Krangler om kravene

- Vi har ulike prioriteringer, og fant ikke en felles plattform, sier forhandlingsleder for YS, Pål Arnesen.

Allerede første dag ved forhandlingsbordet i går ble det klart at det ikke bare er uenigheter i tarifforhandlingene mellom staten og de statsansatte, men også mellom partene på samme side av forhandlingsbordet.

For første gang på ti år har nemlig ikke LO, YS og Unio klart å enes om et felles krav i møte med staten. LO og Unio har presentert den samme kravlista, mens YS har valgt å stå utenfor.

Arnesen mener at det ikke ligger noen dramatikk i valget om å stå på egne bein, og mener uenighetene kun dreier seg om detaljer.

- Blir dere ikke en svakere forhandlingspart om dere er splittet?

- Nei, det tror jeg ikke. Vi har hatt samme felles prinsipper i bånn i 10 år, og det endrer seg ikke dramatisk i løpet av disse vårukene.

Uenigheten dreier seg i stor grad om at grupper i YS ønsker å flytte en større del av forhandlingene ut lokalt.

Lønn lokalt

Om ikke det var nok, går den fjerde arbeidstakerparten, Akademikerne, inn for å fjerne sentrale lønnsforhandlinger, noe de andre partene har motsatt seg.

- Vi ønsker at de sentrale partene skal framforhandle den totale økonomiske rammen og sosiale bestemmelser som pensjon og permisjon. Det bør være likt for alle. Men når det er gjort mener vi at all økonomi bør sendes til virksomhetene. Vi mener at man lokalt er i bedre stand til å målrette økonomien enn vi fem rundt et bord i Oslo er, sier forhandlingsleder for Akademikerne, Rikke Ringsrød.

Det mener derimot LO at er uaktuelt. De har nå gjort det til sin hovedsak ved forhandlingsbordet å unngå at Akademikernes forslag slipper gjennom.

- Vårt viktigste krav er at størstepartene av pengene vi får til rådighet blir fordelt sentralt, sier forhandlingsleder Tone Rønholdtangen.

- Forslaget er et helt nytt forhandlingssystem med lokal lønnsdannelse som ligger nært privat sektor. Der går nok hovedskillet mellom Akademikerne og oss. Vi ønsker ikke et nytt system. Systemet i dag er fleksibelt og godt nok, sier forhandlingsleder for Unio, Sigrid Lem.

Krevende

Selv om arbeidstakerorganisasjonene er splittet er ikke forhandlingsleder for Staten, Merethe Foss, sikker på at det gjør jobben hennes så mye enklere.

- Jeg tror dette blir krevende uansett. Alle hovedsammenslutningene har medlemmer de ønsker å ivareta, og de representerer ulike ansatte. Uansett om de organiserer seg som to eller tre blir det krevende forhandlinger, sier Foss.

Hun legger til at det viktigste for staten i forhandlingene blir å rekruttere og beholde gode medarbeidere i staten.

- Vi ser for oss at vi kan gjøre det ved å belønne kompetanse. Det skal lønne seg med utdanning, og det er viktig for arbeidsgiverne i lokale virksomheter at de kan føre lokale forhandlinger for å rekruttere gode medarbeidere.

- Støtter dere kravet til Akademikerne?

- Det er et krav som må tas på lik linje med alle andre. Det blir eventuelt et forhandlingstema.

stian.fyen@dagsavisen.no