KUNST
Joan Jonas: «Glacier»
Kunsthall Svalbard,
Longyearbyen, 7/2-20/9
Av Lars Elton
LONGYEARBYEN (Dagsavisen): Fredag åpnet Nordnorsk kunstmuseums nye filial, Kunsthall Svalbard, med Dronningen og kulturministeren til stede. Museet har for tiden stor suksess med presentasjonen av Peder Balke i National Gallery i London, og filialen på Svalbard er del av en offensiv strategi. Åpningen har også stor symbolsk betydning som en markering av Norges suverenitet på Svalbard og som et uttrykk for en ekspansiv politikk i nordområdene. Men er det riktig å åpne med såpass avansert kunst i et samfunn med cirka 2000 innbyggere?
Joan Jonas regnes som en av pionerene innen video- og performancekunst. Til tross for sin alder – hun er født i 1936 – plasseres hun fortsatt i toppsjiktet av det internasjonale kunstfeltet. Hun har vært aktiv siden 1960-tallet, og hennes tverrfaglige innstilling har gitt henne innpass i ulike miljøer – hun har blant annet trent dans i to år med den verdensberømte koreografen Trisha Brown. I 2012 deltok Jonas på Documenta 13 i Kassel. Til sommeren er hun USAs representant ved Biennalen i Venezia, og kunstneren har så mye å gjøre at hun ikke hadde tid til å komme til åpningen på Svalbard.
Valget av Jonas som åpningsutstiller skyldes at hun er veldig opptatt av polare områder. I videoverket «Volcano Saga» fra 1989 viste Jonas sin fascinasjon for kreftene i det arktiske landskapet, noe hun viderefører i Svalbard-utstillingens hovedverk, videoen «Glacier» (2010). Det er flere tilknytningspunkter som gjør kunsten aktuell på Svalbard. Den nyere videoen «Reanimation» (2012) er filmet delvis i Lofoten, og lydsporet har joik av Ánde Somby. I tillegg vises en av hennes «ice drawings» og tre tegninger av fjell, enkle strektegninger på sort eller hvit bakgrunn. Hvordan hun bruker bilder som underlag for å tegne fjellene vises i videoene, og der inngår de i et mangfoldig uttrykk der gjenbruk av eldre materiale, dobbelteksponeringer, tegning og manipulering av tekst og ulike materialer er viktige elementer.
Nordnorsk kunstmuseum har stor tillit til kunstpublikummet i Longyearbyen. Joan Jonas’ kunst er ikke lett tilgjengelig, men motstanden som ligger i «Glacier»s visuelle fortelling snus fort til fascinasjon for den som er litt tålmodig. Like fullt er det grunn til å spørre om ikke dette blir for avansert for et publikum som har Kåre Tveters poetiske gjengivelser av det polare lyset som standard? Tveter er i hvert fall det mest avanserte (permanent viste) kunstuttrykket i det kommunalt drevne Galleri Svalbard.
Svaret på spørsmålet må bli delt. Ja, fordi det i et lite samfunn kan være relativt liten forståelse for avanserte kunstuttrykk. Nei, fordi en stor del av befolkningen har høy utdannelse, og fordi et bredt kulturtilbud er en viktig del av tilbudet til de rundt 100 000 turistene som kommer til Svalbard hvert år. Flotte Svalbard Museum, som er vertskap for kunsthallen, hadde 42 000 besøkende i fjor, og besøkstallet stiger hvert år.
Like viktig som å betjene turistene er kunsthallens strategiske betydning. Etableringen skal følges av et residensprogram, noe som også er viktig. Dragkampen om nordområdene har eskalert de senere årene. Derfor var det kanskje ingen tilfeldighet at både Dronningen, kulturministeren, sysselmannen og Svalbards ordfører var til stede for å åpne kunsthallen? Statsråd Thorhild Widvey ser kunsthallen som et virkemiddel for å styrke regionene.
Kunsthallen er kommet i stand ved en ekstrabevilgning fra Kulturdepartementet på 2,4 millioner kroner. I og med at kunsthallen er innlosjert i et lokale hos Svalbard Museum, er installasjonskostnadene små. Kunstneren skal selvfølgelig ha et honorar («Glacier» er innkjøpt av museet), og det går noen hundre tusen til husleie. Føyer vi til kostnadene ved å bringe mange prominente mennesker til åpning runder vi antakelig millionen. Men det er grunn til å spørre hva resten av pengene skal gå til?
Bevilgningen kan synes unødvendig høy, blant annet fordi kunsthallen kun viser denne ene utstillingen i år. Det skyldes dels at Joan Jonas skal ha en performance i juni, men da er det fortsatt tre måneder igjen før Svalbard museum selv overtar lokalet i tre måneder. Det burde da være mulig å få stablet en utstilling til på beina før sommeren? Kunsthallen ligger i et flott, moderne bygg (2005) tegnet av Jarmund/Vigsnæs arkitekter. Omgivelsene er riktige for en kunsthall for samtidskunst. Men rommet byr på utfordringer, med skjeve vinkler, trekledde vegger og skråstilte vinduer. Like fullt er det blitt en flott utstilling som tross sitt beskjedne format vokser jo lengre tid du bruker der.