Konkurs etter Kulturråd-gjeld

«Fortellingen om vår snarlige død er avlyst», konstaterte forlagssjef Jens Harald Eilertsen, sommeren 2014, i et debattinnlegg i avisen Nordlys. Nå har Margbok slått seg selv konkurs. En av de største kreditorene er Norsk kulturråd.

24. februar sendte Norsk kulturråd brev med varsel om tvangsinndrivelse av et krav på 547.686. Fristen for betaling var to uker. Dermed begjærte Margbok oppbud, og 2. mars ble det åpnet konkurs. Nå er Norsk kulturråd blitt kreditor i et konkursbo.

Også i 2014 skyldte Margbok over en halv million kroner til Kulturrådet, i manglende tilbakebetaling av støtte for nullede bøker. Da ble gjelden gjort opp. Så fortsatte det Tromsø-baserte forlaget å utgi bøker som ble nullet, mens Kulturrådet forsøkte å få tilbake pengene sine.

– Vi har fått vite gjennom offentlig kunngjøring at Margbok har begjært oppbud. Vi har sent purringer og prøvd å få kontakt med dem de siste ukene, men ikke hørt noe fra dem, konstaterer Arne Vestbø, leder for litteraturseksjonen i Norsk kulturråd.

– Vi fulgte prosessen helt til tvangsfordring. Neste steg var å overdra kravet til namsmannen. Så kom beskjeden om konkurs. Vi har tidligere vært borti forlag som har hatt problemer med å betale tilbake, men det har aldri før gått så langt.

Les også: Fikk verken prispenger eller kontrakt

Ba om mer penger

Siden starten i 2007 har Margbok gitt ut en rekke bøker av forfattere fra hele landet. Våren 2014 skrev Dagsavisen om hvordan Margbok hadde opparbeidet seg gjeld til Kulturrådet, og unnlatt å betale kontraktsfestet honorar til flere forfattere. Forfatterforeningen reagerte på at Margbok fortsatte å gi ut bøker, uten å ha gjort opp for tidligere utgivelser.

– Vi hadde en dialog i 2014, da de gjorde opp for seg. Da er det synd at samme situasjon oppstår igjen, sier Arne Vestbø.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nullet flere bøker

Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur fungerer slik at et forlag får utbetalt støtte ved utgivelse. I Margboks tilfelle rundt 150.000 kroner per bok, med 60.000 kroner øremerket forfatterhonorar. Deretter går bøkene gjennom Kulturrådets fagutvalg som vurderer om bøkene holder tilstrekkelig litterær kvalitet.

Hvis boken blir såkalt «nullet», må forlaget betale tilbake midlene fra innkjøpsordningen. Det er et fåtall av utgivelser som blir nullet.

I 2014 meldte Margbok opp fire titler til innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for voksne, bare en av dem ble innkjøpt.

I 2015 meldte Margbok opp fem titler. Tre av dem ble nullet, samtlige lyrikksamlinger, ved vedtak i juni. Da ble også nullingen av en roman fra 2014 opprettholdt i Kulturrådets ankenemnd. Til sammen utgjorde dette et krav på 547.000 kroner. Margbok svarte med å kreve utbetalt støttemidler for nye bøker, for å betale tilbake kravet for tidligere utgivelser. Kulturrådet avviste dette med henvisning til regelverket. «Dette er siste gang Kulturrådet kan bli med på en ordning der utestående krav blir betalt med nye penger fra Kulturrådets side», påpekte Kulturrådet i juni 2015.

Les også: Skylder Kulturrådet en halv million

Litteraturhus feilet

Til avisene Nordlys og iTromsø har Margbok-sjef Eilertsen forklart konkursen med at forlaget hadde investert i prosjektet Kulturhus Nord, som strandet i 2014, etter at søknader om offentlig støtte ble avslått. I disse oppslagene ble Kulturrådets krav ikke nevnt.

– Vi kan ikke ta hensyn til et forlags økonomi. At de gikk inn i et litteraturhusprosjekt, får de selv ta risikoen for. Penger fra innkjøpsordningen skal ikke blandes inn i det, understreker Arne Vestbø.

Utenom Kulturrådet og forlagets bankforbindelse, har også en rekke forfattere har meldt inn royalties-krav til boet. Det opplyser bobestyrer Kjersti Holum Karlstrøm.

«Inntekter uteble, og da ble det vanskelig å betjene gjelden i selskapet, herunder at selskapet ikke fikk betalt for det arbeid og initiativ som ble lagt ned i prosjekt «Litteraturhuset nord», forklarer Karlstrøm i e-post til Dagsavisen.

Les også: Nekter å svare om Margbok

– De har drevet uetisk

– Hvordan kunne Kulturrådet la dette gå så langt, spør forfatter.

– Dette er hårreisende, mener Lajla Elisabet Lorentzen om Margbok-konkursen. Hun Forfatterforeningen om manglende utbetalinger fra Margbok, etter at hun debuterte på forlaget med den kritikerroste romanen «Setningsskade» (2013). Dagsavisen og flere andre aviser omtalte saken hennes i 2014.

– Det er trist å se at dette skjer igjen. Det vekker vonde minner for meg personlig, og jeg føler med de involverte forfatterne. Nå må Kulturrådet se på rutinene sine. Dette er et forlag som gang på gang har brutt Kulturrådets regler. Da burde Kulturrådet holdt pengene tilbake. Isteden har de fått sjanse etter sjanse. Hvordan går det an? Når et forlag driver uetisk på denne måten, er det da statens oppgave å fortsette å gi dem penger til å drive videre? Med slik praksis svekkes den offentlige tilliten til Kulturrådets innkjøpsordning, og det er svært beklagelig.

Forlags­sjef slår tilbake

Margbok-sjefen skylder på Oslo-dominans i litteraturbransjen.

– Lajla Lorentzen kan si hva hun vil. Hun har fått pengene sine, kommenterer forlagssjef Jens Harald Eilertsen til Dagsavisen.

Han er både daglig leder og styreleder i Margbok A/S. Han forklarer konkursen slik:

– Vi hadde ganske enkelt ikke penger til å betale regningene.

Eilertsen avviser at konkursen hadde noe med kravet fra Kulturrådet å gjøre.

– Dette hadde vi bestemt for lenge siden, i oktober-november. Når vi ikke lenger fikk kassakreditt, prøvde vi gjennom høsten å få til en løsning med banken, men det gikk ikke, og ingen var interessert i å overta, sier Eilertsen.

Han påpeker at forlaget gikk med overskudd i 2014, og var i ferd med å legge om produksjonen til e-bøker.

– Dagsavisen er bare interessert i oss når det går dårlig. Jeg taper personlig halvannen million kroner på dette.

– Hele den norske litteraturbransjen er konsentrert i en sirkel rundt Stortinget. Alle de store forlagene, bokhandlerkjedene, forfatterforeningen, Kulturrådet og innkjøpsordningen. Alle medlemmene i Kulturrådets vurderingsutvalg kommer innenfor samme lille krets i Oslo. Det er ingen som vil kjøpe inn litteratur fra et lite forlag i nord, for da har de ikke noe å skryte av på Litteraturhuset. I 2010 og 2011 fikk vi kjøpt inn alle bøkene våre, i 2012 70-80 prosent. Etter 2012 fikk vi nullet omtrent alt, og vi fikk nullet noen bøker halvannet år etter at de ble utgitt. Vi satser og gir ut ny litteratur, men det er umulig å drive med sånn risiko.

– For hver bok er 60.000 av utbetalingen fra innkjøpsordningen øremerket forfatterhonorar. Er dette blitt utbetalt til forfatterne?

– Vi betalte ut så lenge vi hadde penger. Så stoppet banken kassakreditten. Vi har bøker på lager for 1.9 millioner kroner. Det var beløpet banken inngikk kreditt for. Vi var ikke forberedt på at den plutselig skulle ta slutt.

– Ditt forlag Margbok skyldte kulturrådet over 547.000 ved konkursen. Hva har du tenkt å gjøre med det?

– Jeg har ikke tenkt å gjøre noen ting. Bestyrelsen av boet er overtatt av advokatfirmaet Steenstrup. De får fordele verdiene, sier Eilertsen.