Kultur

– Konsertavlysninger var normalen

At hiphop-artister har større risiko for å avlyse konserter enn andre artister er ikke ukjent i konsertbransjen. Men det var verre sent på 90-tallet.

Hvor ofte har du kjøpt billett til en hiphop-konsert og opplevd at den plutselig ble avlyst, og så trukket litt på skuldra og tenkt at det var ikke så overraskende?

Heller ikke denne sommeren har vært forskånet for avlysninger fra hiphop-artistenes side. Det toppet seg da verdensstjernen A$AP Rocky ble fengslet i Stockholm etter et gateslagsmål. Han sitter fortsatt i svensk varetekt, noe som har fått ham til å måtte avlyse store deler av festivalturneen sin, deriblant Kadetten i Sandvika.

Da hadde allerede de amerikanske rapperne Chance The Rapper og Ski Mask the Slump God allerede avlyst sine konsertopptredener på Kadetten.

Lavere terskel

For et par dager siden avlyste nok en verdensstjerne, Travis Scott, sin konsert samme dag som han skulle opptre i Finland, til sterke reaksjoner blant fansen. En kjapp telefon til Stavernfestivalen før avisen gikk i trykken, kunne bekrefte at han var på plass på festivalen han headlinet i går, men at man aldri kan vite med artister. Lil Skies hadde allerede avlyst konserten sin på samme festival.

Avlysning på konsertdagen ble det også fra Talib Kweli i fjor høst da han skulle gjeste John Dee. Grunnen var at det norske svartmetall-bandet Taake skulle spille på Rockefeller senere året etter, og hadde blitt beskyldt for å være nazister ved flere tilfeller, etter at vokalisten malte et hakekors på brystet før en konsert i 2007.

Angivelig skal Kweli i stedet ha brukt konsertkvelden på å krangle med norske rappere på Twitter.

– Vi ser at terskelen for å kansellere konserter er lavere blant internasjonale hiphop-artister enn i andre musikksjangere. Det er synd, fordi hiphop er større og viktigere enn noen gang, og artistene selger stadig flere billetter, sier Rune Valle Tangen, pr- og markedsansvarlig ved Rockefeller i Oslo.

Fenomenet er på ingen måte ukjent for bookingsjef på Blå, Sten Ove Toft:

– Azealia Banks er den drøyeste. Hun har avlyst så mange ganger at det er på grensa til et kunstprosjekt.

Nas var kjent for å avlyse konserter, men også han har begynt å dukke opp på sine egne konserter i Europa. Her fra Roskilde i 2017. FOTO: MODE STEINKJER

Nas var kjent for å avlyse konserter, men også han har begynt å dukke opp på sine egne konserter i Europa. Her fra Roskilde i 2017. Foto: Mode Steinkjer

Avlysninger normalen

Men det var faktisk verre før.

– Det som slår meg er at de som klager over avlysninger i dag, de gikk ikke på konserter på 90-tallet. Vi som gjorde det var vant med at konsertavlysninger var normalen, og ble vel oppriktig overraska når det faktisk sto noen på scenen.

Musikkanmelder og forfatter av bøkene «Hiphop-hoder» og «Nye Hiphop-hoder», Øyvind Holen, husker denne perioden godt.

– Tidlig på 90-tallet begynte vi å få bra hiphop-konserter i Oslo. Men det var jo også et nytt fenomen for bransjen, sier han.

Mange skulle prøve og feile på bookingfronten. Det gjorde de med mange paddeflate fall: Det kom en bølge av avlysninger Holen husker spesielt.

– Nas avlyste gang på gang. Rockefeller var vel hardest rammet midt på 90-tallet. Der kunne man ikke helt stole på bookingen.

Holen gikk også glipp av Beastie Boys på Hultsfred i 1995, da de avlyste. Han fikk aldri sett dem live.

Les også: Cardi B rev opp gresset på Kadetten 

###
Cardi B kom på Kadetten, men måtte avlyse sitt forrige Norgesbesøk på grunn av fødsel. Foto: Ida Madsen Hestman

Skapte opptøyer

– Men min personlig bitreste avlysning var Wu-Tang Clan på Roskilde i ’97.

Wu-Tang Clan hadde begynt å slåss på flyplassen i New York før avreisen til Roskilde-festivalen. De skulle etter planen til Kalvøya samme helg. Gruppa dukket ikke opp noen av stedene. Det gjorde heller ikke Ol’ Dirty Bastard på Rockefeller. Og heller ikke Snoop Dogg da han hadde sin «No Limit»-turné. Det husker rapperen Joddski – Jørgen Nordeng, svært godt. Han opplevde noe han beskriver som flere «riots» i Torggata, da avlysningene kom tett.

Hans første rap-konsert var på Rockefeller i 1993, med MC Ren fra NWA, og Comptons Most Wanted – bortsett fra at MC Ren selv ikke dukka opp.

– De som avlyste på den tida, var enten veldig useriøse folk som hadde fått sin første platekontrakt og ikke visste hva de skulle gjøre, eller var store stjerner. Men slik er det også i dag, sier han.

– Artister av stor størrelse kan fort finne ut at «nei, jeg skal bare konsentrere meg om å lage album i stedet». Akkurat det der, det skjer like mye i dag. Men i dag er det omtrent aldri avlysninger av hiphop-konserter på Rockefeller.

Risikosport

At avlysningene i stor grad gjelder amerikanske rappere som er på vei opp, eller de helt store stjernene, er Holen enig i.

– Det har alltid føltes som risikosport å booke de største og nyeste hiphop-artistene. Tradisjonelt sett har de nye store stjernene prioritert hjemmemarkedet i USA. Da er det fort at en TV-opptreden eller andre ting blir viktigere, mener Holen.

– Men det handler litt om hvilke artister man booker. Det er ikke alltid nødvendigvis fordi det er hiphop i seg selv, at det er en risiko. For å kjøre safe booking, har mange kjørt på med konserter for retromarkedet. De artistene har vært mer avhengige av det europeiske markedet, mens med de store stjernene har det vært mye som kommer i veien hele tida. De opererer gjerne med store klausuler i sine bookingavtaler. I år var det Wu-Tang Clan som måtte steppe inn da Chance The Rapper avlyste Roskilde.

Men det er vanskelig å si noe om en hel kultur, mener Holen.

– For det er så mange grunner som ligger bak hvorfor de avlyser. Det er vel også en gruppe artister som er litt mer utsatt for lovens harde hånd. Jeg tror ikke tollerne er like strenge med rockerne. Samtidig, er ikke de gamle rockerne så dumme at de blir tatt med ting på grensa, så det slår begge veier. Er det noe man kan kritisere hiphop for, er det å ha litt slækkere arbeidsholdning enn andre.

«Lok» er som kjent det femte hiphop-elementet, mens idealet i rocken er at man alltid kommer på scenen. Er det to i publikum, så spiller man alltid. Konsertformatet har kanskje ikke vært like viktig i hiphop.

Les også: «Flere har for lengst bevist at norske hiphop-artister er mer enn gode nok»

###
Travis Scott Avlyste nylig en konsert i Finland, samme dag som han skulle spille. Foto: Helle Arensbak/ Scanpix

Trøblete booking

«Lok» har det også vært rundt booking. En grunn til bookingtrøbbel, spesielt i starten og midten av 90-tallet, kunne være selve prosessen. Det kjenner også Jørgen Nordeng seg igjen i, som selv har booket mange artister tidligere:

– I forkant av rap-turneer var det før slik at man kunne få tilbud fra tre forskjellige agenter. Det var mange mellomledd der ikke alle var superseriøse.

Å booke uten å ha flere mellomledd i prosessen var et must, naturligvis, og også sånn Nordeng selv begynte å operere.

– Jeg har hatt veldig lite uflaks med bookinger, faktisk. Jeg booker en masse jamaicanere som folk kanskje skulle tro var flittige avlysere, men det har gått bra, stort sett. Det har vært et par avlysninger, men da har det vært snakk om visum-trøbbel. Og det skjer jo med mange rappere: Folk med jamaicansk pass eller rulleblad som ikke får til å reise ut, forteller han.

– Men som artist selv har jeg nesten aldri avlyst noe i det hele tatt. Ever. Steigen [Joddskis dj, journ.anm.] har stått på scena med dobbeltsidig lungebetennelse og gispa blod, skryter rap-veteranen.

Proffere bransje

At flere rappere i dag ser ut til å stille opp på konsertene sine, mener Nordeng også skyldes at norske konsertarrangører har blitt mer proffe.

– Management rundt hiphop-artister var tidligere kompiser av kompiser og sånn. Den biten har blitt proffere. Samtidig har live-biten bare blitt viktigere. Konserter er en mye mer verdifull inntektskilde i dag, enn platesalg, sier artisten.

– Det overraska meg på Kadetten i år, at mange av de unge nyere artistene som Lil Baby og J.I.D de tok jo livejobben seriøst, rett og slett. Og Travis Scott har gjort noen av de mest spektakulære showene som er gjort. Cardi B hadde jo en reell grunn til å avlyse Norgesopptredenen sin i fjor, hun fikk jo unge.

Holdningsendring

Holen er ikke uenig:

– Nå går det stort sett på skinner. Med tanke på at Wu-Tang Clan mer eller mindre gikk i oppløsning i 1997, ble jeg genuint nesten rørt av å se de sammen igjen i år, da de spilte i Spektrum. Og Cardi B kom på Kadetten. Migos og Young Thug kom på Øya i 2017. Lil Pump har blitt norgesvenn. Det er konserter med artister i en sånn skala man forventet ikke kom til å skje før. Det har vært en holdningsendring. Det som har skjedd med A$AP Rocky og som førte til hans avlysninger vil jeg si er en uheldig hendelse.

Det konkrete veiskillet mener Holen er november 2015, da Rockefeller booket den første Rae Sremmurd-konserten.

– Det var da nåtida kom til Rockefeller. Deretter kom det flere i en ny generasjon amerikanske rapartister, Alt fra Lil Mosey til Suicide boys. Det har vært et generasjonsskifte på de bookingene der. De kom jo!

Det er sannsynligvis også snakk om honorarer av en helt annen størrelse for rapartister som spiller i Europa i dag, tror Holen.

– Tidligere var det i hovedsak entusiaster som booket, og de var mer avhengig av nisje. Det samme gjaldt reggae og dancehall, at bookerne var som regel mer entusiaster enn businessfolk. Jeg tror ikke de tjente noe særlig på det, heller.

«Nå kommer de!»

Holen mener hiphop-scenen har hatt og stadig har et takknemlig publikum. Folk som blir oppriktig glade når artistene først kommer.

– Det ligger i ryggraden, den forventninga om en avlysning. Da det ble klart at Cardi B skulle komme til Kadetten i år, var jeg likevel usikker. Men man gikk jo med trua.

Tilbake til 1990-tallet var det fortsatt platesalget som var viktigst, og ikke konserter i Europa, om man var en amerikansk rapper. Men frustrerte rap-fans skulle etter hvert lære seg en metode for å kunne anslå hvorvidt en artist kom eller ikke:

– Det var å se etter hvem som sto for bookingen. Da Tornado Booking og Quality Time, og spesielt Fredrik Knagenhjelm begynte å booke i andre halvdel av 90-tallet og tidlig på 2000-tallet, da føltes det som et veiskille: «Nå kommer de!» forteller Holen.

Jørgen Nordeng gikk for samme metode:

– Hvis jeg så at Fredrik hadde booka, så visste jeg at det ikke var masse «via-via»-bookinger. Det Fredrik gjorde på den tida var også å booke mindre artister på mindre venues, og det var mer trygt, forteller han.

Men Fredrik Knagenhjelm selv er – ironisk nok i denne sammenheng – klin umulig å få tak i for en kommentar. Vi booka en telefonavtale, men han svarte aldri. Plutselige avlysninger er kanskje ingen overraskelse i denne bransjen, heller.

Mer fra Dagsavisen