Krangel etter katastrofe-støtte

Filmprosjektene «Inferno i Nordsjøen» og «Kielland» fikk begge avslag på produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt (NFI) sist uke. Produsentene Filmkameratene og Paradox har begge utviklet sine filmprosjekter om Nordsjø-ulykker, mens både NFI og produsentene Fantefilm holdt hemmelig at «Prosjekt X» dreide seg om en katastrofefilm fra Nordsjøen.

To ganger i året deler NFI ut millionstøtte i den såkalte markedsordningen. Her blir filmene vurdert etter hvor stort publikumspotensial de antas å ha.

I andre tildelingsrunde for 2018 ble Fantefilms «Prosjekt X» tildelt 15 millioner i støtte etter markedsvurderingen. Det eneste som ble gjort kjent var at prosjektet var en ny film fra produsentene Fantefilm, som tidligere har stått bak bl.a. katastrofefilmene «Bølgen» og «Skjelvet».

«Produsentene ønsker ikke på dette tidspunkt å gå i detaljer i handlingen til den nye filmen, men lover en ny spektakulær storslagen og dramatisk film» het det i pressemeldingen fra NFI 14. september 2018.

Klagde to dager etter

14. august i år offentliggjorde Fantefilm at det såkalte «Prosjekt X» var en katastrofefilm om oljeeventyret i Nordsjøen. Tittelen er «Nordsjøen» og plakaten viser en oljeplattform i brann.

Saken fortsetter under bildet. 

Slik ser plakaten for den nye Nordsjøen-filmen ut. 

To dager etter sendte Filmkameratene gjennom advokatfirmaet Bull brev til NFI der de ber om redegjørelse for saksbehandlingen av sitt prosjekt «Inferno i Nordsjøen».

Produsent John M. Jacobsen bekrefter overfor Dagsavisen at kravet om redegjørelse henger sammen med «Prosjekt X»-støtten.

– Jeg ønsker ikke å kommentere dette ytterligere. Vi har bedt om en redegjørelse fra filminstituttet og imøteser deres svar, sier John M. Jacobsen.

Saken fortsetter under bildet. 

John M. Jacobsen står bak filmer som «Veiviseren» og «Børning». Foto: NTB Scanpix

Han er en av Norges mest erfarne filmprodusenter og har stått bak norske kassasuksesser i over 35 år, fra «Veiviseren» til «Børning»-filmene.

NFI har avslått innsyn i brevet fra Filmkameratenes advokat.

Allerede i november 2018 søkte Filmkameratene NFI om støtte etter markedsordningen for «Inferno i Nordsjøen». Filmkameratene fikk avslag i tildelingsrunden som ble kunngjort i februar 2019. Tildelingene for årets andre runde på markedsordningen ble offentliggjort sist uke. Både «Kielland» og «Inferno i Nordsjøen» hadde søkt, og begge fikk avslag.

Les også: Kielland-ulykken granskes: –  Viktig for alle som aldri fikk pappaen sin hjem igjen

«Alexander Kielland»-film

I 2018 fikk Paradox manusstøtte til en spillefilm om «Alexander Kielland»-ulykken, med Roar Uthaug («Bølgen», «Tomb Raider») som regissør. Prosjektet fikk utviklingsstøtte på 450.000 fra NFI tidligere i år.

Saken fortsetter under bildet. 

Den veltede boreplattformen «Alexander Kielland», 1980. Foto: NTB Scanpix

Produsent Stein B. Kvae i Paradox reagerer sterkt på hemmeligholdet rundt Fantefilms «Prosjekt X».

– Om det stemmer at det såkalte «Prosjekt X» ikke handler om noe som faktisk har skjedd, er jeg mildest talt overrasket. Jeg har hele tiden trodd at dette prosjektet ble hemmeligholdt av hensyn til en tredjepart. Jeg vet ikke helt hva produsenten i så fall har hatt å tjene på det, men det er opplagt at dette er et grep som enten må stoppes eller vil skape presedens, kommenterer Stein B. Kvae.

– For Filmkameratene, som har hatt et lignende prosjekt, er det ikke tvil om at de kunne ha prioritert sine penger annerledes om de visste, og at de kan ha en sak mot staten, mener Kvae, som understreker:

– Vi har utviklet et prosjekt om Norges største, virkelige katastrofe i Nordsjøen, Alexander Kielland-ulykken. Og med en av Norges beste regissører, Roar Uthaug. Dette er en helt annen type film, og dermed er heller ikke «Prosjekt X» så relevant for oss.

Holdt hemmelig «Mordene i Kongo»

Da produsentene Friland fikk NFI-støtte til sin spillefilm om French/Moland-saken, «Mordene i Kongo» (2018), ble informasjon om prosjektet og innspillingen hemmeligholdt av produsent og NFI av hensyn til den pågående saken. Filmen verserte likevel i NFIs postjournaler under titler som «Et mord i Kongo» eller «EMK».

For 2019 deler NFI ut 44 millioner kroner gjennom ordningen for støtte etter markedsvurdering. Fire filmer fikk støtte i fjor og fire i år.

De to filmprosjektene som fikk støtte i denne runden var «Stiklestad – Sagaen om Olav den hellige» (Storm Films) og «Folk og røvere i Kardemomme by» (Qvisten Animasjon).

Les også: Skrev manus - trakk seg fra filmen om French-Moland-saken

NFI vil endre praksis

Norsk Filminstitutt vil endre praksis og kreve handlingsreferat for offentliggjøring fra produsenter som får støtte.
«Vi ser at det her har oppstått en uheldig situasjon. Vi vil etterkomme ønsket om en redegjørelse. Vi forstår behovet for å tydeliggjøre NFIs praksis på dette området, men dette vil ikke få noen konsekvens i relasjon til tilskuddet eller runden i markedsordningen», kommenterer Lars Løge, avdelingsdirektør for utvikling og produksjon i Norsk Filminstitutt, via e-post.

Saken fortsetter under bildet. 

Lars Løge, avdelingsdirektør Norsk filminstitutt. Foto: NFI

«NFI offentliggjør alle tildelinger av produksjonstilskudd, vanligvis samme dag som vedtaksmøtet avholdes. Da oppgis som regel tilskuddssum, tittel eller arbeidstittel, produksjonsselskap, produsent, regissør og manusforfatter. Som hovedregel publiserer vi også et kort synopsis/handlingsreferat, da i samarbeid med produsent. Ikke alle prosjekter har endelig tittel på søknadstidspunktet, og i dette tilfellet var «Prosjekt X» arbeidstittel, som da ble publisert av NFI. Etter ønske fra produsenten ble detaljer om innholdet i filmen ikke publisert. Det foreligger ikke informasjon som tilsier at informasjonen om denne produksjonen skulle være unntatt offentlighet. I denne saken etterkom vi imidlertid produsentens ønske om å gi begrenset informasjon om innholdet i filmen ved publiseringen av tilskuddet. Vi ser at denne praksisen kan være problematisk. Derfor vil vi ha en gjennomgang av vår praksis basert på den henvendelsen vi har mottatt i denne saken. NFI ønsker å praktisere åpenhet rundt våre tildelinger», understreker Lars Løge.

«Vi vil nå vil stramme inn på denne praksisen, og ønsker om hemmelighold av innhold må begrunnes ut fra unntak i offentlighetsloven».

«I framtiden vil vi kreve et kort synopsis for alle prosjekter som mottar produksjonstilskudd fra NFI. Dette vil publiseres med mindre informasjonen er unntatt offentlighet. NFI skal som statlig forvaltningsorgan gjøre informasjon om våre tilskudd tilgjengelig, og fordi et prosjekts innhold er en vesentlig del av et vedtak, ønsker vi å opplyse om dette. Dette arbeidet må av forretningsmessige hensyn fortsatt skje i samarbeid med produsent», skriver Lars Løge.

Saken fortsetter under bildet. 

Martin Sundland, Fantefilm. Foto: NTB Scanpix

Les også: Hun blir filmbransjens mektigste (+)

Produsenten: – Vil ikke stå i veien for hverandre

«Det er ikke et nytt fenomen i norsk film at prosjekter med tilsynelatende likheter i både tematikk, handling og tittel utvikles mer eller mindre samtidig hos de ulike produksjonsselskapene» kommenterer produsent Martin Sundland i Fantefilm.

«Vi har likevel forståelse for at to av våre kollegaer kan synes det er utfordrende at Fantefilm skal i gang med en ny katastrofefilm fra Nordsjøen, sett i lys av at de har prosjekter som også har handling lagt til dette havområdet. Det er på ingen måte vårt mandat å snakke om handlingen til våre kollegers prosjekter, men slik vi har forstått det, står ikke disse prosjektene nødvendigvis i veien for hverandre».

«Vi er glade for at NFI har støttet oss i vårt ønske om ro til lansering og videre utvikling av vår tredje store katastrofefilm. Hva gjelder detaljene rundt filmens handling og dens lanseringsstrategi håper vi på forståelse for at dette ikke er noe vi ønsker å diskutere offentlig. Vi er nå midt i arbeidet og vil naturlig nok ikke fortelle detaljer på nåværende tidspunkt», svarer Sundland til Dagsavisen.