Krever 125.000 for misbruk av «Skrik»

Det svenske selskapet Live It Experiences selger gavekort til opplevelser som helikopterturer og spabehandlinger. Ved juletider i fjor kjørte de en reklamekampanje på Stockholms T-bane med en manipulert versjon av Edvards Munchs «Skrik» som blikkfang. Påmontert en nisselue og med Stockholms skyline som bakgrunn skulle svenskene la seg friste til å kjøpe et gavekort for på denne måten å kvitte seg med «julklappsångest». Også Leonardo da Vincis «Mona Lisa» var med i kampanjen.

Alvorlig sak

Det var den svenske opphavsrettsorganisasjonen for bildekunstnere som oppdaget misbruket. De mener saken er spesielt alvorlig fordi Munch-bildet var manipulert og fordi det ble brukt i en reklamekampanje, som fortsatt ligger ute på YouTube. Etter flere mislykkede forsøk på å komme til enighet, gikk Bildkonst Upphovsrätt i Sverige (BUS) i går til søksmål, med krav om 125.000 svenske kroner i erstatning.

- Live It hevder at bildet må vurderes som et selvstendig kunstverk. Det er en innstilling som vi ikke kan akseptere, sier jurist Erik Forslund i BUS til Dagsavisen.

BUS har klarert søksmålet med sin søsterorganisasjon BONO i Norge. De har på sin side innhentet tillatelse fra Munch-museet og Munch-Ellingsen-gruppen, som representerer Munchs etterkommere.

- Det er ikke så mange slike saker vi opplever, men det kunne godt vært flere. Jeg synes vi ser mye stygg bruk av Munchs kunst som vi ikke har godkjent, særlig internasjonalt, sier Elisabeth Munch-Ellingsen, tippoldebarn til Edvard Munchs onkel Petter Andreas Munch.

Ikke allemannseie

- Som et av verdens mest kjente og reproduserte kunstverk er det kanskje mange som tror at «Skrik» er allemannseie?

- Ja, men det ligger i lovverket at det er feil. All gjenbruk av Munchs kunst er det vi som må godkjenne på forhånd, sier hun.

Men fra 1. januar 2015 vil det nærmest bli fritt fram å bruke Munchs kunst. Opphavsretten utløper 70 år etter kunstnerens død, som i Munchs tilfelle inntraff 23. januar 1944. Men fortsatt vil gjenbruk som er krenkende for opphavsmannen og hans familie være forbudt.

- Man kan fortsatt ikke bruke kunsten hans til hva som helst. Når noen bruker «Skrik» på dildoer er det ikke så kult for oss, sier Munch-Ellingsen.

jonas.braekke@dagsavisen.no