Krigens drama i fredelige Stockholm

KUNST

«Bilden av krig»

Bonniers konsthall, Stockholm

Til 14. januar 2018

STOCKHOLM (Dagsavisen): Jeg har ikke glemt terroristene som har drept uskyldige mennesker i Stockholm sentrum de senere årene. Men selv om politiets tilstedeværelse merkes mer nå enn før, oppleves Stockholm fortsatt som en fredelig by. Og når solen titter frem en vakker høstdag kan en kunstrunde bli riktig hyggelig. I Bonniers konsthall skinner solen gjennom vinduene i den modernistiske paviljongen, men inne i utstillingen er det et visuelt interessant og idemessig utfordrende alvor som preger kunsten.

Kunsthallen er finansiert av Bonnier-familien som eier Sveriges og Nordens største forlagshus, inkludert et tredvetalls selskaper i Norge. Det moderne glassbygget ligger like bortenfor Centralstasjonen, ved siden av konsernets ruvende høyhus i gul tegl. Forlagshuset har alltid hatt øynene rettet utover, og symbolikken fra jernbanesporene utenfor vinduene understreker det ytterligere: I kunsthallen knytter de forbindelser til både den hjemlige og internasjonale kunstverdenen. Det blir spesielt tydelig i «Bilder av krig», en sterk utstilling som i sitt billedmateriale hovedsakelig henter motiver fra fjerne konflikter som Istanbul, Rwanda, Sør-Afrika og Vietnam.

Selv om krigene som behandles i kunsten kan være langt borte, er billedmaterialet nært nok. Det er vanskelig å gå uberørt gjennom utstillingen. Her settes lokale erfaringer – i betydningen svenske/nordiske og europeiske/vestlige – sammen med virkelighetsbeskrivelser fra fjerntliggende land. Det blir veldig direkte og svært sterkt når Martha Rosler monterer reportasjebilder fra Vietnamkrigen og Irakkrigen (seriene ble laget i periodene 1967–72 og 2004–8) – inn i bilder av velstående amerikaneres private hjem, hentet fra magasinet «House Beautiful». Kontrasten er påtagelig og svært virkningsfull. serien av collager heter «House Beautiful: Bringing the war home», og den fyller en hel vegg. Selv om det er mange bilder er det de enkelte skjebnene og deres ulike uttrykk for fortvilelse og urett som biter seg fast.

Denne individualiseringen av opplevde skjebner er kanskje ikke helt etter hensikten, for denne utstillingen har et mer overordnet siktemål. Kuratoren ønsker å peke på krigsbildenes dualitet. På den ene siden kan de vekke medfølelse med ofrene. Ulykken er at det motsatte like gjerne kan skje, at bildene utløser en apatisk likegyldighet der vi som oversvømmes av bilder tenker at dette kan jeg ikke gjøre noe med like vel. Håpet er at vi havner et sted midt i mellom, der vi forstår de strukturelle og politiske grunnene som utløser og begrunner krig.

Martha Roslers collager må sees i sammenheng med en mer lokal kommentar til Vietnamkrigen, Gerhard Nordströms «Utflykt i det gröna» fra 1970. Det viser en svensk familie som har piknik i det grønne. Midt på lerretet er det montert en gullramme rundt familieidyllen med medelsvensonbilen – en Volvo – i bakgrunnen. Men utenfor billedrammen, i gresset i utkanten av det store maleriet, ligger en gruppe vietnamesere, livløse etter et dødelig luftangrep. Det er nesten så du ser for deg kamphelikoptrene fra Per Kleivas «Amerikanske sommefugler» fly bort i det fjerne, men her er det bare de døde kroppene som bryter idyllen.

Per Kleivas krigskunst ville passet bra i utstillingen. Grafikken ble laget i 1971, men både Kleiva, Rosler og Nordström blir «slått» av Kjartan Slettemark. Han viste sitt berømte Vietnam-bilde utenfor Stortinget allerede i 1965. Men selv om disse bildene for så vidt, (og i hvert fall for en nordmann) representerer et savn i utstillingen, kan vi ikke klage. For en sentralt montert billedserie er laget av Gavin Jantjes, kjent som nylig pensjonert seniorkurator ved Nasjonalmuseet og tidligere kunstnerisk leder ved Henie Onstad kunstsenter. Han har en fortid som kunstner, og i senere år har han tatt opp penselen igjen. Kommende uke åpner han utstilling i Oslo Kunstforening.

Les også:Flott kunst uten retning

I 1974 var han fortsatt Syd-Afrikansk statsborger, og serien «En sydafrikansk färgbok» tar for seg apartheidregimets segregeringspolitikk. Med utgangspunkt i sitt eget identitetskort lager han et slående uttrykk for hvordan den rasistiske ideologien grep inn i hvert enkelt individs identitet. Begrepet «farge» får en overskridende funksjon som identitets- og overgrepsmetafor, men også som en visuell markør i et visuelt sett komplekst, vakkert verk.

Det er ikke bare historiske bilder i utstillingen. Den retter også oppmerksomheten mot nyere konflikter, som demonstrasjonene mot regjeringen i Tyrkia og krigen i Ukraina. Selv om vi ser flere bilder i høyere oppløsning i dag enn vi gjorde på 60- og 70-tallet, er effekten av å få krigen inn i hverdagen den samme. En effektfull «behind-the-scenes-video fra nyhetsstudioet til den svenske almenkringkasteren SVT setter vår konsumpsjon av nyheter i perspektiv. Hva er det vi blir presentert for, og hva er det vi tror på?

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Når du beveger deg ut i hverdagen igjen har du fått med deg mye å tenke på. Ikke langt unna Bonniers konsthall ligger gallerigaten Hudviksvallsgatan, der syv av Sveriges beste, private gallerier ligger samlet. Stockholm har også galleriklynger på Karlavägen og på Söder, mens museene er mer spredt. Moderna museet er alltid verdt et besøk. Samlingen er imponerende og byr på internasjonale navn i en parademarsj av kjente verk. Nå forbereder de en stor utstilling som setter den svenske kunstneren Öyvind Fahlström inn i en internasjonal sammenheng. På Fotografiska åpner de «Høstsalongen» kommende uke, og det er fortsatt noen uker igjen av den fascinerende hverdagsfotoutstillingen «Last Night in Sweden»

Den dokumenterer Sverige med bred vinkel som en reaksjon på president Trumps famøse uttalelse tidligere i år, der han refererte til en hendelse som skulle ha skjedd «Last Night in Sweden».

Hvis du vil ha en skikkelig Stockholm-opplevelse er en tur ut i skjærgården alltid verdt å få med seg. I sommersesongen kan du ta båt ut til Artipelag, et ganske nytt kunstmuseum ute på Värmdö. Resten av året tar det 25 minutter med buss. Søndag er siste dag for en utsøkt vakker og lavmælt utstilling med den britiske keramikeren Edmund de Waal og italieneren Morandi. Fra 27. oktober viser de den sprelske duoen Bigert & Bergström, som også er kjent fra Norge. De visualiserer klimaspørsmålet med verk fra sin 30-årige produksjon. Det tør jeg love blir både morsomt og interessant.