Halvor Skramstad på to års farefull ferd fram til D-dagen juni 1944.

Underveis opplever han å bli innblandet i slåsskamp, for så å bli dømt av en egen straffedomstol for norske sjøfolk.

– I denne boka skriver jeg om emner som knapt er behandlet i den historiske litteraturen om de norske krigsseilerne. Det er lite kjent at norske myndigheter i 1941 opprettet egne sjøfartsdomstoler. Sjøfolkene kunne få lange fengselsdommer, på opptil et år, uten at de hadde forsvarer, sier Michelet.

LES OGSÅ: Michelet holder stø kurs

Egne domstoler

Sjøfartsdomstolene i Storbritannia ble opprettet av den norske eksilregjeringen i London, med sete i fem britiske havnebyer – Cardiff, London, Liverpool, Newcastle og Glasgow. Her kunne norske sjøfolk dømmes for forseelser i tjeneste. De som ble dømt, havnet på svarteliste, og fikk problemer med å få hyre etter krigen, ifølge Michelet.

Under arbeidet med boka er han blitt overrasket over omfanget av straffeforfølgelser mot mannskap på handelslåten under krigen, og svartelistingen etter krigen.

– Nortraship førte svartelister – såkalt «bad elements list», som omfattet over 4.000 navn på norske seilere som var blitt idømt straff i sjømannsdomstolen. Der kunne du havne for disiplinærforseelser – fyll, slagsmål, forseintkomming – eller aksjoner mot selvsagte ting som dårlige sanitære forhold og dårlige livbåter. Mange av sjøfolkene som havnet på «bad elements»-lista, ble nektet hyre etter krigen, sier Michelet.

– Jeg har for første gang fått tilgang på slike svartelister. Det er skremmende å se hvor lite som skulle til før du ble stemplet som «bad element». Og dette ble holdt hemmelig, sier Michelet.

– Etter krigen ble dette omfattet av taushet. De som ble stilt for domstolene, ville ikke gjøre noe nummer ut av det, de skammet seg kanskje over det de var dømt for. Og de ansvarlige har vel i ettertid sett at dette ikke var noen god rettspraksis.

– I Sjømannsforbundets to store bind om forbundets historie er svartelistene ikke omtalt i det hele tatt. Domstolene og svartelistene er heller ikke nevnt i fembindsverket «Handelsflåten i krig». Det er besynderlig, synes Michelet.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Militærfengsel

Michelet skrev om sjøfartsdomstolene for første gang i 2007, i dokumentarboka «Den siste krigsseiler: Ingvald Wahls historie». Den var basert på nedtegnelsene fra Ingvald Wahls seilaser under krigen, og oppholdet i militærfengselet i Dundee. Nå lar Michelet sin fiktive helt Halvor Skramstad oppleve noe av det samme:

– Min romanhelt Halvor er skytter på norsk handelsskip. Og skytterne var i uniform. De som ble dømt for forseelser i uniform, sonet i det allierte fengslet i Dundee. Der var det taleforbud, røykeforbud og leseforbud. Det satt til enhver tid rundt 60 nordmenn i disse fengslene under krigen – inkludert skyttere i handelsflåten, forteller Michelet.

Mens han har jobbet med romanserien, har Michelet reist landet rundt på bokarrangementer og foreningsmøter. Her har han kommet over store mengder verdifullt materiale om krigsseilerne og historier som utfyller materialet han har jobbet med.

– I en norsk kystby der jeg holdt foredrag, fortalte jeg om svartelistene jeg hadde mottatt. Etter foredraget kom en kvinne bort til meg og fortalte at faren hadde vært krigsseiler, og han hadde aldri skjønt hvorfor han ikke fikk hyre da han kom hjem etter krigen. Hun ba meg se etter i svartelistene jeg hadde tilgang til. Og der sto navnet til faren, forteller Michelet.

LES OGSÅ: Jon Michelet: - Krigsseilerne liker det jeg skriver

En million tegn

Da Michelet hadde satt punktum for manuset sist uke, ble han belønnet med plutselige støt av smerte i håndleddene. Nå går han med støttebandasje, og lurer på om han har fått senebetennelse.

– En slik roman som jeg skriver er jo på over en million tegn. Så bare det å taste inn alt er stort arbeid. Til sammen har jeg vel skrevet fem millioner tegn nå, sier Michelet. Når håndleddet har fått hvile, tar han fatt på femte og siste bind. Det skal følge Halvor Skramstad gjennom den allierte invasjonen i Frankrike, hjem til Norge etter krigen, og fram til Høyesterett i 1954. Der led krigsseilerne sitt mest forsmedelige tap.

– Høyesteretts behandling av Nortraships hemmelige fond i 1954 var der krigsseilerne virkelig ble knust. Etter det gikk krigsseilerforeningene i oppløsning. Måten den norske staten knekte krigsseilerne på, var helt rå, sier Michelet.

– Flere har skrevet og sagt til meg at de er engstelige for hvordan det skal gå med Halvor. Det er jeg også. Vi får se. Han vil få det jævla tøft når han kommer hjem til Norge.

 

Historikere: – Blanke felt

– Dette er et viktig stoff, og her er materiale både for romanforfattere og historikere, sier historiker Guri Hjeltnes som var en av forfatterne for fembinds verket «Handelsflåten i krig 1939-45», utgitt 1992-1997. Hun bekrefter at sjøfartsdomstoler, svartelister og allierte fengsler ikke ble omtalt her.

– «Handelsflåten i krig» var et pionerarbeid som brettet ut et nytt, stort lerret om Nortraship, store og små fortellinger om skip og sjøfolk, økonomi, sosialhistorie, sjøfartshistorie og 2. verdenskrigshistorie, hvor det løpende ble ordnet kilder mens forfatterne var i arbeid. En lang rekke sakprosa-, roman- og krimbøker har nytt godt av stoffet som ble gravd fram og presentert i disse bøkene. At det gjenstår blanke felt er selvsagt, understreker Hjeltnes.

Historiker Finn Olstad skrev første bind av Norsk Sjømannsforbunds historie i 2006, «Vår skjebne i vår hånd», som omhandler perioden 1910-1960.

– Mitt bind av Norsk sjømannsforbunds historie behandler over 50 år med dramatiske begivenheter og et stort omfang av temaer. Noe må bli liggende i skyggen, påpeker Olstad.

– Jeg gikk ikke inn på domstolene og Nortraships forhold til dem. De dukket ikke opp som problemområde i Sjømannsforbundets kildemateriale. Siden er det kommet fram nytt materiale. Det er bra at Michelet trekker dette fram.

 

Flere blindsoner

Etter at han tok initiativet til å dokumentere utenlandske krigsseilere på norske skip, etterlyser Michelet mer forskning på familiene som ble hjemme.

Forfatter Jon Michelets romanprosjekt om krigsseilerne har nå resultert i et forskningsprosjekt om utenlandske sjøfolk som omkom på norske skip.

Sist uke utkom boka «De var også krigsseilere: Omkomne utenlandske sjøfolk på norske skip under andre verdenskrig», av historiker Bjørn Tore Rosendahl ved Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. Stiftelsen Arkivet er et senter for historieformidling om krigen, med særlig vekt på krigsseilerhistorien. Boka er utgitt med støtte fra Norsk Rederiforbund.

Minneprotokoll

Etter suksessen med de første «En sjøens helt»-bøkene ble Jon Michelet i 2013 invitert til å holde offisielle 8. mai-tale ved Krigsseilermonumentet på Bygdøy. Da foreslo han å opprette en offisiell minneprotokoll over utenlandske sjøfolk som døde i norsk tjeneste under krigen. Stiftelsen Arkivet og Rederiforbundet videreførte prosjektet med å dokumentere de utenlandske sjøfolkene med navn og bilde. Rosendahl har utarbeidet listen over 952 utenlandske sjøfolk som omkom på norske skip under krigen. Den nest største gruppen var fra Kina.

– Nå ser vi at også kineserne begynner å bry seg om sine sjøfolk som omkom under krigen. Det vil bli opprettet et eget museum i Kina, og Stiftelsen Arkivet er invitert til å være med, forteller Michelet.

Familiene hjemme

Boka forteller om mange enkeltskjebner – som den nygifte 20-årige messepiken Norma Nergaard, den første amerikanske kvinnen som falt under andre verdenskrig. Hun tok hyre på et norsk skip for å være sammen med sin norske ektemann, sensommeren 1940. Skipet ble torpedert i februar 1941, og hele mannskapet omkom.

Michelet har skrevet etterord i boka, hvor han oppfordrer krigshistorikere til å ta fatt på et nytt felt: Opplevelsene til koner, barn og familier av krigsseilerne som satt hjemme i uvisshet i fem år mens verdenskrigen raste.

– Der ligger det et enormt materiale og venter på for den rette historiker: Hvordan de som var hjemme greide seg gjennom fravær og uvisshet. Det er relevant for vår tid, med kriger som splitter familier, sier Michelet.

– De utenlandske sjøfolkene og de hjemmeværende sjømannsfamiliene tilhører også disse blindsonene i krigshistorien som vi ikke har belyst nok.