Kultur

Koreanerne kommer

Koreansk litteratur oversettes og leses som aldri før i Vesten. Målet er Nobelprisen til en koreansk forfatter.

Bilde 1 av 3

For et par uker siden ble den sørkoreanske forfatteren Han Kang (45) tildelt den prestisjetunge litteraturprisen Man Booker International Prize 2016 for romanen som på engelsk heter «The Vegetarian». Den kommer på norsk våren 2018, mens romanen «Human Acts» av samme kvinne kommer på norsk våren 2017. Begge bøkene har vært kontroversielle i Sør-Korea, men kritikerroste utenfor forfatterens hjemland.

«Human Acts» handler om et studentopprør og påfølgende massakre i byen Gwangju i 1980, mens «The Vegetarian» handler om en kvinne som slutter å spise kjøtt, noe som fører til krise i familien. «En uforglemmelig sterk og original roman, lyrisk og gjennomtrengende», sa Man Booker-prisens juryleder, som kunne legge til at juryen var enstemmig. «Tildelingen av den internasjonale Man Booker-prisen befester Han Kang som en særdeles viktig stemme i den samtidige verdenslitteraturen», skriver hennes norske forlag Pax i sin pressemelding.

Dermed har Han Kang oppnådd en enda større ære enn Shin Kyung-sook (53), som i 2012 ble første koreaner, og første kvinne, som vant Man Asian Literary Prize, for romanen «Ta vare på mamma». Fortellingen om en gammel, dement mor som kommer bort fra familien sin på T-banen i Seoul er ifølge Wikipedia Sør-Koreas mest solgte bok noensinne. Den kom på norsk i 2008.

Trenden i klar. Stadig flere koreanske bøker oversettes til vestlige språk, inkludert norsk. Da Litteraturfestivalen på Lillehammer for bare fire år siden presenterte den aldrende koreanske poeten Ko Un (82), påpekte de i programmet sitt at Sør-Korea er «et land vi hører lite om. Koreansk litteratur er også lite kjent her hjemme». Og hadde rimelig rett i det, selv om for eksempel den nevnte «Ta vare på mamma» allerede hadde funnet en rimelig stor leserskare her hjemme.

Men nå er Sør-Korea i vinden, på norsk og særlig på engelsk. Siden 1996, da det statlige «Instituttet for oversettelse av koreanske litteratur» ble etablert, har sørkoreanske myndigheter satser bevisst på litteratureksport. I 2005 lykkes Sør-Korea i å bli hovedland på bokmessa i Frankfurt, som er verdens største og viktigste i sitt slag. I 2014 var Sør-Korea hovedland på bokmessa i London, og i mars i år på tilsvarende messe i Paris. På disse bokmessene møtes forlag fra hele verden, inkludert Norge, for å kjøpe og selge utgivelsesrettigheter.

Ifølge en artikkel i magasinet The New Yorker i januar, har sørkoreanske myndigheter – oversettelsesinstituttet er en underavdeling av kulturdepartementet – en uttalt plan om at en av landets forfattere skal oppnå Nobelprisen i litteratur. Nabolandene Japan og Kina har allerede flere hver, Sør-Korea så langt innen. Poeten Ko Un, som altså gjestet Lillehammer i 2012, har lenge figurert på bookingmakernes lister, men så langt ikke fått prisen. I hjemlandet er han uansett lite lest.

Det er en annen mann, Hwang Sok-Yong (73). Hans svært leseverdige roman «Prinsesse Bari» kom på norsk i 2015. Den gir et interessant innblikk i nordkoreansk historie, og i en flyktnings skjebne, samtidig som den gir vestlige lesere en liten smak av en kanskje fremmed type åndetro. Som Shin Kyong-sooks bøker, er den ofte svært poetiske teksten godt og levende oversatt til norsk av Jarne Byhre, som også har oversatt en rekke andre koreanske forfattere til norsk.

Størst suksess internasjonalt har imidlertid altså de sørkoreanske kvinnene, særlig Shin Kyong-sook og Han Kang. For et land der kvinner som skrev bøker inntil nylig ble titulert med en nedvurderende tittel som betyr noe slikt som «dameforfatter», mens kun menn ble kalt «forfatter» med en respektfylt endelse på ordet, er det litt av en overgang. I et blogginnlegg på Los Angeles Review of Books skriver den amerikanske koreanskprofessoren Charles Montgomery at disse såkalte «dameforfatterne» oftere står for en type individualistisk, karakterdreven type fortelling som vestlige lesere liker og forstår langt bedre enn tradisjonell, mannlig koreansk fortellerkunst, som ofte har vært mer filosofisk, og mer fokusert på historiske krefter utenfor hovedpersonens kontroll. Også kvinnene skriver om historiens påvirkning på mennesker, men fokuset deres ligger mer på hovedpersonenes psykologiske og praktiske respons på denne påvirkningen, slik den oftest gjør også i vestlig litteratur, sier Montgomery.

Nobelpris eller ikke – et lands litteratur gir ofte et spennende innblikk i dets kultur. Basert på de engelskspråklige anmeldernes begeistring for Han Kangs «The Vegetarian», er det bare å glede seg til både den og «Human Acts» kommer på norsk.

Mer fra Dagsavisen