Kultur

Kommunistene under krigen: – De var mer enn bare sabotører

Kommunistene i motstandsbevegelsen var mest kjent for sine sabotasjeaksjoner. Men deres bidrag til Norges frihetskamp var større enn det, mener historiker Terje Halvorsen. Nå hedrer han foreldrene sine og deres generasjon motstandsfolk med ny bok.

Stockholm, 8. mai 1945: En liten norsk gutt på snart fem år er ute og leker. Han kom hit til Sverige som flyktning sammen med moren, som i likhet med mannen, faren og de åtte søsknene var aktiv i den kommunistiske motstandsbevegelsen i Norge. Plutselig kommer ei lita svensk jente bort til gutten. Hun gir ham en god klem, og sier høytidelig: «Nu är det fred!». Slik fikk Terje Halvorsen vite at krigen var slutt.

Vil hedre de som kjempet

75 år senere er Terje Halvorsen (74) professor emeritus i historie ved Høgskolen i Innlandet og har bak seg en lang akademisk karriere. Han har skrevet en rekke bøker og vitenskapelige arbeider om særlig arbeiderbevegelsens historie, men også om krigen.

– Men dette er nok den boka som har betydd aller mest for meg. Med den vil jeg hedre foreldrene mine og de som kjempet, sier Halvorsen om den nye boka si. Den har tittelen: «Fordømt, forfulgt og fortiet. Historien om den kommunistiske motstanden i Norge 1940–1945».

Tidlig start

Dette skal være den første faglige og samlede framstillingen av de norske kommunistenes virksomhet under krigen. Tittelen spiller på at kommunistene ble forfulgt av Gestapo, fordømt av Hjemmefronten, og så fortiet etter krigen. Norges Kommunistiske Parti (NKP) var det første politiske partiet nazistene forbød etter okkupasjonene. NKP begynte også tidlig med motstandskamp og illegale aviser. I tre år var kommunistene alene om å organisere sabotasje og agitere for motstand på hjemlig grunn, skriver Halvorsen, som har arbeidet med materialet til boka siden 70-tallet, jevnlig avbrutt av undervisning og andre prosjekter.

Konflikt

Kommunistene var i konflikt med Hjemmefronten om strategi og metode i kampen mot okkupasjonsmakten. Fordi kommunistene satte i verk spektakulære sabotasjeaksjoner, ble de fordømt av Hjemmefronten som «uansvarlige». Først på slutten av krigen begynte også Hjemmefronten med sabotasje. Ikke lenge etter freden kom i 1945, oppstod  den kalde krigen mellom øst og vest. Alle kommunister i Vesten, også de norske,  ble sett på med mistenksomhet.

– Dermed ble kommunistenes innsats under krigen fortiet og nærmest ikke nevnt i den tradisjonelle krigshistorien, sier Halvorsen.

Illegale aviser

I tiårene som har gått siden, har kommunistenes innsats blitt trukket mer fram i lyset. Det har blant annet blitt skrevet mye om Osvald-gruppa. Men Halvorsens nye og sentrale poeng i boka er at kommunistene var så mye mer enn sabotasje, og at de var aktive mens den omstridte ikkeangrepspakten mellom Hitler-Tyskland og Sovjetunionen gjaldt fram til 1941.

Les også intervju med den avdøde Osvald-veteranen Harry Sønsterød: «Jeg fyrte av et par salutter»

– De var mer enn bare sabotører. Kommunistene drev de største illegale avisene. De organiserte også fluktruter for norske jøder og andre flyktninger, forteller Halvorsen, som i boka særlig trekker fram kvinnenes innsats. En av disse kvinnene var hans mor, Fanny.

Mor på Grini

Fanny var datter av typografen Frantz Frantzen Eidsvold på Manglerud i Oslo, som var 76 år gammel da Norge ble invadert. Men både han og hans ni barn ble aktive i kampen mot okkupasjonsmakten. Hans datter Fanny ble arrestert i 1942, ble mishandlet og satt som gissel for på Grini for sin ettersøkte ektemann Roald (senere sentral i NKP og så SV). I 1943 ble Fanny løslatt, og i februar 1944 tok hun med seg sin 3 år gamle sønn Terje og flyktet til Sverige.

– Det var nok min første og eneste motstandshandling! sier Halvorsen.

– Jeg har noen minner fra flukten. Jeg husker kjøring i en lastebil med presenning, og en tur på slede gjennom dyp snø.

Men best husker han tida i Sverige, og den lille lekekameraten som sa: «Nu är det fred».

Les også: Koronatilpasset markering av 75-årsdagen for frigjøringen

Mer fra Dagsavisen